Tanker om Narkotika og gruppepress

    - Dato:
  • 23.09.2012
  • - Klokken:
  • 02:39
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0

De fleste som kjenner meg vet at jeg er en person som hater narkotika og virkelig er imot det. Heldigvis er det noe alle hittil har respektert og godtatt.
Det er en del r siden jeg tok det valget jeg gjorde angende narkotika. Det se hvordan det delegger liv og familier , det er vondt se p. S for noen r siden s tok jeg valget om melde meg inn i UMN ( ungdom mot narkotika) . Jeg meldte meg ut igjen ved en senere anledning , men angrer litt p det. Men det at jeg ikke lenger er medlem der endrer ikke mitt syn p Narkotika. Jeg hater det virkelig.

Som mange kanskje vet s er det som regel mye aktivitet med narkotika i bygder. Det er mange som prver det og gjerne s er gruppepresset i vennegjenger ganske stort. Noe som er ganske skummelt tenke p. At dersom man ikke gjr som de andre i gjengen s er man en pyse og man er ikke bra nok. Snn var det ikke nr jeg vokste opp, men jeg vet at det er snn n. Noe jeg heller ikke liker. Liksom, hva er poenget med presse vennene dine til ta et valg de kanskje ikke vil ta?

Men poenget mitt var at p bygda s kjenner alle alle. Alle vet hvem alle er. Noe som gjr at rykter sprer seg fort og familien fr vite det veldig fort om noe skjer. Det kan jo vre greit til tider men ikke alltid. Men at det er snn p bygda gjr jo at man fort finner ut hvem man kan stole p , hvem som er venner, hvem man m unng, hvem som bruker narkotika, hvem som bare slss. Og det er ofte en hard realitet og finne ut alt det der. Kanskje har du noen du trodde var gode venner , men som plutselig viser seg bruke narkotika. Det er ikke gy.

Samtidig s fler jeg at jeg har sett lite av narkotika. Jeg har bevist tatt avstand fra de jeg vet bruker det eller har brukt det. Derfor ser jeg lite av det. Jeg har sett de nr jeg har vrt i store byer, men ikke tenkt s mye over det. Fr n.

N nr jeg bor i Kristiansand s legger jeg mye mer merke til hvordan ting foregr i store byer. Og det er ikke alt jeg liker. Enkelte ting synes jeg er ganske skummelt tenke p. Det at man p hvert gatehjrne ser tiggere. Det at man mange steder ser rusmisbrukere som selger magasiner. Ja , de prver jo f livet p rett kjl og det str det respekt av. At de faktisk gjr et forsk.
Men s er det igjen det at de man mter, de som er p sin egen alder , der har 90% av ungdommer prvd narkotika en eller flere ganger . Og for meg som tidligere har tatt s avstand fra alt som har med det gjre til n bli kjent med folk som helt pent og rlig forteller meg at ja , de har prvd det og det s og s mange ganger. Jeg synes det er skummelt tenke p.

Skummelt tenke p hvor sinnsykt lett det er f tak i og hvor sinnsykt mange som faktisk prver. Det skal jo ogs sies at dersom noen av de jeg har blitt kjent med n hadde brukt noen form for narkotika s hadde jeg kuttet all kontakt. Men heldigvis s har de jeg har blitt kjent med bare prvd noen f ganger fr de har kuttet det fullstendig ut.

Jeg skjnner enda ikke hva som fr folk til faktisk begynne med noe snt. Hva er det som fr folk til konsekvent delegge kropp, liv , vennskap og familier for et stoff som koster mye penger? Jeg skjnner det ikke. Det gjr jo ikke noe bra med deg og det koster en god del penger som du kanskje ikke har.

Men jeg gr ut ifra det at n som jeg bor i Kristiansand s fr jeg bare lre meg godta at de fleste jeg mter og blir kjent med har prvd det. Og at det er s enkelt f tak i.

For min del derimot s har jeg ALLTID sagt nei til narkotika, og jeg kommer alltid til si nei til det. Jeg er ikke interessert i omgs folk som bruker det , jeg er ikke interessert i prve det eller se det. S enkelt greit er det .

Siden jeg n blogger fra mobilen s er det litt vanskelig kunne finne bilder som har noe med narkotika gjre. Men jeg kommer til vise dere et bilde jeg tok nr jeg var ute gikk tur. Bildet er tatt rett ved her jeg bor og lysene man ser er Kristiansand sentrum. Ser kanskje ut som det er langt ifra , men det er det virkelig ikke.

Never Alone

    - Dato:
  • 13.09.2012
  • - Klokken:
  • 22:59
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0

Av og til er det s vanskelig bo langt unna familien. Nr man aller helst skulle nske man bare var rundt dem , hadde de rundt seg. S er de ikke der.
Det vite at dersom noe skjer, s har man ikke mulighet til kunne gjre noe til eller fra. Nr man aller helst bare vil ha en klem av far eller mor. Nr man har lyst p skikkeli hjemmelaget middag. S gr det ikke. Man har facebook , man har melding og telefon. Men det blir jo aldri det samme som faktisk vre der.

Jeg vet. Jeg har selv tatt valget om flytte s langt bort. Og jeg angrer ikke. Jeg stortrives i Kristiansand og kunne ikke tenke meg bodd noen annen plass. Jeg elsker denne plassen , jeg elsker folkene , jeg elsker alt med Srlandet. Utenom at det er s sykt langt borte fra familien. Aller helst s skulle jeg nske jeg kunne ta med meg hele familien flyttet hit. Jeg vil ha de alle rundt meg . Jeg vet at man ikke alltid kan f det som man vil. Jeg vet s godt at det ikke gr an.

Men det verste er ikke bo s langt unna. Det verste er savnet. Savnet som kommer om kvelden. Det kunne se ut kjkkenvinduet se opp p huset til pappa. Det spise middag sammen med familien hver dag. Det bare sette seg i bilen kjre i 40 minutter s er jeg hos mamma. Det ha 5 minutters kjretur til Farmor og Farfar. Det er de tingene som er det vanskeligste. Det at jeg ikke lenger kan beske dem nr jeg vil. Men jeg har tatt dette valget selv. Jeg m bare vre sterk. For min egen del. Jeg m holde meg sterk. Jeg kan ikke gjre noe annet. Jeg kan ikke vre svak n. Noen m jo vre den sterke her.

Midt imellom alt , s fikk jeg det beviset jeg trengte. Jeg fikk akkurat det jeg trengte. Jeg fikk beviset p at jeg er s heldig , ha en helt fantastisk familie. Der har vrt mye rart gjennom tidene. Men vi holder sammen , og jeg er s uendelig glad i dem alle sammen. Hver eneste en av dem. Jeg ville ikke vrt foruten noen av dem.
Men det beviset jeg virkelig fikk. Er at jeg har verdens beste lillebror. Verdens herligste lillebror. Vi er ikke alltid like gode venner , men vi stiller alltid opp hjelper hverandre. Han vet iallefall at jeg alltid er der om det er noe. Er jeg hjemme og har mulighet , ja s stiller storesster alltid opp.

Denne gangen var det ordene "jeg skulle nske du var hjemme" og sangen som jeg legger ved under her. Har ikke jeg verdens steste lillebror og beste familie, s vet ikke jeg. Jeg fler meg s heldig.
S nr jeg ikke kan vre hjemme og gi de en klem , eller noe annet. S fr jeg bare hre p sangen og sende mange klemmer til dem. Jeg ser de jo til jul igjen , og det er jo egentlig ikke s lenge til.

Vanskelig

    - Dato:
  • 04.07.2012
  • - Klokken:
  • 15:22
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 6

Jeg har tenkt litt p det.
Det med Fibromyalgi og ME.

N har jo jeg kommet s langt at jeg har klart godta diagnosen min.
Jeg har godtatt at akkurat jeg fikk Fibromyalgi .
Og jeg har godtatt at jeg m leve med det.
Jeg kan bare prve gjre det bedre ,
men om det kommer til hjelpe , er det ingen som vet.

N har det jo ogs vrt snakk om at jeg skal testes for ME.
Det har ikke skjedd enda , men jeg hper s inderlig ,
at det kommer til skje.
At jeg vil bli testet for det.

Det er jo greit nok at Fibromyalgi frer med seg utmattelse.
Mye utmattelse vel og merke.
Men den utmattelsen jeg har ,
den hrer ikke til Fibromyalgi.

Egentlig , s hadde det vrt greit ftt diagnosen ME.
En diagnose som forklarer utmattelsen jeg har.
Det at jeg ikke orker noe,
ikke har energi til noe.
Det ha diagnosen ME ,
er jo ingen grunn til ligge p sofaen.

Jeg m jo likevel komme meg opp , gjre ting.
Men diagnosen vil forklare utmattelsen jeg sliter s mye med.
Men likevel.
S vet jeg ikke hvordan jeg ville ha reagert ,
om jeg fikk enda en diagnose.

Det er vanskelig det der.
Vite hva man vil.
Hva man foretrekker.
Det er vel derfor jeg gjr det beste ut av
den situasjonen jeg er i.

Jeg er iallefall glad jeg fortsatt klarer drive med den hobbyen som betyr mest for meg.



Leve i nuet

    - Dato:
  • 02.07.2012
  • - Klokken:
  • 11:43
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 4

Det er ikke lett f tankene til forsvinne. Tankene er der jo alltid uansett hva man gjr de. Iallefall s er de det hos meg. Jeg hadde hpt jeg skulle f litt fri fra alle tanker , minner og flelser nr jeg dro til Kristiansand. Og ja, jeg har jo det , til en viss grad. Jeg er s utrolig mye bedre nr jeg er her nede . Depresjonen er ikke her . Jeg som ville ha antideppresive medikamenter med legen fr jeg dro spass jeg kunne klare takle depresjonen. Det var jo noe jeg ikke fikk det. Men n har jeg plutselig ikke depresjon lenger. Iallefall s har jeg veldig lite av det.

Alts , det er jo av og til at alle tanker innhenter meg. Men jeg gjr alltid mitt beste. Mitt beste for f de bort , prve ikke tenke p de. Jeg tror at jeg har lrt mine teknikker opp gjennom rene. Etter r med depresjon og angst s tror jeg at jeg har lrt mine teknikker. Jeg liker tro det. Jeg liker tro at jeg vet hva jeg skal gjre og ikke. Innlegget jeg skrev igr forklarte mye av hvordan jeg fler det. Hvordan jeg fler det nr noen kommer sier til meg hva jeg skal gjre. Det som skjedde igr var ikke store greiene. En diskusjon med bestevennen min. Vi fant jo ut av det. Ordnet opp. Men jeg tenker likevel p det han sa til meg. Det vil jeg nok gjre en stund. Jeg klandrer deg ikke for ha sagt det vennen. Du sa det du tenkte og flte og det er helt i orden. Jeg tler det.

Jeg har tenkt litt p en ting. Hva det vil si leve i nuet , gripe den dagen som er idag. Vil det si at man m si til alle man er glad i , at man er glad i de ? Eller vil det si at du skal gjre det du lenge har tenkt p gjre ? Gjre det du vil gjre ?
Jeg m si at etter jeg kom til Srlandet s har jeg begynt leve i nuet. Jeg gjr ting jeg lenge har hatt lyst til gjre. Jeg har funnet frem det motet jeg trenger for gjre det jeg vil. Jeg venter nok en del kommentarer p at jeg gjr det jeg gjr n. Gjr alt det jeg vil gjre. Men jeg bryr meg faktisk ikke om det andre sier. Jeg gjr det jeg vil gjre , det jeg m gjre. Og for meg s er det det som betyr noe.

Q.

Lever du i nuet ?
Klarer du la tankene forsvinne ?




Stay Strong forever

    - Dato:
  • 01.07.2012
  • - Klokken:
  • 20:04
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 2

Det er ikke bare bare plutselig skulle prve tenke p seg selv. Gjre det jeg vil. Det som fles rett for meg. Det er ikke lett nr jeg har folk rundt meg som sier at du m vre her , du m gjre snn , eller du kan ikke gjre snn. Uansett hvor jeg er og hva jeg gjr s fles det ut som om jeg blir dratt i alle retninger. Dratt mot familie , mot venner , mot kjrligheten. For en gangs skyld s vil jeg gjre det som er rett for meg ! Det som fles bra for meg. Jeg vil gjre det jeg kan for at jeg skal finne min plass i verden. Jeg vil for en gangs skyld prve finne ut hvem jeg er. Hvem er egentlig Anne Mette? Er det ho som har Fibromyalgi , angst og depresjon og som aller helst sitter inne alene og ser en film ? Eller er Anne Mette ho som er glad , sosial , som elsker vre ute med venner og familie ?

Jeg aner ikke. Jeg aner faktisk ikke hvem jeg er. Jeg aner ikke hvem Anne Mette er. Men for en gang skyld s er det faktisk det jeg prver finne ut. Jeg prver finne ut hvem jeg er. Og den beste mten for meg gjre det p er faktisk komme meg bort fra Sunnmre. Begyne p nytt , f en helt ny start. F en start der ingen kjenner meg og der jeg faktisk kan vre meg selv uten bli dmt hele tiden. Jeg er lei av f rykter p meg uansett hva jeg gjr. Jeg er lei av at alle tror de vet hva som er best for meg. La meg for faen gjre det selv ! La MEG finne ut hvem JEG er.

Valget for meg er tatt. Jeg har tatt det for lenge siden.
Jeg lover dere at ta det valget er jvlig vanskelig. Men jeg har gjort det fordi jeg fler det er rett for meg. N hper jeg bare at alle rundt meg kan godta det. Prve forst det.

Det er ikke lett. skulle holde seg unna selvskadingen. Ofte har jeg lyst finne frem kniven igjen. Jeg kan st med den i hnden. Men med en gang jeg ser ned p armen , ser p den nye tattoveringen med ordene STAY STRONG , s begynner jeg tenke. Tenke det at selvskading faktisk ikke er lsningen. For en gangs skyld s kan jeg si at selvskading ikke hjelper. Det er ikke lett for en selvskader skulle komme seg ut av den onde sirkelen. Den sirkelen hvor kniven alltid henter deg inn. Det er ikke lett. Faktisk s er det jvlig vanskelig. Men jeg prver. Jeg prver s godt jeg kan . Det var derfor jeg brukte de pengene jeg egentlig ikke hadde , p en tattovering jeg mtte ha. Den som betyr s ufattelig mye for meg. Det kunne se de to ordene hver eneste dag. vite at det eneste som hjelper er holde seg sterk. Det er jo det. Det eneste som hjelper er holde seg sterk , heve seg over ting lre seg leve med det vonde som er.

Men som sagt s er jeg lei av bli dmt. Jeg er lei av at alle skal si hva som er best for meg og hva jeg m gjre hele tiden. Jeg er lei. Jeg er dritt lei. N vil jeg gjre det JEG vil , det JEG trenger gjre. Jeg m finne min stil , jeg m finne meg selv. Det er derfor jeg vil bort. Bort fra det kjente , sette kursen mot det ukjente. Prve noe helt nytt, gjre noe bare jeg kan gjre. Jeg vil bare at alle rundt meg skal la meg vre den jeg er , uten hele tiden mtte dmme meg. Jeg vet jo s godt at alle vil det beste for meg. Men for en gangs skyld s vil jeg selv finne ut hva som er best for meg.

Ja, jeg er en person som sliter med sl meg til ro p en plass. Men n er jeg faktisk klar for det. N har jeg funnet den plassen hvor jeg vil vre. Den plassen jeg vil bo , den plassen som gjr meg lykkelig. Det er jo her jeg vil vre. I Kristiansand. Det er her jeg liker meg og det er her jeg trives. Er det ikke det som betyr noe da ? At den plassen hvor man bor er den plassen som bidrar til gjre deg lykkelig? For meg , s er det iallefall det som betyr noe.

Men ikke misforst meg. Jeg er s uendelig glad i ALLE jeg har rundt meg. Alle som betyr s utrolig mye for meg. Hadde jeg bare hatt nok ord til det s skulle jeg vist dere hver dag hvor mye dere betyr for meg. Jeg setter pris p all hjelp jeg fr fra dere , jeg setter pris p at dere alltid er der for meg nr jeg trenger dere. Jeg er s takknemlig for at jeg alltid har noen jeg kan g til nr det er noe. Det trenger ikke om vre kun nr det er noe galt , men uansett hva det er s har jeg fantastiske personer rundt meg. S glem aldri det , at jeg er s uendelig glad i dere.
Men n m jeg gjre det som er rett for meg. Og jeg hper dere vil godta det.

Meg og to av mine aller beste. Dere betyr s fantastisk mye og det hper jeg dere vet.




Drmmer

    - Dato:
  • 16.06.2012
  • - Klokken:
  • 17:06
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0

Drmmer. Hva er egentlig det ? Noe vi nsker oss, noe vi vil ha , noe vi skulle nske vi hadde ? Kanskje en blanding av alt sammen ?
Jeg vet iallefall det at uansett hva drmmer er for noe , s er det noe som er vanvittig fint ha. Det er noe jeg faktisk ikke hadde klart meg uten. Og at jeg har mange drmmer, det skal jeg rlig innrmme. Sakte gr det i oppfyllelse , en etter en etter en. Men etterhvert som drmmer gr i oppfyllelse ,s kommer det nye til.
Det er som om drmmer er noe man aldri gr tom for. Noe man aldri blir kvitt. Noe som alltid vil vre der. Det er egentlig litt rart , men samtidig er det ganske fint.

Mange av mine drmmer har allerede gtt i oppfyllelse , mange venter p g i oppfyllelse. Kanskje er der noen som aldri vil g i oppfyllelse i det hele tatt. Uansett hva , s fles det fantastisk nr der frst er noen som gr i oppfyllelse.
Bare den siste tiden har mange av drmmene mine gtt i oppfyllelse. Jeg har endelig ftt mte gutten jeg ble kjent med som 12ring. Gutten jeg hadde s utrolig mye til felles med og som jeg alltid kalte tvillingen min. N er han faktisk min og vi har snart vrt sammen i to mneder. Det er to mneder som har gtt fort , men er det noen mneder som kommer til g fort s er det de to mnedene vi skal vre sammen n.

Jeg har en stor drm. En drm jeg har hatt siden jeg var 14. En drm som jeg vet kommer til g i oppfyllelse en dag , men som jeg bare m vente p. Det er lite jeg kan gjre for f den drmmen til g i oppfyllelse , jeg kan bare vente til den gjr det. Men jeg gleder meg som bare pokker til den dagen den gr i oppfyllelse. Jeg kommer til vre s utrolig glad den dagen.

En ting er sikkert.
Drmmer er fint ha.




Tanker i natten

    - Dato:
  • 14.06.2012
  • - Klokken:
  • 23:30
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 4

Det er lenge siden n. At jeg har hatt en kveld hvor jeg ikke fr sove. Men samtidig s fles det litt godt ogs sitte oppe alene, helt i mrket og med dataen p fanget. Det er jo selvsagt uvant siden jeg allerede har blitt vant til sovne s si samtidig som kjresten. Men slik ble det ikke inatt.
Eller ,vi la oss samtidig , ble liggende prate litt om forskjellige ting og nr jeg nesten var sovnet , s var det noen intense smerter fra helvette som meldte sin ankomst. Det var vel da jeg skjnte at jeg kunne si farvel til svn p et par timer. Men jeg gjorde likevel et tappert forsk p sove. La meg godt inn i armkroken til kjresten , og hpte jeg skulle f sove. Men den gang ei.

Vel. Det endte vel med at jeg ble liggende tenke litt p forskjellige ting , fr jeg fant ut at jeg skulle st opp. Planen var vel ta litt mer sovemedisin , men nr jeg tenker over det s synes jeg at jeg har tatt nok allerede. S den tanken legger jeg likesgodt fra meg igjen med en gang. S da sitter jeg heller oppe en liten stund fr jeg prver g ut i sengen p nytt. Kanskje kunne jeg ha rydda leiligheten. Men dersom kjresten begynner p jobb imorgen s m jeg jo ha noe gjre p. Og jeg vil jo ikke vekke kjresten heller , s jeg venter vel med det ogs.

Egentlig s er det mange tanker som svirrer. Tanker om hvor utrolig godt jeg trives i Kristiansand , hvor utrolig mye jeg liker Srlandet. Da jeg dro nedover s hadde jeg vel kanskje sett for meg at jeg ville savne venner og familie mye mer enn det jeg gjr. Kanskje er det noe som kommer etterhvert. Jeg vet ikke. Men det jeg vet er at jeg elsker Srlandet. Jeg elsker Kristiansand. Svabergene , solen , den knallbl sjen og den knallbl himmelen uten skyer. Det er s fantastisk. Men enda mer fantastisk er det jo at jeg faktisk har kjresten sammen med meg hele tiden. Det er fortsatt litt uvirkelig. At etter alt for lang tid med data, skype og faebook , s er vi faktisk sammen. Jeg kan faktisk holde rundt han , kysse han , klemme han . Alt det vi n kan gjre sammen , gjr det hele s uvirkelig. For alt er s utrolig fantastisk.

Jeg gleder meg s mye til la Robin mte familien min og vennene mine. N har han jo allerede mtt storebror , og han fr mte flere fra familien min nr de kommer p sommerferie til Kristiansand. Jeg gleder meg til vise Robin plassen hvor jeg kommer fra , og vise han alt det vi bruker finne p der. Det er s mye jeg gleder meg til. Fremtidsdrmmer og fremtidsplaner ligger n tett i tett med virkeligheten og bare venter p g i oppfyllelse. Og jeg merker det n , at jeg er klar til la planer og nsker om fremtiden g i oppfyllelse. Jeg er klar til starte p livet og fremtiden , og jeg skal gjre det sammen med Robin.

Nr jeg tidligere har ftt mye smerter s har ikke jeg klart legge de til sides. Jeg har lagt meg ned , fokusert p smerten , latt trene trille og tankene flyge. Jeg har jo alltid vist det at grave seg ned i sykdommen ikke er noe lurt. Men det er frst n jeg virkelig har klart glemme smerten. Jeg har kommet meg opp av senga eller sofaen og jeg har begynt gjre ting. I forgrs foreksempel s ryddet jeg leiligheten. Istedenfor grave meg ned i smertene. Idag gikk jeg tur til stranden , istedenfor grave meg ned i smertene. Hva jeg gjr imorgen ? Det gjenstr se. Men frste bud for meg er iallefall f meg noen timer med svn. Om jeg klarer sove i sengen eller om det blir sofaen , det gjenstr vel egentlig se. Jeg har hatt litt problemer med sove i sengen de siste ukene. Men jeg har jo klart det til slutt likevel. Jeg hper jeg klarer det samme n ogs , s jeg fr ligge i armkroken til kjresten.




avhengighet

    - Dato:
  • 03.06.2012
  • - Klokken:
  • 14:41
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 2

Det mtte komme. Det jeg har venta p. Slaget i trynet.
Jeg har kjrt p lenge nok n . Kjrt p uten og se meg tilbake , uten tenke p meg selv. Da m det jo bare g gale til slutt da. Eller ?

Jeg har merket det noen dager n , at jeg har vrt tom for energi. Det har liksom manglet noe , og selv hvor mye jeg sover s blir det ikke mer. Nei , det blir heller mindre. Jeg lurer p om det er noen som har laget nye og strre hull i det spannet som inneholder energi jeg. Det m jo bare vre det siden jeg plutselig har s mye mindre energi enn normalt.

Ja, kanskje er det en grunn at jeg har vrt s mye med venner den siste tiden. Men det er bare 6 dager til jeg drar til Vigra , 7 dager til jeg setter kursen mot Kristiansand. Jeg vil jo f s mye tid med venner som overhodet mulig. Og nr treklveret frst er samlet igjen , etter 6 hele uker borte fra hverandre , s betyr det s mye for meg f tid sammen med de to beste. Det betyr s mye bare vre treklveret en liten stund. Og kanskje , kanskje drar Christian p sjen igjen imorgen. Jeg hper ikke, for jeg vil f mye tid med han fr jeg drar. Men likevel s forstr jeg det. Jeg forstr hvorfor han m dra igjen. Likevel krysser jeg fingrene. Vi har ikke ftt s mye tid sammen etter han kom hjem. Jeg har vrt drlig og har hatt mitt styre med. Christian har hatt sitt styre med etter han kom hjem. Ida sitt. Men imorgen hper jeg vi fr samlet treklveret igjen. Vi m bare det for n kjenner jeg at jeg har abstinenser fordi jeg savner de to !

Men idag , m jeg bruke dagen p meg selv. Jeg gr til samtaler med en dame i oppflgingstjenesten for psykisk helse , hun traff et punkt p Fredag. Et punkt jeg har skubbet bort , et punkt jeg ikke vil tenke p. Men jeg innser det n at jeg ikke har annet valg. Jeg m bare ta det frem , tenke p det , fle p det. Jeg m begynne prioritere meg selv og tenke litt mer p meg selv. Jeg har ftt beskjed med s mange n at jeg tenker alt for lite p meg selv. Jeg bruker all energi jeg har p vre sterk for andre . Jeg bruker all energi p holde meg oppegende og stille opp for de rundt meg. Nr jeg er med andre s er det ikke mine problem som hjelder. Nei, da stiller jeg opp og er der for alle andre. Hvordan jeg egentlig har det ? Nei det betyr ikke noe det. Det skubber jeg til sides , legger det i glemme boken.

Det er nok derfor jeg er s sliten , blir s fort sliten og har s lite energi. Jeg tenker alt for lite p meg selv. Jeg vil egentlig ikke kjenne p mine flelser og det jeg sliter med. Derfor har det vel alltid vrt enkleste utvei ta kniven fatt med en gang tankene og flelsene rundt meg selv kommer. Det er som om kniven tar bort de flelsene og tankene igjen og at jeg da blir fri. Jeg har lrt meg det n at jeg ikke skal tenke p meg selv. At jeg bare skal tenke p andre. Jeg vet s inderlig godt at det er feil. At det er feil prioritering. At jeg en gang i blant m tenke p meg selv. Men jeg vil ikke det jeg. Det er ikke snn det skal vre.

Men heretter m jeg prve. Jeg skal prve. Jeg skal gjre mitt beste prve tenke p meg selv. Dersom det kan f meg bedre , gi meg litt mer energi og gjre at jeg kommer meg bort fra selvskadingen , s m jeg gjre det. Jeg gjr jo alt for komme bort fra selvskadingen. Vil jo egentlig ikke holde p med den , men den frihetsflelsen den gir meg , gjr at jeg fortsetter. Det er s feil gjre det p den mten. S utrolig feil. Men selvskadingen er noe man blir avhengig av. Den flelsen og lykkeflelsen man fr , er noe man blir avhengig av. Det er som en ond sirkel man ikke kommer seg ut av.

N vet dere hvordan det gr nr jeg sitter alene. Nr jeg er drlig , har null energi og faktisk prver og tenke p meg selv. Da blir det bloggen som str for tur og nok en gang fr dere lesere vite hvordan jeg har det. Jeg tenker ikke s mye over det dere fr vite. Dere fr se hvem jeg er , hva jeg sliter med og hvordan jeg egentlig har det. Det er jo ogs derfor jeg har bloggen , for f ut tankene jeg sitter fast med . Det funker s mye bedre for meg skulle skrive det ned istedenfor snakke om det. Kanskje har noen noe imot at jeg forteller s mye og er s pen om det. Men det er jo bare snn jeg er. For meg s fungerer det best vre pen om det jeg sliter med. Da slipper jeg legge skjul p noe og jeg kan hele tiden vise hvem jeg er. Uten mtte tenke p skulle skjule noe. Jeg er lei av alltid ta p meg den masken som sier at alt er bra , at alt er tipp topp. For det er jo ikke det. Jeg har mye jeg sliter med , mye jeg jobber med. Konstant s jobber jeg med tanker og flelser for klare f det bedre. Jeg vil jo s gjerne f det bedre , komme meg bort fra depresjon og selvskading. Jeg vet det er en enormt vanskelig og tung kamp ta opp , men jeg gjr det likevel. Fordi jeg vet at jeg har s mange herlige mennesker rundt meg som sttter meg , hjelper meg opp igjen og gjr det de kan for at jeg skal ha det bra. Uten alle dere , s hadde jeg nok aldri tatt opp den kampen her. Men n gjr jeg det. Jeg prver s godt jeg kan.

Vanskelig.

    - Dato:
  • 23.05.2012
  • - Klokken:
  • 22:03
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 4

Det er vanskelig finne de ordene man trenger for klare skrive et innlegg. Jeg leter og leter , men egentlig s klarer jeg ikke finne det jeg leter etter.
Jeg fler meg vel mest tappet for energi n. Jeg fler kanskje at jeg hele tiden m vre klar , klar til hjelpe de som trenger min hjelp og sttte. Jeg fler jeg m tenke p vennene mine foran meg selv. At jeg putter meg selv i andre rekke.
Det er ikke lett , nr der alltid er noen som trenger min hjelp og min sttte. Det her er jo ikke stygt ment til noen av mine venner , for gud vite det at jeg elsker kunne hjelpe dere. Jeg hjelper dere gjerne nr dere trenger meg. Men av og til , s blir ogs jeg sliten. Av og til s trenger ogs jeg noen minutter p puste . Og av og til , s er det faktisk jeg som trenger hjelp fra dere. Jeg hater spr dere om hjelp. Jeg hater si at vet du , n trenger jeg hjelp fra deg. N er det p tide at vi bytter om p rollene. Jeg hater si de ordene. Det er vel derfor jeg aldri sier det . At jeg heller finner min mte klare det p. Jeg finner min mte reise meg opp igjen , stable meg p beina og g videre. Jeg klarer meg alltids jeg. Jeg trenger ikke alltid spr om hjelp , for ofte s klarer jeg reise meg opp igjen selv , fr jeg har rukket spr om hjelp.

N er det jeg som trenger alene tid. Det er noe vi alle trenger. Noe vi alle trenger iblant. Den lille tiden for oss selv. Hvor vi prver tenke p oss selv fr vi tenker p andre. Det er aldri lett skulle ta den avgjrelsen om mtte tenke p seg selv. Jeg synes iallefall ikke det er det. Men av og til s er det en avgjrelse jeg bare m ta. Jeg prver hele tiden tenke positivt , se p det positive jeg har i livet , si positive ord. Jeg vet jo at dersom jeg gjr det s blir alt positivt til slutt.

Men det er ikke bare bare ha diagnosen moderat depresjon , det er ikke bare bare ikke ha anti deppresiva. Selv om jeg s inderlig godt vet at jeg burde ha tatt turen til legen og ftt medisin , s vil jeg likevel prve klare meg uten. Jeg syns jeg har nok medisiner som det er. Jeg trenger ikke enda en sort. Men kanskje er det det eneste jeg kan gjre. Det eneste valget jeg kan ta. Men det at jeg er deprimert , er ikke noe jeg tenker p. Jeg tenker sjeldent p at jeg har den diagnosen , at jeg faktisk er deprimert. Det er jo ikke noe jeg vil glemme heller , men jeg tenker bare ikke p det. Men at p til , s er jeg en selvskader. Jeg har vrt selvskader siden jeg var 15 r. Jeg har n , mye mer kontroll over det enn jeg har hatt tidligere. N er det absolutt siste utvei finne frem kniven . Ja, jeg har mine arr , som er tegn p mine problemer. Jeg sier ikke til alle jeg mter at jeg er selvskader. Det er ikke noe jeg forteller til alle. Men samtidig s orker jeg ikke skulle skjule arrene mine hele tiden. Vil folk spr om det , ja s fr de spr. Og svar skal de f.

Det er vel kanskje ikke et snt innlegg dere forventer nr jeg frst skriver. Men skrive om hvor fint vr vi har hatt idag , og hvor mange timer jeg har ligget i solen , det er ikke noe jeg fler for skrive n. Derfor s fr dere bare nye dere med det innlegget her , og akseptere det. Jeg skriver heller om vret og dagen en dag jeg har en bedre dag og mer kontroll over depresjonen. For den kommer gr som den vil. Jeg har ikke helt lrt meg styre den enda. Vet ikke helt nr jeg skal finne frem metodene mine for unngr den. Derfor m jeg bare gjre det beste ut av det.

Vi hadde iallefall sol igr . Og vet dere ? Vi hadde det idag ogs vi.



Vet ikke

    - Dato:
  • 19.05.2012
  • - Klokken:
  • 21:13
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 10

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Hva jeg skal skrive. Tankene innhenter meg hele tiden og jeg fr ikke fred. De eneste gangene jeg fr fred fra alle tankene er nr jeg er sammen med tantegullet mitt eller snakker med gutten min p skype. Det er deilig det at jeg kan f litt fred innimellom , litt tid til bare vre tante Mette eller kjreste. Deilig f litt tid til bare vre meg.
Metodene jeg hadde fr for f tankene til forsvinne, de hjelper plutselig ikke lenger. Fr satt jeg meg i bilen , tok en kjretur og skrudde opp musikken. N hjelper det ikke lenger og jeg blir bare mer tankefull. Jeg kan jo snakke med de nrmeste vennene mine, men jeg vil ikke lange mine problem over p dem.

Det er vanskelig finne min vei g. Vanskelig finne min plass. Finne ut hva jeg vil , hva jeg skal. Jeg er n fast bestemt p flytte. Jeg vet hvor , men jeg vet ikke nr. Det fles som om det er det eneste som kan hjelpe meg n. At jeg flytter , kommer meg bort og fr en ny start. Jeg vil nok ikke f en helt ny start, der vil alltid vre minner som henter meg inn igjen. Men jeg kan f en nyere start enn det jeg har ftt n. Og det er det jeg trenger.
Men inntil det skjer, s gleder jeg meg bare noe sykt til dra til Kristiansand. 1,5 mnd sammen med kjresten og vennene mine / hans. Det blir som en liten ny start. Men det er nok bare fordi jeg er s langt unna Sunnmre som det jeg er. Og det er det jeg trenger. Komme meg bort fra Sunnmre. Jeg har tenkt den tanken lenge. Jeg blir mer og mer sikker.

Jeg trodde jeg viste hvem jeg var. Men n er jeg ikke sikker lenger. Hvem er jeg egentlig ? Hvem er egentlig Anne Mette ? Jeg vet jeg er datter , barnebarn , sster , tante , veninne og kjreste. Men er det egentlig den jeg er ?
Jeg vet jeg har min bagasje dra p , men det er en bagasje jeg hele tiden prver legge fra meg. Men jeg tror bagasjen min har bein , for plutselig s kommer den springende tilbake og hopper opp i sekken igjen.

En ting er jeg sikker p. Livet er aldri enkelt. Men man kan bare gjre det beste ut av det.

Ikke den rette

    - Dato:
  • 08.05.2012
  • - Klokken:
  • 20:55
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0

Jeg vet at jeg ikke er rette personen til skrive det her. At nikotin er avhengighetsskapende. Jeg vet jo det s alt for godt selv.
Jeg er jo selv en av mange som er avhengige av nikotin. Som m ha det ilpet av dagen.

Med meg s begynte det hele i 13rs alderen. Da jeg fikk prve ryk av stesskenbarnet mitt. Jeg merket fort den avlsappende effekten ryk hadde og det ble til at jeg bare fortsatte. Men etter en stund s prvde jeg slutte. Gikk mer over til festryking. Jeg har vrt en del av og p. Byttet litt p ryke fast og ryke p fest.

I julen s hadde jeg det tft. Ting var vanskelig og jeg mtte ha noe som kunne roe meg ned. Og jeg ville jo ikke lange alle problem , tanker og flelser over p vennene mine for at det skulle f meg til fle meg bedre. S derfor tok jeg frem ryken igjen. Og nok en gang s merket jeg den roende og avslappende effekten det hadde p meg. Det var vel da jeg skjnte at det hjalp meg mye i hverdagen. Jeg var igjen avslappet og gikk ikke lenger rundt og konstant tenkte p vonde ting , vonde flelser og vonde minner. Angsten slapp litt mer taket og jeg kunne slappe mye mer av.

Men for ikke s lenge siden s fikk jeg prve snus. Og det er s mye mer avhengighetsskapende enn ryk. N fr jeg noia om jeg begynner g tom for snus. Har jeg valget mellom snus og ryk , s velger jeg snus. Kanskje er det fordi den smaker mint , fordi den ikke er like sterk som ryken. Men jeg m ha det fordi om. Nikotin er et farlig monster , som gjr det det kan for f deg avhengig.

Og jeg ?
Jeg har blitt avhengig.

Jeg vet jo s godt alle farene med nikotin. Jeg vet hva snus gjr med kroppen , jeg vet hva ryk gjr med kroppen. Jeg vet at det er som kaste penger ut vinduet. Men egentlig , s bryr jeg meg ikke s mye om det. Det er noe jeg m ha og det er noe jeg vil ha. S fr det vre s mye bortkastet penger som det vil.

Da farmor og farfar fant ut at jeg snuste , s begynte farfar skulle regne ut hvor mye penger jeg kastet bort. Jeg klarte ikke bry meg s mye om det. Jeg lar folk si det de vil. Nikotin er noe jeg vil ha og noe jeg m ha.
Men likevel , s kjper jeg ikke ryk til andre enn meg selv. Jeg oppfordrer aldri folk til begynne med hverken snus eller ryk. Jeg sier til folk at de ikke m begynne med det. Om noen under 18 spr meg om de kan f ryk , s sier jeg nei uten tvile. Jeg vet s godt hvordan det er , og jeg vil ikke at andre skal begynne. Det er vel derfor jeg begynte det innlegget her p den mten jeg gjorde. Med si at jeg ikke er rette personen til si det jeg sier , siden jeg selv er avhengig av det.

Bildet er ikke det aller beste bildet , men det er likevel det beste bildet jeg har. Det er nemli den snusen der jeg har blitt avhengig av. Det er den snusen der jeg m ha.



alltid.

    - Dato:
  • 03.05.2012
  • - Klokken:
  • 00:27
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 3

Det er ikke sjeldent at fortiden henter deg inn igjen . Minner vil alltid dukke opp .Man kan tro at man har glemt det, tro at man har stengt de ute. At man aldri noensinne vil huske de igjen. Fr man plutselig fr de rett i trynet. S var de der. Hva skal man gjre ? Man kan jo ikke glemme de med en gang. Men man kan bare gjre det beste ut av det.
Senest igr ble jeg innehentet av gamle vonde minner. Vonde minner som stadig vil prege meg og hvem jeg er som person. Minner jeg alltid vil bli pmint , minner som alltid vil hente meg inn igjen. Minner jeg aldri vil klare glemme.
Det som skjedde den gangen vil alltid prege meg som person. Jeg vil aldri klare dra til den plassen igjen . Drar jeg dit, s kan jeg ikke dra dit alene. Drar jeg dit vil jeg alltid bli gende se meg rundt , se bak meg. Fle meg utrygg og redd.

Men jeg prver s godt jeg kan. bare glemme hele den episoden. Bare glemme alt som skjedde den gangen. N har jeg herlige mennesker i livet mitt. Mennesker som gjr sitt beste for meg. Mennesker jeg kan stole p og som alltid vil gjre det beste for meg. Jeg har ekte venner n. Gode venner. Og jeg setter s utrolig stor pris p dem alle sammen. Jeg har en fantastisk kjreste som gjr sitt beste for at jeg skal ha det bra. Som alltid fr meg til smile og glemme vonde minner.

Det er f personer som vet hva som skjedde den gangen. F personer som vet hvem det er snakk om. Og det er f personer jeg kommer til si det til. Jeg vil heller holde det for meg selv. Bare glemme det hele. Jeg vet det ikke er lett, men samtidig s er det det eneste jeg kan gjre for klare komme meg videre i livet.

S til alle dere der ute. Om noe vondt skjer, snakk med dine nrmeste om det. La de f vite hvordan du har det og hva du sliter med. Det er det eneste som kan hjelpe deg ut av det du er i.




Aldri tro

    - Dato:
  • 28.04.2012
  • - Klokken:
  • 01:37
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0

Vi har begge vre stener i ryggsekken. Stener p bakken som bare venter p bli plukket opp. Men det er stener som ingen av oss kommer til plukke opp. Det er stener vi bare kommer til la ligge der. Vi kommer til enten g forbi dem eller g over dem. For sekken er full den n. Og heretter kommer vi bare til kaste ut sten etter sten s ryggsekken fr plass til noe mye mer positivt. Kanskje fyller vi ryggsekken med sommerfugler. Bare fordi de er s nydelige se p. Vi kommer til fylle ryggsekken med de nydeligeste tingene vi vet om. Men frst m vi f ut alle stenene.
Vi vet det kommer til bli en kamp , men vi vet at vi skal hjelpe hverandre. Vi skal g den kronglete stien ved siden av hverandre , vi skal g den sammen. Vi skal g den stien sammen helt til vi kommer til enden. Til vi ikke kommer oss noe lenger.
Og etterhvert som vi nrmer oss slutten p stien , s vil der vre mer nydelige gode ting enn hva det vil vre stener. Akkurat slik vi vil ha det. Kanskje vil der komme en og annen liten sten opp i ryggsekken igjen. Kanskje vil den vre s liten at vi har problemer med finne den. Men helt til slutt, s vil vi klare f ut den stenen ogs. Og til slutt kommer ryggsekken til vre s full av gode , nydelige , vakre ting , at der ikke er plass til en liten sten engang.

Det her vennen , det klarer vi sammen.
Det her vennen , det skal vi klare sammen.

Jeg setter s stor pris p at du stoler nok p meg til kunne fortelle meg slike ting som du har fortalt meg ikveld. Og jeg setter s stor pris p at jeg er den som fr lov til hjelpe deg. At det er meg du vil skal hjelpe deg. Jeg setter s stor pris p at jeg kan f gi deg alle de gode rd jeg vet om , at det er jeg som kan f deg til glemme alt du har fortalt og at du igjen kan begynne smile. Jeg vet det kommer til bli vanskelig for deg glemme alt , men at du stoler nok p meg til kunne fortelle meg alt sammen er en utrolig bra begynnelse. Jeg ble lei meg p dine vegner. Men samtidig s ble jeg s glad for at du ville fortelle meg alt du gjorde.

Det her vennen , det skal jeg sttte deg i.
Jeg kommer til hjelpe deg opp igjen alle de gangene du faller.
Jeg kommer alltid til vre her for deg.
Jeg kommer alltid til g ved siden av deg.

Du skal aldri tro at jeg ikke er her for deg. For er det noe jeg virkelig er , s er det nettopp det. Jeg er her med hele meg. Med alle mine flelser og tanker. Jeg er her med alle mine rd , ord og smil. Jeg kan grte sammen med deg , om det fr deg til fle deg bedre. Jeg kan le sammen med deg om det fr deg til fle deg bedre.
Men det viktigste du m huske p , er at jeg alltid er her for deg.

Vr aldri redd for komme til meg med noe.
Vr aldri redd for la meg hjelpe deg.
Vr aldri redd for ta tak i hnden min nr du har falt.




Some die young - Savner deg

    - Dato:
  • 04.04.2012
  • - Klokken:
  • 13:26
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 3

Det hender ofte at jeg tar meg selv i tenke p Ruben. Ruben som dde fra oss s alt for tidlig , s alt for brtt.
Jeg tenker ofte p dagen da det skjedde. Jeg husker jeg fikk lappen dagen fr. Gledet meg til skolen p Mandag. Gledet meg til fortelle til Ruben at jeg hadde ftt lappen. Jeg husker jeg tilbrakte helgen i rsta. Jeg var p en kjretur da pappa ringte meg. Fortalte at det hadde vrt en bilulykke. Det var fire ungdommer i bilen , fire ungdommer fra vakre Vanylven.


Da var det allerede en dd. Jeg fikk vite at det var Adrian. Men det stemte ikke. Det var vr kjre Ruben som dde frst. Han dde momentant. Jeg liker det ikke. Grter lett nr jeg tenker p Ruben. Det er fortsatt tft og vanskelig kjre forbi ulykkesstedet.
De to andre i bilen hadde jeg gtt i klasse med hele barneskolen. Den ene av dem var hardt skadet. Men han overlevde. Adrian dde senere p sykehuset. Jeg gikk p skole med Adrian og Ruben. Mandagen jeg gledet meg til , ble en Mandag jeg gruet meg til. Jeg viste det ville bli hardt og vanskelig komme p skolen igjen. Jeg ville ikke lenger f se Ruben smile. Han ville ikke lenger komme inn i klasserommet , sitte der i timen selv om han ikke hadde det faget. Han ville ikke lenger stikke hodet inn dren bare for si hei.





Det er vanskelig tenke p at det snart er to r siden det skjedde. To r. Tenk det. Det er snart to r siden vr kjre Ruben dde.

Jeg husker fortsatt frste dagen da jeg begynte i klassen til Ruben. Det var i ttende klasse. Der var ikke s mange gutter i den klassen , men der var en. En som var liten. Som skilte seg litt ut. Det var Ruben. Jeg hadde en utrolig fin tid sammen med den klassen. Opplevde s mye artig. S mye koselig. Det var en fantastisk gjeng.

Jeg husker s godt minnestunden. Den var s sterk. Vr kjre Ruben lg der. Vi fikk alle se han. Jeg husker jeg gikk bort over. S fort jeg sg ansiktet s stoppet jeg. Ble stende noen sekunder se fr ynene fylte seg opp med trer. Til slutt klarte jeg ikke se noe. Det eneste jeg kunne gjre var g ut. F litt frisk luft. Jeg prvde g inn igjen. Men jeg klarte ikke. Det var ikke lett kjre bil etterp. Satt i mine egne tanker. Bare tenkte. Tenkte bare p Ruben. Tenkte p ulykken . P minnestunden.

Begravelsen var ikke noe enklere. Det var hardt. Vanskelig. Tft. Jeg husker nr vi kom ut av salen. P ene veggen var der et lerret , med en film laget til minne om Ruben og Adrian. Jeg ble stende se p den. Jeg husker s godt sangen. Tankene som svirret gjennom hodet. Jeg elsker fortsatt sangen. Setter den p av og til bare for tenke p Ruben. Setter den p nr minnene og tankene er som verst.





Siden Ruben dde s har jeg tenkt litt p det. Dden. Hvor fort den kommer. Hvor fort den forandrer livet til en familie. Hvor fort den srer. Hvor fort den river oss bort fra alle vi elsker. Og vi kan ikke gjre noe med det. Det eneste vi kan gjre er sette pris p de vi har rundt oss. Sette pris p familie og venner.


Jeg husker s godt den dagen der. Det var rett fr vi ble konfirmert. Vi hadde fotografering. Jeg var den eneste som hadde med meg solbriller og du ville s gjerne lne de. Selvsagt fikk du lne solbrillene mine kjre Ruben.

Stor avgjrelse

    - Dato:
  • 22.03.2012
  • - Klokken:
  • 18:25
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 1

Den drlige dagen fra igr har bare fortsatt. Hoftene verker som bare det idag og jeg sliter med klare bevege meg. Noe jeg ikke liker i det hele tatt. Men jeg kom meg jo opp og startet dagen med ta solarium. Det gjorde ganske godt f den halvtimen med varme og sol. Fler jeg allrede har begynt bli brun . Og det etter to ganger. Og slik jeg ser det s er jo det bare bra.
Men smertene meldte fort ankomst etter jeg var ferdig i solariumet. Men jeg bet smertene i meg og dro inn p jobben til mamma. Handlet med noe mat p veien , s senere tente jeg lage Tandoori chicken.

Siden igr s har jeg brukt tiden p tenke. Jeg har tenkt og tenkt lenge. Det har vrt en stor avgjrelse ta og den har langt ifra vrt noe enkel. Det har vrt en avgjrelse jeg egentlig ikke har ville tatt , men jeg har sett meg ndt til faktisk gjre det. Dessverre. Men n m jeg bare prve se fremover , prve f ting i orden igjen. S n satser jeg p at ting bare gr en vei , at ting bare gr oppover heretter.

Det er noe spesielt

    - Dato:
  • 15.03.2012
  • - Klokken:
  • 21:29
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 3

Etter ha vrt samboer med en person i nesten 1,5 r , s kjenner jeg at det er spesielt skulle vre alene. det er som om det er noe nytt. Som om jeg opplever noe helt p nytt. Og det er spesielt. Jeg husket ikke hvordan det var virkelig vre alene. Husker ikke hvordan det var bo alene, lage middag til bare en person , handle til en person. Jeg savner ikke bo med den personen jeg gjorde. Beklager , men det er slik det er. Det er realiteten. Vi hadde det bra sammen med den frste tiden , men til slutt fr en person nok av alt sammen. Det var det som skjedde i mitt tilfelle. Der var s mye styr. S mye som ikke var noe positivt.
Det er nok f som virkelig vet hvordan jeg hadde det den tiden . S f som vet hva som foregikk. Jeg har lrt meg til at jeg putter p en maske nr jeg ikke har det s bra. Bare for at folk skal tro at jeg faktisk har det bra. Men den masken har jeg kastet. Jeg tok den av, sparket og kastet den s langt jeg bare fikk til. Egentlig skulle jeg vel kanskje ha brent den slik at jeg var sikker p at den aldri kommer tilbake.

Etter jeg flyttet til onkel n, s har jeg lrt meg sette pris p meg selv. Lrt meg at ogs jeg har noen gode egenskaper. At ogs jeg kan vre et godt menneske. At ogs jeg har behov for sette meg ned og bare tenke p meg selv. For det er noe spesielt med det. skulle ta vare p seg selv, bare tenke p seg selv og rett og slett bare vre seg selv hele tiden. Det har vrt en lang og tff vei for meg komme dit jeg er idag. Men jeg kan faktisk stolt si at jeg har klart det.
N har jeg lrt ta vare p meg selv igjen. Tenke p meg selv igjen. Jeg har lrt meg bare vre Anne Mette. Og det fles fatisk ganske godt.

Det fles godt kunne leve livet slik jeg vil igjen. Leve livet med gode venner og en herlig familie. Det fles godt kunne dra p besk til alle de jeg vil dra p besk til. Det fles godt kunne dra ut p fest nr jeg vil. Det fles godt kunne overnatte hos venner nr jeg vil. Det fles helt fantastisk. Det fles fantastisk endelig kunne leve igjen. For det er egentlig slik det fles. At jeg faktisk lever.
Jeg kjenner p det at jeg n takler livet mye bedre. Jeg takler de oppoverbakkene livet har by p. Fr s knakk jeg sammen av den minste oppoverbakken som kom. Men n lar jeg de bare komme. Lar de komme , vre litt for s dra videre igjen. Fr hadde jeg ingen selvtillit. Ingen tro p meg selv. N begynner jeg s smtt kunne tro p meg selv. Jeg begynner tro at ogs jeg fr til noe. Selvtillit har jeg fortsatt omtrent ingenting av. Men bare det at jeg begynner ha tro p meg selv gjr at jeg er mer enn fornyd med det. Da kan selvtilliten bare vre der den er.

Jeg har det bra n. Liker livet mitt akkurat slik det er n. Jeg nyter virkelig livet n. For frste gang p flere r. Det er noe spesielt med det.
Det fles bra at jeg endelig begynner legge ting bak meg. At jeg endelig begynner se fremover. At jeg endelig gleder meg til fremtiden og det den har by p. Jeg gleder meg til alt jeg kommer til oppleve. Jeg gruer meg ikke lenger slik som jeg gjorde en lang periode. Og nr jeg er vant til grue meg over fremtiden , grue meg over ntiden , s er det noe helt spesielt endelig kunne glede seg. Det er rart. Det er s mye jeg m bli vant til , helt p nytt.


Den tiden da problemene begynte melde ankomst. Men jeg fortsatt klarte nyte livet. Det fles litt spesielt at jeg har det enda bedre n enn jeg hadde da.




Inspirasjon

    - Dato:
  • 12.03.2012
  • - Klokken:
  • 16:44
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0

Jeg har tenkt litt p det i det siste. Tenkt p hvor jeg finner inspirasjon til bloggen. Tenkt p hvordan det har seg at jeg periodevis finner mer inspirasjon. Egentlig s er det litt rart. Hvor mye man faktisk blir inspirert av det som er rundt oss. Noen har jo den heldige egenskapen at blogg innleggene bare faller ned i hodet. Skriver det ned og vips s er et nytt innlegg ute p bloggen. Jeg var snn fr. Men jeg tror den egenskapen har ditchet meg til fordel for noen andre. Noe som egentlig er ganske surt. Men jeg gjr det jeg kan ut av det. Jeg bruker inspirasjonen som er rundt meg.

Min strste inspirasjonskilde for tiden er faktisk andre blogger. Gjerne de bloggene jeg m innom hver eneste dag. Kanskje til og med flere ganger om dagen. Bare for finne ny inspirasjon. Det er digg nr jeg faktisk finner ny inspirasjon til ting jeg kan skrive om p bloggen. Jeg synes egentlig det er litt spesielt. At det som andre skriver fr meg til skrive om noe.
Normalt sett s bruker jeg ogs finne mye inspirasjon ute i naturen. Inspirasjon til gode bilder. Men ogs den inspirasjonen har ditchet meg litt den siste tiden. Jeg fler at jeg virkelig ikke klarer ta nye bilder. Bra bilder. Fr det liksom ikke til. Men s har det vrt drlig vr den siste tiden. Kanskje det er det som gjr det. Forhpentligvis s kommer inspirasjonen tilbake nr det blir mer vr og finere vr ute. Kanskje kan jeg da klare ta gode bilder igjen. Bilder som jeg kan vise dere.

Jeg har ogs tenkt litt p det. Om jeg skal opprette en blogg hvor jeg deler bilder. En fotoblogg. Jeg har litt lyst til det. Men jeg vet ikke enda om jeg kommer til gjre det. Tror kanskje jeg m tenke litt mer p det.

S dere. Grunnen til at det blir brukt lite bilder i innleggene for tiden er rett og slett fordi jeg mangler inspirasjon. Inspirasjon til skrive , inspirasjon til ta bilder. Men forhpentligvis s kommer inspirasjonen snart tilbake. I mellomtiden hper jeg bare at jeg klarer opprettholde skrivingen.




Uten bruksanvisning

    - Dato:
  • 15.02.2012
  • - Klokken:
  • 22:31
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 7

Av og til s skulle jeg nske at man kunne styre flelser selv. Bestemme at n skal jeg ikke vre glad i den personen , eller n skal jeg vre glad.
Ofte tenker jeg at ting hadde vrt bedre , mindre forvirrende om man kunne bestemme over flelsene sine. Men dessverre kan man ikke bestemme snt selv og blir ofte sittende igjen usikker og forvirret. Jeg gjr iallefall det.
Jeg synes selv at jeg er flink rote meg selv opp i situasjoner hvor jeg til slutt blir sittende igjen som usikker. Og jeg liker det ikke. At jeg blir s lett usikker. Derfor skulle jeg nske at man kunne styre flelsene sine. Men , det er nok ikke bare positivt det heller. Men slik er det vel med alt. Alt har positive sider og alt har negative sider.

Men helt i slutten s handler vel alt om gjre det beste ut av situasjonen. Det er langt ifra enkelt det heller. Men heldigvis (tror jeg) s flger det ikke med bruksanvisning p livet. Man m finne sin vei og gjre det beste ut av det.

Vi burde alle bli flinkere til

    - Dato:
  • 31.01.2012
  • - Klokken:
  • 15:49
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 1
En far og hans lille snn gr tur i fjellet.
Plutselig snubler snnen og fr vondt i foten. Han skriker ?aaaah?. Overrasket hrer han en stemme som kommer fra fjellet: Aaaah! Fylt av nysgjerrighet roper han: Hvem er du? Men det eneste svaret han fr er: ?Hvem er du?. Dette gjr ham sint, s han skriker ut: Du er en feiging! Stemmen svarer tilbake: ?Du er en feiging?. Han ser p sin far og spr usikkert: ?Pappa, hva er det som skjer?? ?Min snn?, svarer faren rolig, ?Flg med n?. S roper han: Jeg beundrer deg! Stemmen svarer: ?Jeg beundrer deg!?. Faren roper nok en gang: Du er fantastisk!, og stemmen svarer: ?Du er fantastisk!?. Den lille gutten skjnner lite og er fortsatt usikker. Da forklarer faren. ?Folk kaller dette ekko, men egentlig er det et bilde p livet. Livet gir alltid tilbake det du gir ut. Livet er et speilbilde av dine handlinger. Hvis du nsker mer kjrlighet, gi mer kjrlighet. Hvis du nsker mer godhet, gi mer godhet. Hvis du vil ha forstelse og respekt, gi forstelse og respekt! Hvis du vil ha positivitet, vr mer positiv! Hvis du vil at folk skal vre tlmodig og hflig overfor deg, vr tlmodig og hflig! Denne regelen gjelder for alle sider av livet. Det gir deg alltid tilbake det du sender ut. Livet ditt er ikke en tilfeldighet, men et resultat av dine egne gjerninger?.


Jeg leste det ovenfor p en gruppe p Facebook. Jeg har lest den fr og hver eneste gang s fr det meg til tenke.
Tenke p hvor drlig mange personer er til sette pris p det gode i livet. Hvor drlig mange er til si til seg selv at vet du , jeg er fantastisk akkurat slik jeg er.
Jeg er bare en av de mange som ikke er noe flink p si positive ting om seg selv til seg selv. Og jeg skal rlig innrmme det. Men samtidig s fr jeg hre det ofte fra andre ,s hvorfor skal jeg si det til meg selv ?

Kanskje er det feil mte gjr det p. Men det er den mten som fungerer for meg. For vi har alle vre metoder gjre ting p. Om det s er si til deg selv at du er fantastisk hver eneste dag eller du velger hre det fra andre , s er det din mte gjre det p.

Og er det noe vi alle burde bli flinkere p s er det si til oss selv at jeg er fantastisk akkurat slik jeg er , jeg er enestende og ingen er som meg. Jeg er en egen person , med egne meninger , egne flelser og egne tanker. Det skal jeg sette pris p og det skal gjre meg til et godt menneske her i verden. Ja, det finnes mange mter bli et godt menneske p. Bli en god person som gjr gode handlinger. Men bare en av alle de mange metodene er si det til deg selv.

Like ofte som man sier til seg selv at man er fantastisk og enestende ,s br man ogs gjre en god handling. Hjelpe noen som trenger hjelp. Om det s er den gamle damen eller mannen som skal over gaten eller andre ting ,s br man gjre det.
Og istedenfor g rett forbi noen med et stramt blikk s smil. Hva s om du ikke kjenner personen ? Smil .
Det lille smilet du gir personen p gaten kan faktisk vre med p gjre hele dagen for den personen.

Det finnes s mange sm ting man kan gjre for gjre hverdagen enklere , lysere og lettere. S mange ting de aller fleste av oss er alt for drlige p gjre.






Paranoid og angst - En drlig kombinasjon

    - Dato:
  • 18.01.2012
  • - Klokken:
  • 20:11
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 2

Bare ved hre ordene s kjenner jeg pulsen stiger. Jeg kjenner hjertet pumper raskere. Angsten kommer sigende alt for fort og jeg blir drlig. Jeg har sluppet unna den angsten en stund, men n har den bestemt at det er p tide komme tilbake. Liker jeg det ? Nei , langt ifra. Aller helst skulle jeg sett at jeg slapp unna alt det her.

Men egentlig s hadde jeg vrt fornyd om den bare var slik som tidligere. Jeg liker ikke nr den er snn den er n. Jeg liker ikke at jeg ikke kan g ut dren. At jeg ikke en gang klarer dra p butikken , eller at jeg ikke kan dra ut mte folk. Trening og psykologtimer er det jeg klarer komme meg p. Alt annet er et sant mareritt. Et mareritt som forflger meg overalt hvor jeg er. Et mareritt som tar fra meg den livskvaliteten jeg en gang hadde. Det delegger hverdagen min s inderlig. Det gjr meg lenket til hjemmet. Lenket til sofaen fordi angsten gjr meg drlig.

Jeg merker at jeg er ganske paranoid nr jeg er ute blant folk. Hvorfor m alle se p meg , granske meg opp og ned ? Det fles som om alle kan se p meg hva som feiler meg , hva jeg sliter med. Det er som om alle tenker at jeg er den retarden. Som om alle ser at jeg har drlig selvbilde , at jeg sliter med angst og depresjon , eller at jeg er hardt rammet av Fibromyalgi. Det er vel kanskje bare jeg som fler det er slik , men det hjelper liksom ikke s mye p at det er kun jeg som fler det er slik. Det gjr meg ikke s mye mer trygg at det gjr noe. Det gjr meg s lenket til alle vennene mine siden jeg ikke kan dra noen plass alene. At jeg alltid m ha med meg noen eller alltid ha telefonen i hnden i tilfelle noe skulle skje. Jeg hater det fle meg utrygg hele tiden. Ikke kunne dra noen plass alene. Det er svidt jeg kan bevege meg rundt om i leiligheten alene. Den minste lille lyd eller edderkopp gjr meg s utrolig redd og utrygg. Selv om jeg vet hvor lyden kommer fra s hjelper det ikke i det hele tatt. Er jeg alene hjemme m jeg ha musikk hele tiden eller s klarer jeg ikke vre her. g ut g tur alene kan jeg bare drmme om.

Mer enn noe s nsker jeg angsten langt bort , jeg nsker f tilbake den hverdagen jeg hadde. Hverdagen hvor jeg kunne dra noen plass alene. Hvor jeg kunne g p Amfi Moa alene uten bli helt paranoid. Nr jeg kunne gjre alt jeg ville i leiligheten. h , som jeg savner det !
Jeg skulle ogs nske spiseforstyrrelsen kunne forsvinne langt bort. Slik at jeg kunne spise normalt igjen. Jeg vil s gjerne f tilbake det livet og den hverdagen jeg hadde.



Dette bildet passer nok ikke helt ta med , men jeg mtte bare.




Det er tffere enn vi regnet med

    - Dato:
  • 09.01.2012
  • - Klokken:
  • 22:05
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 3

Kjre deg.

Du vet at dette ikke er noe jeg vil. Du vet at jeg mer enn gjerne skulle unngtt det her.
Det er s mye vi kunne gjort annerledes for unng at dette skjedde. S mye vi ikke burde gjort. Men det er lett vre etterpklok er det noe som heter. Og det stemmer ogs det. Det er n vi ser hva vi burde gjort og hva vi ikke burde gjort.
At dette er vondt for oss begge er ikke til legge skjul p. Vi har det begge s utrolig tft n. Det er s mye tffere enn vi begge hadde regnet med. Vi fler at vi mister s utrolig mye. Men vi vet at uansett hva som skjer s har vi hverandre. Vi har hverandre ringe til om det er noe. Snakke med om det er noe. det snakke med hverandre har vi blitt s flinke til. Fortelle hverandre alt vi har p hjertet.
skulle gjre forandringer nr skaden er skjedd er ikke noe lett. Men samtidig s er det ndvendig. Vi m begge skjerpe oss. Vre forberedt p forandringer dersom vi skal kunne reparere skadene som er skjedd.

Men uansett hva som skjer s klarer vi det her sammen.

Jeg er glad i deg kjre deg.

Legger ikke skjul p

    - Dato:
  • 09.01.2012
  • - Klokken:
  • 20:51
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0

Det er s utrolig mye som skjer for tiden. S mye vondt , men samtidig s mye ndvendig.
At jeg hater det her er det ikke til legge skjul p. Jeg vil virkelig ikke at noe snt skal skje i det hele tatt , men det er ndvendig dessverre. Hadde det bare kunne blitt ordnet p en annen mte enn akkurat den her.

Hele tiden s prver jeg finne frem alt som er positivt. Tenk positivt er det jo noe som heter. Men nr alt er mrkt og tungt s er det ikke noe enkelt skulle tenke positivt. Men i den situasjonen her s m jeg bare prve. Jeg har ikke noe annet valg. Jeg prver s ofte jeg kan f tid til meg selv. Ha skikkelig Anne Mette tid. Hvor jeg hrer p musikk , blogger eller helt andre ting. Hva som helst , bare jeg kan f bort tankene en liten stund. Jeg er bare glad jeg har Spotify jeg. At jeg kan finne frem sanger som har gode minner. Sanger som fr meg til mimre tilbake til en tid med venner og en tid som var kun positiv. Herregud som jeg nsker oppleve det igjen !

Det er ikke det at jeg ikke har venner. For jeg har mange helt fantastiske venner. Men vi bor alle langt ifra hverandre. Spredd bde her og der. Det er s sjeldent vi fr til treffes alle sammen. S sjeldent vi kan gjre slik vi brukte gjre fr. Men jeg setter pris p hver eneste gang jeg fr treffe venner og vre sammen med dem. Bare de kan f meg til tenke positivt. F meg til glemme det negative en liten stund.

Den siste tiden har jeg virkelig funnet ut hvem vennene mine virkelig er. Hvem som er der for meg og hvem som gir faen i meg. Oppryddingen i vennelisten p facebook var virkelig ndvendig. Det var noe jeg skulle gjort for lenge siden. Men det at jeg n endelig har gjort det fles s utrolig godt. Det vite at noen er borte og aldri kommer tilbake.

At ting virkelig har forandret seg siste tiden merker jeg godt. N bryr jeg meg ikke om hva folk sier om meg. Jeg bryr meg ikke om hva folk mener om det jeg gjr eller det jeg skriver. Jeg vet s inderlig godt at enkelte personer sikkert har reagert p ting jeg har skrevet p bloggen den siste tiden. Og at noen helt sikkert reagerer p det jeg skriver n. Men det bryr meg ikke det. For det er jo mitt liv. Kan ikke jeg f skrive det jeg vil da ? La meg f gjre det jeg vil. Ofte har noen sagt til meg at jeg m ligge lavt og la vre skrive ting. Men akkurat det slutter jeg hre p n. Jeg skriver det jeg vil skrive jeg.

Det at jeg er pen om mine problem , mitt liv og hva jeg sliter med. Det er jo mitt valg. Uansett hva man gjr s vil der alltid vre noen som reagerer. Noen som skal prve bestemme hva du skal gjre. Men det er ikke snn det fungerer n lenger. Iallefall ikke her.

Jeg legger ikke skjul p at jeg ikke har det lett for tiden. Valge jeg har tatt med la bloggen bli en plass hvor jeg skriver akkurat det jeg fler for og hvor jeg skriver rett fra hjertet uten legge skjul p noe , er noe jeg har tenkt p lenge. Jeg har lenge tenkt og vurdert om det er det rette gjre. Men for meg s er det det rette. Det er rett ha en blogg hvor jeg ikke legger skjul p noe. Ha en blogg der alt er skrevet rett fra hjertet. Jeg bryr meg jo ikke om lesere. Jeg bryr meg ikke om kommentarer. Det er bare en bonus som flger med nr man har blogg det. Nei , jeg skriver fordi det hjelper meg. Det at jeg har en plass skrive ned tanker , flelser og meninger er det jeg trenger.




Nok er nok !

    - Dato:
  • 04.01.2012
  • - Klokken:
  • 23:00
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 4

Jeg lager IKKE det innlegget her for henge ut noen. Men jeg gjr det for f ut mine meninger.

Ofte m man tle dritt fra andre. Ofte m man godta at andre gr bak ryggen din og snakker. Men en eller annen gang s sier det stopp. Du kommer til et punkt hvor du har ftt nok.
Akkurat det punktet har jeg ndd n.

Jeg er lei av at alle skal lage problem fordi jeg skriver noe p facebook. (det er ikke bare det som skjer p facebook folk m lage problem av! ) Jeg er lei av at alle skal gjre ting 100 ganger strre enn hva de er , kun for lage problem for meg. Jeg er lei av at jeg aldri kan gjre som JEG vil fordi noen alltid skal legge seg opp i det og lage problem ut av det. Jeg er lei av at folk alltid skal prve styre mitt liv og at noen alltid tror de kan bestemme hvordan jeg skal leve livet , hva jeg skal si , hva jeg skal gjre og i det hele tatt styre hvem jeg er som person.

Men , vet dere hva ?
Det er ikke slik det fungerer !
Jeg er meg , jeg har mitt liv og jeg er min egen person ! INGEN kan forandre det uansett hvordan dere prver !
Ja, jeg er det sorte fr i familien. Ja, jeg sliter psykisk og jeg er pen om mine problemer. Men det er det tydeligvis ingen som godtar siden det alltid er noen som skal lage problem ut av det !

Men kan ikke jeg f leve mitt liv ? Vre den jeg vil vre ? Skrive det jeg vil skrive og gjre det jeg vil gjre ? Kan ikke jeg f gjre det jeg vil UTEN at noen skal legge seg opp i det uansett ?

Jeg er fullstendig klar over at verden er slik at der alltid er noen som m snakke om andre og lage trbbel for andre. Og at man bare m tle det. Men vet dere ? Det er begrenset hvor mye man kan tle ! Hvor mye man kan godta. Og akkurat n s har jeg ftt nok. La meg f ha mitt liv i fred uten at alle m g rundt snakke om alt jeg gjr til en hver tid.

Nok er nok !

Endelig er det forbi

    - Dato:
  • 25.12.2011
  • - Klokken:
  • 13:01
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0

Det at jeg ikke gleder meg til jul legger jeg ikke skjul p . Det er en hytid jeg bare vil skal forsvinne fort og at man skal blir fort ferdig med. I r ble det en utrolig spesiell og rar jul , s matlysten var langt ifra p topp og lysten til pynte seg var der ikke i det hele tatt. Jeg pyntet meg vel bare fordi mamma ville at jeg skulle gjre det. S da var det klsje p seg litt sminke , en kjole og bare hpe at jeg klarte vise litt glede over julen.

Jeg takker vennene mine for at de stiller opp s utrolig mye for meg nr jeg frst trenger de. De fr meg til glemme litt og kan kanskje f meg til smile litt. Det er virkelig lenge siden det var et ekte smil p munnen min. Iallefall frivillig. Og jeg lyger ikke nr jeg sier at jeg knappest har spist noe den siste uken. Mat og drikke gr det minimalt av og jeg bruker alle krefter p prve komme meg gjennom hverdagen p en grei mte.

Det var ikke mange julegavene jeg fikk i r , men det jeg liker godt er at jeg alltid fr flere gaver med bde mamma og pappa. I r var det tre gaver fra pappa og stemoren min. Og en av de tingene jeg fikk var noe jeg har nsket meg lenge. S jeg ble glad nr jeg sg hva det var. Det var nemlig en gatebil ytterjakke og en caps. Ikke snn skikkelig caps men snn annen. Jeg aner virkelig ikke hva det heter s jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare hva det er heller. ikke har jeg ftt tatt bilder av julegavene mine s det er litt vanskelig vise dere ogs.

I r var det iallefall mange myke pakker under tredet som var til meg. Og de kommer godt med alle sammen. Jeg fikk iallefall nok hndklr , to sofaputer i akkurat den fargen jeg nsket meg osv. Fikk ogs skjorte og tights med mamma og stefaren min pluss mye annet ting jeg fikk ogs.

Jeg har alltid misunnet dem som klarer f juleflelse. Jeg husker ikke hvordan det er. Jeg husker ikke hvordan det er glede seg til jul. S jeg er overlykkelig med en gang julen er over og forbi for da vet jeg at det er et helt r til neste gang det samme skjer.

Og en ting er iallefall sikkert. Jeg kan ikke f sagt med ord hvor mye det betyr for meg at vennene mine stiller opp for meg s mye som de gjr. Jeg er s utrolig glad i dem alle sammen og de vet virkelig nr jeg trenger dem.
Men s er det jo i snne stunder at jeg finner ut hvem mine egentlige venner er. S jeg regner med at jeg kommer til miste noen venner den neste tiden. Det er vel slik som alltid skjer nr det skjer slike ting.

Jeg aner virkelig ikke hvilket bilde jeg skal bruke sammen med dette innlegget her. For jeg vet ikke om jeg har et bilde som kan forklare hvordan ting er akkurat n. Det jeg gjr det er legge ved et bilde av to av mine aller beste venner. Bildet ble tatt p en fotoshoot som vi hadde sammen.
Og siden jeg skrev om vennene mine lenger oppe s passer det vel med et bilde av de. Bloggen til Liz kan dere beske ved trykke HER.




Jeg er ikke stolt av det...

    - Dato:
  • 22.12.2011
  • - Klokken:
  • 10:50
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 2

Hei !

Jeg heter Anne Mette og er forfatteren av denne bloggen. Og jeg er en selvskader !
Jeg prver ikke f dere til tro at jeg er stolt av vre det. Men jeg str frem og sier det for kunne hjelpe noen som har det slik selv.

Jeg har en lang historie med selvskading. Men klarte meg uten i 4 r. Selv om jeg var uten selvskading i flere r s gikk det aldri en dag uten at jeg tenkte p gjre det. Plutselig en dag s klarte jeg ikke mer og jeg mtte bare. Den gleden jeg kjente etter p var akkurat den samme som da jeg holdt p tidligere. Jeg tror kanskje at det vre selvskader er det samme som det vre alkoholiker eller narkoman. Man er det for resten av livet selv hvor lenge man klarer seg uten.

Jeg er langt ifra stolt av vre en selvskader. Jeg tenker at det vre det viser at man er en svak person. Men det vre en selvskader fr deg p en mte til mestre hverdagen. Det gir en styrke til klare seg gjennom hverdagen.

Det vre en selvskader er ikke noe jeg anbefaler noen som helst. Hold dere unna. Det er ikke en gang verdt prve det.
Du tenker vel kanskje at jeg prvde det s hvorfor anbefaler jeg ingen gjre det samme ?
Vel . Selvskading er noe du blir avhengig av. Har du gjort det en gang og kjent den lykkeflelsen og gledesflelsen den gir deg s gjr du det flere ganger. Da fortsetter du. Jeg anbefaler ingen g rundt med armer som er fulle i arr etter selvskading. Det ser ikke fint ut.

Da vet dere det. Jeg er en selvskader !

Hvordan hadde det vrt ?

    - Dato:
  • 06.12.2011
  • - Klokken:
  • 21:22
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 1

Min frste dag p "jobb" er over og det er frst n jeg har begynt komme til meg selv igjen. Det har vrt en utrolig tff og hard dag p mange mter og det komme dit hvor jeg skal jobbe en stund fremover for at nav skal finne ut hvor mye jeg kan jobbe og slikt var tft. Det frste som mtte meg nr jeg kom dit var mange psykisk utviklingshemmede personer , og det fikk meg til p fle meg enda stkere og jeg kjente formen dalte. Jeg m bare f sagt at jeg ikke har noe som helst imot personer som er psykisk utviklibgshemmet, derimot s synes jeg de er fantastiske folk med et herlig syn p livet. Poenget her er at jeg aldri kunne sett for meg eller forestilt meg at jeg skal jobbe sammen med dem og f opplring av dem. Det hjeloer velheller ikke p at jeg m pendle. En vei tilsvarer ca 5mil tror jeg , og det er langt kjre nr helsa likevel er drlig.

Det er ofte jeg tenker over hvordan det ville vrt vrt frisk. Hadde jeg oppfrt meg som en vanlig ungdom da? Hva hadde jeg gjort? Hva hadde jeg jobbet med ? Hadde jeg hatt bra konomi og pebger til dra hjem til fsmilien oftere? Det tror jeg nok. Faktisk s kan jeg ikke huske hvordan det er vre frisk. Det eneste jeg husker og det eneste jeg vet er hvordan det er vre syk. Og jeg liker det ikke i det hele tatt. Jeg vil kunne vre frisk , gjre det jeg ville gjort. Bare tanken p at jeg kunne hatt full jobb , utdanning kunne vre ute sammen med venner fles som en drm for meg akkurat n. Jeg savner det snn og skulle s inderlig nske det hadde vrt snn.

Men istedenfor s er jeg under nav , sliter med f endene til strekke sammen konomisk og jeg jobber p Asvo ... Jeg lurer p hvordan fremtiden vil bli jeg..

Hvordan har dere det ?





- jeg blogger igjen fra iphone s jeg beklager at det ikke er bilde i innlegget.

Gode og ekte venner vokser ikke p trr

    - Dato:
  • 01.12.2011
  • - Klokken:
  • 17:11
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 3

Ofte mter vi nye personer. Personer vi kanskje aldri snakker med , eller som vi utveksler noen f ord med. Men enkelte av dem vi mter vil vi senere kunne kalle vre venner eller vre bekjente. Men de man kaller gode venner og ekte venner vokser ikke p trr. Men en sjelden gang s dukker de opp. Snn helt uten videre.

Da jeg begynte p skolen i August s var jeg forberedt p st alene og slite med skaffe venner. Men plutselig s var der en person. Jeg som sliter med sosial angst og som sliter med f venner trodde ikke det her var noe satse p. Men jeg kunne jo gi det et forsk. Kanskje det var verdt satse p.

Og heldig som jeg var s var det virkelig noe satse p. Jeg fikk en ny bestevenn og en ny ekte venn. En venn jeg setter s utrolig stor pris p. Og som jeg aldri vil miste. Fra den dagen vi begynte snakke s var vi sammen hver dag. En dag uten henne p skolen var en skoledag som var kjedelig og som jeg gruet meg til. For da var jeg jo alene igjen. Vi var som sagt sammen hver dag, pratet om alt og ingenting og fant virkelig tonen med en gang. Kanskje var det skjebnen som sa at vi skulle treffes akkurat da ?

P de f mnedene som har gtt s har vi opplevd s utrolig mye sammen. Vi har blitt nre venner og forteller egentlig det meste til hverandre. Og selv om hun n har flyttet fra lesund og hjem til Sandnes s er vi fortsatt gode venner.

Jeg er fantastisk glad i den jenten og savner henne s vanvittig mye.
N gleder jeg meg bare og ser frem til hun kommer til lesund igjen og jeg fr treffe henne. Kanskje kan vi ta enda en tur til Moa, eller kanskje kan hun ta en tur hit. Det gjenstr se , men uansett s gleder jeg meg.




Det psykiske : komme seg styrket ut av det

    - Dato:
  • 27.11.2011
  • - Klokken:
  • 18:01
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 5

Aller frst s vil jeg bare si at det er valgfritt lese ! Ingen m lese det jeg skriver. Liker du det ikke s m du ikke. Jeg har heller ikke til hensikt henge ut noen p bloggen. Jeg skriver om mitt liv , mine flelser og tanker.


Det er en stor prosent av Norges befolkning som har psykiske problemer. Kanskje flere enn vi er klar over. Mange velger vre pne om problemene sine , mens andre holder det for seg selv.
Jeg er en av de mange som velger vre pen om det. For meg s er det det som er det beste. Det er liksom ikke noe alternativ holde det skjult. Jeg har tidligere skrevet om det p bloggen og fordi det ble en del styr s valgte jeg kutte ut. Men n prver jeg igjen.

Jeg har i noen r slitt med psykiske problemer. Og det har vrt med p formet meg som person. Jeg har kommet meg styrket ut av det jeg har slitt med. Jeg har diagnosen depresjon og jeg sliter med angst i tillegg. En hverdag med angst og depresjon er ikke noe som jeg unner noen , men samtidig s kan jeg ikke lenger forestille meg et liv uten , fordi jeg ikke husker hvordan det er leve uten angst og depresjon. Ved vre pen om hva jeg sliter med s kan jeg hjelpe noen. Jeg kan komme med rd om hvordan en skal f en greiest mulig hverdag med psykiske problemer. Og det er det jeg nsker. Jeg nsker kunne hjelpe andre som ogs sliter.

Selv om jeg er pen om mine problemer, s er det ikke slik at jeg roper det ut til alle jeg mter , men jeg er pen om det til de jeg kjenner. Jeg er pen om at jeg gr til psykolog for f hjelp til takle mine psykiske problemer. Jeg er pen om at jeg sliter. Jeg er pen om hva jeg sliter med.

Men selv om jeg har diagnosen moderat depresjon og jeg sliter med fobisk angst s er det ikke bare det historien min inneholder. Tidligere s var selvskading en del av dagsplanen min. Det ble til en ting jeg bare mtte gjre hver dag for f ut all den smerten jeg hadde inni meg. Det se det ferske sret p armen og se blodet piple ut var som en befrielse. Det var da jeg flte meg tilfreds. Jeg flte at den smerten jeg hadde inni meg forsvant med en gang sret var der. Det er n fire r siden jeg kuttet det ut. Nr depresjonen er som verst og alt ser mrkt ut da savner jeg selvskadingen , men samtidig s er jeg glad for at jeg kom meg ut av det. Arrene som jeg har p armene er sm og lyse idag , men likevel s ser jeg de godt. De vil alltid vre der og minne meg p den smerten jeg en gang holdt inni meg.

Selv om selvskading en gang hjalp meg , s er det det siste jeg anbefaler folk gjre. Jeg tenkte ikke p hvordan armene mine ville se ut idag , og det angrer jeg p. For det burde jeg virkelig ha gjort. Heldigvis s var ikke min selvskading av de mest ekstreme. Det er jeg glad for. Jeg er glad for at jeg klarte stoppe i tide. Men det var ikke bare det kutte meg selv jeg gjorde , nei , jeg gjorde det jeg kunne for skade meg selv. Jeg mtte bare. Lenger oppe s skrev jeg ogs at jeg var suicidal. Og ja , det var jeg. Det var ofte jeg drmte at det var bedre ikke vkne opp enn leve det livet jeg hadde.

Som dere sikkert skjnner s har jeg en turbulent historie. I mange r har jeg gtt til psykolog for f hjelp. Jeg har byttet mellom Volda og Nordfjordeid , og n er det lesund. Jeg var p mte p UPA for bli innlagt der , noe jeg ikke ble.
Men midt opp i alt styret med psykolog og alt det der s har jeg lrt at det viktigste en har det er venner som en kan snakke med dersom det er noe. Venner som er der for deg og hjelper deg opp nr du trenger det. Det ha gode venner er gull verdt !

Sliter du psykisk og trenger noen snakke med ? Kanskje du bare trenger rd og tips om hvordan du kan f en bedre hverdag ?
Da kan du sende en mail til anne_mette_thunem@hotmail.com. S skal jeg gjre mitt beste for hjelpe akkurat deg !

Bildet er lnt fra Google.no

Skulle legge inn flere bilder , men blogg.no var vist ikke helt enig i det.

Gledestrer og drmmer i oppfyllelse

    - Dato:
  • 06.11.2011
  • - Klokken:
  • 22:46
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 6

N for tiden fler jeg meg som verdens heldigste. Selv om det er mye som foregr opp i hodet som ikke er s bra , s klarer jeg p en eller annen mte skubbe det bort for se det positive. Og dagen idag har vrt en helt fantastisk drm. Det er som om mange drmmer har gtt i oppfyllelse samtidig. Det er som om jeg lever i en lykkerus akkurat n.

Selv om ting har vrt utrolig tft og vanskelig i det siste og det fortsatt er det. S har livet noen sm lysglimt innimellom som bringer med seg glede. Jeg fler ofte at livet har gitt meg flere oppoverbakker og mer motstand enn jeg noen gang kan takle. Det er ofte jeg fler at det er bedre gi opp. Men s er det noe som sier meg at jeg m se meg rundt. Se p alt jeg har rundt meg. Og det er da alle motbakkene blir verdt det. Jeg har en fantastisk nydelig leilighet som jeg leiger sammen med verdens beste kjreste og som idag ogs ble min forlovede !
Jeg har akkurat ftt meg ny bil og jeg har mange fantastiske venner. For ikke snakke om den fantastiske familien min og den herlige hunden min.

Det er mye mer jeg kunne ramset opp , men jeg fler ikke for det akkurat n.

Men ikke nok med at jeg og kjresten bestemte oss for faktisk gjre noe med det vi har snakket om i mange mneder s har han ogs kjpt noen sko som jeg virkelig nsket meg. Jeg har aldri i mitt liv hatt s lyst p et par sko som jeg hadde p de. Og s fr jeg vite at han har kjpt de til meg. Gledestrene trillet og jeg viste ikke hva jeg skulle si. Det vet jeg ikke n en gang.
S da kan jeg faktisk endelig si det at jeg er forlovet. Jeg har forlovet meg med den beste kjresten jeg noen gang kunne ftt.

Og selv om jeg har opplevd s mye positivt idag s har jeg enda ikke nevnt rets hydepunkt i idretten. Nemlig cupfinalen. Det er s utrolig fantastisk at gullet kom hjem til Sunnmre igjen. Det er jo der det hrer hjemme. Gullet er vrt !


S stolt oransje bl , for evig AAFK !

Vi skal slukke brann
vi har gjort det fr vi har vist at vi kan
Vi skal slukke brann
vi e aafk
vi e best i Norges land.

Dagen idag har rett og slett vrt fantastisk.

Verdens vakreste engel

    - Dato:
  • 05.11.2011
  • - Klokken:
  • 16:51
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 1

Dagen idag er en dag jeg ofte bruker glemme. Men jeg tror nok ikke jeg glemmer den n lenger. Av en eller annen grunn s var det den dagen her jeg tenkte p nr jeg vknet idag. Jeg kjente p savnet som fortsatt er ganske stort. Savnet vil alltid vre stort.

Idag skulle nemlig bestemor hatt bursdag. Istedenfor s er hun en av de vakreste englene i himmelen.
Da jeg var hjemme i helgen s tok jeg turen ned p graven. Det var s rart se bestemor sitt navn der sammen med bestefar sitt.

Jeg vet vel egentlig ikke helt hva jeg skal si.
Savnet er der og vil alltid vre der. Verdens vakreste engel har du blitt n. Jeg er fantastisk glad i deg mola!

Gratulerer s mye med dagen !




Tanker : Astma

    - Dato:
  • 22.10.2011
  • - Klokken:
  • 02:36
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0

Da har jeg opplevd mitt frste store astma anfall. En opplevelse det er vanskelig sette ord p , men som jeg samtidig har et behov for skrive ned. Jeg har tatt det ganske med ro den siste tiden siden kroppen er sliten. Men idag slo jeg til ryddet bde soverommet og badet. Kjente smertene kom sigende nesten med en gang jeg begynte. Men det gikk over det heldigvis. S begynte det bli kaldt inne og vi mtte ut og ned for hente ved. Da ble det jo som vanlig jeg som bar veden opp til leiligheten igjen siden min kjre har nok med holde lyset og f med seg beina. Halveis i den lille bakken som er s kjente jeg at pusten ble tung. Det ble vanskeligere bre og puste. Men jeg tok et tak i meg selv og kom meg inn i leiligheten. Fikk satt fra meg veden , tatt av meg skoene og jakken og s skjedde det. Pusten ble tyngre og tyngre. Jeg kjente flelsen av at det knytte seg i halsen og jeg ikke fikk puste. Heldigvis s fikk jeg satt meg ned p gulvet fr pusten ble enda verre.

Plutselig s klarte jeg ikke puste , det var nummeret fr jeg svimte av og jeg fikk ikke en gang til si to ord til kjresten. Fikk lagt meg ned p gulvet i hp om f puste litt mer. Kjresten fikk panikk. Noe han gjr hver gang jeg blir drlig. Men selv om jeg ikke har opplevd et skikkelig astma anfall tidligere s handlet jeg av instinkt. Det var som om jeg viste hva jeg skulle gjre selv om jeg kan ekstremt lite om astma. S jeg klarte f i meg litt vann. Jeg klarte innhalere medisinen. S da var det bare ta det med ro. Klarte komme meg opp i sofaen etter ha prvd i 10 - 15 minutt. Da ble det betraktelig bedre og jeg fikk igjen pusten mer og mer. Fortsatt s sliter jeg med snakke , jeg hoster mye men jeg har iallefall klart f i meg litt juice og to brdskiver. S n klarer jeg sitte oppe uten sttte.

Men en ting er iallefall sikkert. Hadde jeg ikke hatt kjresten sammen med meg s vet jeg rett og slett ikke hvordan jeg hadde taklet det her. Det ha noen sammen med seg nr en fr et astma anfall er viktig. Og vi begge har funnet ut at vi kan for lite om astma , s neste uke blir det en tur til legen for f vite mer. Heretter s m jeg begynne ta astmaen p alvor slik jeg slipper havne i slike situasjoner lenger.Jeg kunne nok ha skrevet enda mer om opplevelsen rundt anfallet. Men n m jeg heller prioritere g til daten jeg har med sengen.

Bilde er lnt fra Google.



Noen som har opplevd et astma anfall ?
Hvordan opplevde du det ?

Mine tanker : Skole og Fibromyalgi

    - Dato:
  • 16.08.2011
  • - Klokken:
  • 22:26
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 3

Jeg fikk litt respons p det forrige innlegget , og en person , som jeg tror var mamma, ville at jeg skulle skrive min tanker om skolestart. Som faktisk er p Torsdag allerede ! Hjelp....

Vel.. Mye har forandret seg det siste ret. At jeg klarte 100% skole da jeg gikk p skole sist betyr ikke at jeg klarer det n. S akkurat det er jeg litt bekymret for. Jeg hper jo s klart at jeg skal klare skolen , og jeg kommer til g hardt inn for klare det . Men likevel s er det begrenset hvor mye jeg kan presse meg selv for klare det. Jeg har jo ilpet av det siste ret blitt mye verre. Smertene er mye mer intense. Plagene mye mer plagsomme. Men likevel s har jeg vokst utrolig mye ilpet av det siste ret. Jeg fler at jeg har blitt s mye mer voksen psykisk. At jeg er mye mer klar over hvordan sykdommen er og hvordan den pvirker meg. Ja, jeg sliter en del psykisk for tiden , men jeg fr hjelp for det og jeg ser positivt p det ogs. Jeg skal komme styrket ut av denne situasjonen.

Det begynne p skole n er et enormt stort nske for min del. Jeg har lenge nsket begynne p utdanningen mot fotograf. Men jeg valgte feil linje. Jeg gikk helse , noe som var feil bde for meg og sykdommen. Det gjr meg litt bekymret. At jeg ikke klarte den forrige utdanningen. Men , p en annen side s betyr jo ikke det at jeg ikke kommer til klare den utdanningen her. En utdanning som er min strste hobby og et stort nske. Siden nsket er s stort s er kanskje motivasjonen til klare det enda strre.

En ting er iallefall sikkert. Jeg kommer til presse meg selv mest mulig for klare det skoleret her. Jeg skal klare pendlingen. Jeg skal klare skolen. Jeg skal grave s dypt i meg selv for finne all energi og motivasjon for at jeg skal klare det her. Jeg har ogs tro p at det skoleret her blir litt enklere enn de forrige. Av den grunn at Norsk Fibromyalgi Forbund har laget et hefte med informasjon om Fibromyalgi som de har sendt ut til alle barneskoler , ungdomskoler og videregende skoler i Norge. Det gjr jo at skolene iallefall har litt informasjon om sykdommen , noe som gjr at det blir enda mindre for meg forklare. Jeg tenker som s at de har rukket sette seg litt inn i hva det gr ut p fr jeg begynner der.

Uansett hvor store bekymringene mine er og blir. Hvor lite motivert jeg er. Hvor lite energi jeg har. Hvor utmattet og sliten jeg er. S har jeg alltid min kjre ved siden av meg som sttter meg og hjelper meg til klare det her. For det her skal jeg klare :)
Min strste hobby skal bli min utdanning og min jobb.

-Jeg legger ved et bilde av meg som Anne Cecilie tok av meg da vi var p Muritunet. Bildet er tatt p den siste turen vi hadde sammen og jeg husker den godt enda.





Jeg har aldri sett

    - Dato:
  • 11.08.2011
  • - Klokken:
  • 21:02
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 3

Da jeg og kjresten var p ferie sist gang s krsjet vi bare et par mil hjemmefra (p vei hjem , heldigvis) . Skadene p bilen min ble ganske store , noe som har resultert i at uansett hvor jeg er s snur folk seg og ser p bilen. Eller de stopper opp og ser. Jeg har ogs ftt litt ubalanse , men det er ikke s mye :)

Iallefall. Skademeldingene ble sendt inn og mamma fikk svar fra forsikringsselskapet igr. Idag dro jeg for f takst p bilen. Veeel , jeg m nok se meg rundt etter en ny bil jeg. De kommer nok til kondemnere bilen , nettopp p grunn av at det er en gammel bil og det er mye skader. S da m nok jeg se etter en ny bil.

Jeg har ogs vrt p sykehuset idag og kommet frem til en ny lsning nr et gjelder medisinene. Skal kutte ut den medisinen som gir meg mange ubehagelige bivirkninger ogs skal jeg prve en annen med mye mindre bivirkninger. S jeg hper jeg fr det bedre fremover og at den nye medisinen tar bort smertene. Er bare krysse fingrene.

Helt til slutt s legger jeg med et sitat jeg fant p forumet til Fibromyalgi.no .

"Jeg har aldri sett et smilende ansikt som ikke var vakkert"





Sret over folks uttalelser !

    - Dato:
  • 31.07.2011
  • - Klokken:
  • 21:51
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 3

Dette innlegget postet jeg nettopp p et Fibromyalgi forum og fler for poste det her ogs. Det har en stor sammenheng med hva jeg skrev i det innlegget HER.

"Da er jeg hjemme etter en tur p bowling og peppes pizza ilag med to venner. Hadde en kjempe koselig tur selv om mye ble delagt av en person som la seg oppi ting han ikke hadde noe med.
Jeg fikk for et par mneder siden innvilget parkeringsbevis for bevegelseshemmede og bruker dette hele tiden siden jeg virkelig har behov for det. Men idag var vist det et problem.

Personen spurte om jeg trengte rullestol og jeg svarte som sant var at nei , det gjorde jeg ikke. Da kom han med at bilen ved siden av var s forbanna fordi jeg hadde parkert p handicap plassen. Jeg sa jo som det var at jeg parkerer der fordi jeg m og har behov for det. Og at jeg ogs har fult lov parkere da. Men da mente mannen at jeg ikke tok hensyn og at jeg mtte lre meg ta hensyn. Jeg sa igjen at jeg parkerer her fordi jeg m og fordi jeg har lov. Jeg har jo faktisk ftt tildelt beviset fordi jeg har behov for det. S jeg satte meg i bilen og latet igjen dren. Da hrte jeg fra mannen i en fiendtlig tone : "Det ser jo ikke snn ut".

Jeg ble s sint og sra. At en voksen mann kan si noe snt.
Mtte bare f ut frustrasjonen."

Jeg er virkelig sret over at enkelte folk gjr og sier snt. Selv om det ikke viser p meg at jeg er syk s er jeg det faktisk. Og jeg hadde jo ikke parkert p handicap parkeringen om jeg ikke hadde behov for det. Og etter to runder p bowlingen hadde jeg ogs spass vondt i den ene foten min at jeg ikke hadde klart g noe lenger. Det er jo ikke min feil at de ikke har mer enn 1 handicap parkering p den bowlingen der.

Ser du p meg at jeg er syk kanskje ?





Mine tanker om tragediene.

    - Dato:
  • 23.07.2011
  • - Klokken:
  • 16:54
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 1

Det har gtt en stund siden tragediene i Oslo og p Utya skjedde og ting har ftt sunket litt inn. Alt i alt s blir ord fattige i en slik situasjon. At en etnisk Norsk person kan gjre noe snt mot sitt eget land er forferdelig. Det er tragisk. Og mine frste tanker er at han ikke kan vre helt vel bevart i hodet.

At en person (forelbig) har drept nesten 90 personer er forferdelig. Tragisk. Det viser bare hvor nye planlagt alt sammen var. Nyhetene handler kun om tragediene n. Og siden jeg stod opp s har jeg bladd og lest gjennom Vg.no og Db.no og jeg er sjokkert. Jeg sitter med trer i ynene nr jeg leser det ofrene har fortalt. De beskriver hvor kald personen virket , hvordan han lokket personene til seg , og hvordan han forsikret seg om at de var dde. Jeg er derimot ganske s sikker p at personen ikke var alene, for det er jo praktisk talt umulig vre alene om noe s omfattende og tragisk.

Om ti minutter skal facebook vre stille i 30 minutter. Og det sttter jeg helt og holdent. Jeg holder meg unna facebook i en halvtime for vise min medflelse i tragediene. Derimot m jeg bare enda en gang f sagt hva jeg mener om alle gruppene som har blitt opprettet p facebook det siste dgnet. Hvor mange hat grupper og hvor mange personer som skriver og publiserer hat meldinger til den gjerningsmannen. Jeg har ingen problem med forst sinnet. Men opprette slike grupper synes jeg er helt feil. Det er feigt , barnslig opprette grupper for kunne f rette sitt hat mot gjerningsmannen. Jeg tar fullstendig avstand fra slike grupper og jeg hper flere kan gjre det samme. Gjerningsmannen vil f sin straff. Han har trossalt nesten 90 liv p samvittigheten.

Vel , det var litt av mine tanker. Jeg har flere , men jeg velger holde de inni meg.

Da venner var alt

    - Dato:
  • 12.06.2011
  • - Klokken:
  • 22:21
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 1

Jeg husker en tid da venner var alt. Det eneste man tenkte p var venner og nr man skulle mtes , hva man skulle finne p osv. Jeg husker den tiden da det frste jeg gjorde etter skolen var spise middag for s dra ut med venner , komme hjem for sove. Slik var det. Hver dag. Hele tiden. Det var slik jeg ville ha det den tiden. Slik jeg likte det. Det var den tiden da tanken p sl seg til ro var milevis unna. Det var venner som var livet.

Men at tidene forandrer seg, det kan jeg skrive under p. Jeg fant kjrligheten. Jeg slo meg til ro. N er det kjrligheten og familie frem for venner. S rart. Selvsagt savner jeg alle vennene mine s utrolig mye. Av og til skulle jeg nske at det fantes spoleknapper i livet , slik at jeg bare kunne spole tilbake til den tiden da venner var alt. Men uansett hvordan tidene forandrer seg s er det alltid noen som blir igjen. Noen som setter strre spor enn andre. Jeg har funnet noen av de. Og de er s fantastiske. Det som er mest fantastisk er at uansett hvor langt fra hverandre vi er eller hvor lite vi snakker sammen eller hvor sjeldent vi mtes , s er de like fantastiske , de er like gode venner. Ofte skulle jeg nske at alle mine aller beste venner bodde rundt meg. Slik at vi kunne mtes ofte. Hver dag. Hele tiden. Slik er det ikke. En av dem har jeg ikke mtt p nesten 2 r. Viss det ikke er mer da. Vi har alt for alt for lite kontakt. Men saken er den at vi fortsatt er gode venner . Hun er fortsatt min besteveninne. Det er henne jeg har mest gode minner med. Det er med henne jeg kan sitte snakke i flere timer om alt mellom himmel jord. Bare fordi det er hun som er besteveninnen min.

Selv hvor mange gode venner jeg har / hadde s var det frst nr jeg flyttet hjemmefra at jeg fant ut hvem som var mine virkelige venner. Det at jeg mistet mange var et stort nederlag. Enda verre var det kanskje at de aller aller fleste kuttet all kontakt med meg da jeg flyttet. Men jeg kom meg over det jeg. Det er n jeg vet hvem vennene mine egentlig er. Jeg har de som er helt syke i hodet , de som jeg alltid fr latterkrampe sammen med ogs har jeg de som bare er der. De jeg egentlig ikke forteller noe til men som jeg samtidig kan ha det veldig artig med.
Noen av vennskapene har klart seg gjennom det meste. Mye trbbel. Mye inntriger. Men de er der fortsatt. Det er de jeg har flest minner med , de jeg har hatt flest latterkuler sammen med, de jeg har mest historie sammen med. Det er de som er mine venner. Det er de jeg hele tiden tenker p nr jeg savner vennene mine , nr jeg savner noen fortelle hemmeligheter til , noen ha det artig med , noen le sammen med. Det er da jeg vet at en melding kan plante et smil p ansiktet til de. Det er da telefoner er artige ha.

Fysren som jeg savner bestevennene mine.

Bildene under er av noen av de jeg setter mest pris p. Noen av de jeg savner aller mest. 



Lisbeth. Den beste av de beste. Vi har s utrolig mange gode minner sammen. Og jeg savner deg mer enn jeg kan si med ord! Du er fantastisk !


Olivia. Vi har hatt s mye artig sammen. Jeg er s glad i deg.


Eirin. Vi har vrt venner s lenge. S lenge har du vrt bestevennen min. S mye lenger hper jeg det blir. Spesielt n som du er hjemme fra England. N som jeg kan mte deg igjen. Glad i deg!





Verdens beste

    - Dato:
  • 20.03.2011
  • - Klokken:
  • 01:14
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 2

Jeg har verdens beste venninne ! Det finnes ikke i tvil !
Helt fra dag 1 s har jeg vel sett p henne som min besteveninne siden vi fann tonen ganske fort. Og vi har hatt vre oppturer og nedturer , men uansett hva s har vennskapet besttt , og det er like sterkt som alltid. N har vi ikke sett hverandre p over et r , vi snakker sjeldent sammen , men fortsatt er det noe der. Fortsatt er hun min beste venninne og henne jeg vil ringe dersom det er noe. Det er henne jeg vil ringe dersom jeg nsker hre noen ord. For det er bare henne av alle mine venner som kjenner meg best.

Vel , grunnen til at jeg nsket skrive det innlegget her n. Grunnen til at jeg vil fortelle dere om min aller beste veninne. Hun jeg alltid skrev om nr det var oppgaver i Norsk. Hun jeg alltid tenker p. N ligger hun p Haukeland etter en operasjon hun lenge har ventet p. N skulle jeg nske mer enn noe annet at jeg kunne vre der sammen med henne. At vi kunne snakke om gamle minner. For er det noe av s er det gode minner , og hver eneste dag s tar jeg de frem og tenker p henne. Jeg fikk et bilde av oss en gang , sammen med noen ord som hun hadde skrevet , det henger i en ramme rett over der jeg sitter. Uansett hva som vil skje s er hun min beste venninne . Hun jeg kan si elsker deg til . Hun jeg sier sster til. For hun er min sster. Vi har alltid sagt det at du er den ssteren jeg aldri fikk. Og det kommer hun alltid til vre. Grunnen til at jeg skriver det her , det fr dere se under. Det er nemlig noe hun skrev p sin blogg. Noe som gjorde meg glad. Noe jeg ofte gr innp for lese. Det er ikke mye , men det er mer enn nok. Ord kan bare ikke beskrive hvor mye den jenta her betyr for meg og hvor uendelig glad jeg er i henne. Jeg kunne lett ha skrevet i flere timer om alt vi har funnet p sammen. Om det beste og det verste. Om latter og trer. Om gode og vonde minner. Men uansett hva, s elsker jeg ssteren min. Jeg har valgt ta det i kursiv slik at dere skal skille hva jeg skriver og hva hun skriver. Og Annituss er et kallenavn jeg fikk den gangen hun var handball treneren min. Da var jeg Annituss og hun var Lissituss . N er hun bare Lis , og hun er min Lis.

Annitussen min :)
Funnet p masse lyje sammens me dinna jenta her :) mangen hemmligheter vi he delt :D hihi
Nr ej sg dej p treningen, da var der eit smil. Ett usikkert smil, veit ikkje heilt korleis ei skal forklare det.. Men videre nr ej trente laget so forsvant det smilet, men eit nytt kom fram. Videre sg ei ein sjlvsikker jente, den jenten knyttet eg sterke band med.

Sjlv om ej he flyttet til Bergen du flyttet lengre oppover so e der nokke rart.. Sjlv om vi ikkje prater kvar dag, og ikkje sett kvarandre p over ett r, so e dei sterke banda der fortatt. Fler ej kjenne denna jenta inn og ut sjl om ej ikkje treffer ho so ofte.. Det e ei jente ej kan fortelle masse til og dele gleder og problemer :)

Anne-Mette e ei jente ej aldri kommer til miste.. Da m det skje nokke rart.. :P

Gla i dej tusso mi :D <3


Hun har ogs redigert et utrolig vakkert bilde til meg. Et bilde som gjorde meg s glad. Hadde jeg kunnet s skulle jeg ha skrevet ut det bilde og rammet det inn. For det bilde er jeg s glad i !






ttesoge og Harald Hrfagre

    - Dato:
  • 11.01.2011
  • - Klokken:
  • 23:47
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 2

Jeg er s heldig at ene onkelen til mamma interesserer seg MYE for slekt og alt det der. Noe som har resultert i en del slektsbker.
For noen mneder siden fikk jeg og sskenene mine hver sin utgave at vres slekt og tt.
Vel ,jeg fikk min frst for noen uker siden , og har ikke satt meg ned studert den skikkelig fr n.

Selv er jeg jo veldig interessert i slekt , og jeg synes det er spennende vite hvor man "kommer fra".
Noe jeg i mitt tilfelle ikke vet mye om . Slekten som jeg vet noe om eller iallefall litt om er den jeg har i Mosjen og det omrdet. Selv om jeg mer enn gjerne skulle likt vist enda mer om den.
Men denne gangen var det slekten p mamma sin side som stod for tur.

Morro var det da jeg kom s langt tilbake til 1000 fr kristus og enda lenger tilbake enn det.
Det eneste jeg sg da omtrent var "Konge i Norge" , "Konge i Skottland" , "Konge i Irland" , "Prinsesse i England" , "Konge i Danmark" , "Konge i Sverige". Blant alle desse "kongene" , s jeg noen navn som garantert alle har hrt om.
Ja, for dere har hrt om Harald Hrfagre ? , Olav Kyrre ? (og en til jeg ikke husker navnet p i farten)

Jeg m innrmme jeg lo litt for meg selv da jeg s alt det her. For ikke snakke om alle navnene som var fr i tiden.
Det er vel det jeg synes er mest morro med studere ttesoge , nemlig alle de rare navnene som var fr i tiden.


Har du noen gang studert en ttesoge ?
Har du noen i din familie som interesserer seg for slekt ?


(Bildet lnt fra Google)




Nettvett - Er det egentlig noen som vet hva det er ?

    - Dato:
  • 03.01.2011
  • - Klokken:
  • 23:19
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0

Hver dag leser jeg blogger. Er p facebook. P MSN.
Hver dag ser jeg personer som legger ut s ALT for mye privat informasjon. S alt for mange private bilder. Bilder av barn. Bilder som ikke er vannmerket.
Nr jeg ser det her s tar jeg ofte meg selv i tenke. Lure p om disse personene har hrt ordet nettvett ? Om de vet hva det betyr ?

S alt for mange vet nok ikke det.
S alt for mange bryr seg ikke om det.
S alt for mange gir blaffen i hva foreldrene sier.

Jeg har selv vert en av dem som ikke brydde meg.
Jeg har selv vert en av dem som har mtt folk jeg har blitt kjent med gjennom internett.
Jeg er nok bare en av mange som angrer p alt jeg tidligere har gjort.

Da jeg var yngre s lrte jeg mye om nettvett. Hva det ville si. Hva det betydde. Hva det var for noe.
Er det ingen som lrer det idag ?
Det virker iallefall ikke slik.
Om du hadde stoppet tilfeldige p gaten , spurt om de kunne forklare hva nettvett var. Hvor mange tror dere av ungdommen idag som hadde vist det ? Alts vert 100% klar over hva det er for noe ?

Hva vil det egentlig si legge ut livet sitt p en blogg ?
Hva vil det si legge ut bilder av barnet ditt og skrive navn, fdselsdato osv ?
Har noen av dem som gjr det tenkt over hvordan barnet kanskje vil reagere i fremtiden ? Om at hele barndommen ligger p nett?
Hva vil det si legge ut bilder av seg selv , fortelle alle og enhver hva den personen gjorde idag, hva den personen skal imorgen , hva den personen spiste til middag ? Er det noe som egentlig heter for mye informasjon nr det gjelder dagens ungdom og internett ?

Jeg mener at det er noe som heter for mye informasjon.
Og jeg ser det hver eneste dag. Det gjr meg sint, irritert og lei!
At enkelte personer ikke tenker over hva de deler med omverdenen. Egentlig vet jeg ikke helt hva jeg skal synes om det.



Nettvett regler for chatting (nettvett.no)
- Bruk antivirus , antispionprogram og brannmur
- Ver forsiktig med utlevere personlige opplysninger om deg selv og andre
- Bruk en epost adresse som du ikke bruker til vanlig
- Ikke ta imot filer fra personer du chatter med. Be om f filer p epost i stedet.
- Forlat chatten dersom det blir ubehagelig.
- Skal du mte noen du har truffet p nett , ta med en voksen eller en venn.



Jeg anbefaler ALLE ta turen innom siden NETTVETT.NO .
Der str mye informasjon om alt som har med nettvett gjre , og kanskje ser du ting du viste fra fr. Kanskje lrer du nye ting.
Ta turen innom , og fortell meg hva DU synes om siden.




SPRSML


- Vil du si at du har nettvett ?
- Hva mener du at nettvett er for noe ?
- Ser du ofte eksempler p det jeg kaller for mye informasjon ?


Bilder lnt fra Google.







Hvor er gleden ?

    - Dato:
  • 29.12.2010
  • - Klokken:
  • 00:04
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 4

Ja , jeg vet. Bloggingen min har vert ELENDIG i det siste.
Jeg er fullstendig klar over det.
Men jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Er redd for at jeg skriver det samme hele tiden.
Hodet er fult av tanker. Tanker jeg ikke kan skrive her siden jeg ikke vil at hvem som helst skal lese det.
Jeg fler livet str stille for tiden. Som om noen har trykket p en pauseknapp , og playknappen er delagt.

Og hvor gy er det vel blogge nr man ALDRI fr tilbakemeldinger p det man skriver.
Nr man vet at mange personer er innom hver dag , men INGEN legger igjen en liten hilsen.
Alle kommentarer p bloggen (utenom egenreklamering selvsagt) , er kommentarer som hjelper p s mye.
Det er kommentarer som kan gi meg et lite smil. For da vet jeg at noen leser det jeg skriver. At noen bryr seg om det jeg skriver.

Jeg vet ikke lenger.
Jeg er usikker. Jeg er lei.
Lei av at jeg aldri kan gjre noe. At jeg prver og prver ,men aldri fr noe resultat.
Jeg drmmer om kunne dra ut sammen med vennene mine. Slik jeg kunne gjre da jeg var yngre.
Da jeg var ute hele kveldene. Da jeg kom hjem bare for sove. Da var livet meningsfult. Fordi jeg fikk vere sammen med verdens beste venner.
Hva gjr man nr man ikke kan det lenger ? Nr noe alltid stopper en ? Nr de ogs bor s langt unna og konomien er s som s ?
Hva gjr man nr man ikke klarer jobbe. Nr man m legge karrieredrmmene p hyllen ?
Nr livet blir det samme hele tiden. Det samme skjer hver dag. Alt er som en rutine fra du str opp til du legger deg.
Hvor er gleden i livet ? Hvor er gleden med i det hele tatt st opp om morningen ?

Om noen vet det.
Ver s snill fortell meg det!

(Et gammelt bilde av meg - Fy som jeg savner piercingene mine!)




Av og til..

    - Dato:
  • 27.12.2010
  • - Klokken:
  • 22:22
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0

Av og til. Bare av og til.
Skulle jeg nske jeg kunne ha et sted skrive ned alt jeg tenker.
Et sted bare jeg vet om. Et sted hvor de jeg vil skal vite, fr vite.
Et sted hvor jeg vet hvem som leser det jeg skriver.

Av og til vil jeg kunne skrive ned mine innerste tanker.
Mine flelser. Mine drmmer.

Og vite at bare jeg vet det.
Uten at jeg slipper holde det inni meg.

Bare av og til.
Er det alt jeg nsker.


(Et gammelt bilde av meg)




Det verste jeg vet!

    - Dato:
  • 19.12.2010
  • - Klokken:
  • 22:27
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0

Mange mange ganger gjennom mitt 19-rige liv s har jeg opplevd personer som synes det er mye mer morro g bak ryggen sladre enn fortelle det til den personen det gjelder.
Jeg synes det er tragisk at personer holder p slik.
Alts, det var greit nr personene var 12-13 r og hadde typiske fjortisfakter. Men nr det kommer til de som er en del eldre enn det s synes jeg det blir forferdelig!
Jeg vet ikke helt hva jeg synes.
Skal jeg synes synd i personen som heller m sladre enn fortelle ?
Skal jeg ha sympati ?

Jeg for min del har ingen av delene.
Jeg derimot blir SINT!

Jeg blir utrolig sint for at folk holder p slik de gjr.
Og jeg kan omtrent rlig talt si at det er det verste jeg vet!
At de m sladre bak din rygg istedenfor si det til deg som det gjelder.
Slike ting som det mener jeg at man burde legge fra seg i ungdommen isteden for dra det med seg til voksenlivet. At folk ikke lrer.

Med det innlegget her s mener jeg ikke rakke ned p enkelte personer.
Men jeg sier det jeg mener! S innlegget er IKKE ment som kritikk til noen !



SPRSML

Hva er det verste du vet ?
Hva synes du om det temaet jeg har skrevet om ?
Har du noen gang opplevd det ?


Bilder fra Google.






Pause fra omverdenen.

    - Dato:
  • 11.12.2010
  • - Klokken:
  • 16:59
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0

Jeg har tatt meg en liten pause.
I helgen er jeg hjemme hos mamma og slapper av og lader opp kreftene. Imorgen drar jeg videre til pappa og blir til Tirsdag fr jeg reiser hjem til min hgt elskede kjre p Tirsdag.

Jeg kjenner det gjorde godt f komme hjem igjen.
Har ikke vert hjemme p lenge, s det var virkelig etterlengtet.
Planen var vel ikke at jeg skulle hjem i det hele tatt , siden jeg skal det i julen. Men jeg er glad jeg dro hjem.
Jeg fler meg s mye bedre med en gang , og jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg til se igjen hunden min imorgen.
Jeg gleder meg til vere sammen med hunden min , verdens beste lillebror og resten av familien.
Jeg gleder meg.

Derfor mine kjre lesere , blir det minimalt med blogging de neste dagene.
Om det kommer s vil det eneste som kommer vere utfordringen.

Slenger med et bilde av meg som ble tatt da jeg beskte lillebror p sykehuset etter han hadde operert.
(Takk for at jeg har mamma sin data slik at det iallefall gr an legge ut noen bilder)




Sykehusdebatten - Helt absurd tenke slik!

    - Dato:
  • 10.12.2010
  • - Klokken:
  • 13:14
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 4

Dere har vel alle ftt med dere sykehusdebatten som foregr.
I Sogn og Fjordane mener de at det kun skal vere sykehus i Frde. Med andre ord skal bde Nordfjordeid sykehus og Lrdal Sykehus nedlegges. Nordfjord sykehus er et ganske bra sykehus og har reddet livet til mange kun fordi det er der det er. Jeg vet mange som velger Nordfjord istedenfor Volda. Fordi det er s mye bedre.
Hva med de som bor p Stadt , de har lang nok vei til sykehuset p Eid om de ikke m reise helt til Frde.

Det har ogs lenge vert snakk om at Volda skal legges ned.
For meg s kunne jeg ikke vert mer enig. Legg ned Volda Sykehus. De som jobber der er ukompetente hele gjengen. Og burde vel ikke jobbet p et sykehus i det hele tatt! Ikke i helsevesenet en gang!
De som bor i Vanylven og omegn kan lett reise til lesund p sykehus. Det er ikke s mye lenger vei. Og man fr da et sykehus hvor de som jobber der vet hva de gjr.

Men s leste jeg idag p Sunnmrsposten , at det bare skal st igjen TO sykehus i Mre og Romsdal.
Hva er det de tenker med ?
Mre og Romsdal er (i mine yne) et stort fylke. Her bor mange folk , og vi trenger mer enn to sykehus.
Molde Sykehus har blant annet den beste nevrologiske avdelingen i dette fylket.
Og n m alle de som er avhengige av Molde Sykehus reise helt til Kristiansund ?
Det er helt absurd!
Og hva med lesund sykehus ?
Greit, jeg synes det er et bra sykehus. Men de trenger kraftig forbedring der om de i det hele tatt skal ha en fremtid.
Men legge ned Molde Sykehus er helt p trynet. Generelt sett er tanken p bare ha to sykehus i Mre og Romsdal helt p trynet!

Ta et eksempel da.

Hvor mange smsykehus og strre sykehus er det ikke i Oslo og omegn ?
Jeg tipper det er ganske mange!
Blir de lagt ned ?
Er det i det hele tatt en diskusjon om legge ned de sykehusene ?
NEI! Hvorfor ? Jo, for det er jo krise om de folkene som bor der nede trenger et sykehus eller om de m st p venteliste i mer enn 3mnd'er!
Nei for de m jo ha sykehus hele tiden. De m ha mange sykehus slik at de er sikker p alle fr behandling!

Slike ting gjr meg sint!
Selv om Oslo er hovedstaden i Norge (Noe det egentlig ikke burde vere) , s betyr det ikke at de skal ha alt de vil ha! Mens vi som bor litt lenger nord i landet skal miste alt! Hvorfor mister vi alt da egentlig ?
Jo, fordi vi m jo ha penger slik at de ned i Oslo kan f det de vil ha kun fordi det er hovedstaden.

Jeg blir sint! Jeg blir s uendelig sint nr det gjelder slikt!

N er det p tide at regjeringen setter seg ned, tenker med noe annet enn rva , og gjr noe som er bra for landet!
For det har de virkelig ikke gjort siden de ble valgt!

Tankene flyger avsted

    - Dato:
  • 05.12.2010
  • - Klokken:
  • 01:57
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 1

Ja det er Lrdag. Min kjre er p jobb. Jeg er hjemme. Det merker dere vel p innleggene ?
Det har vel blitt vanlig at det kommer mange innlegg p lrdager og mindre de andre dagene ?
Vel, nr jeg sitter hjemme alene s har tankene en tendens til lpe av grde. Jeg tenker p alt mulig!
Det er det som er feilen med la meg vere alene. Har jeg personer sammen med meg ,noe gjre s rekker jeg ikke tenke. Er jeg alene har jeg mye mulighet til tenke , da er det gjort. Men jeg liker tenke. Jeg gjr det.
Jeg liker kunne sette p den musikken jeg vil. La tankene strmme.
Det jeg liker aller best er sette p en sang med meningsfulle tekster. Tekster med mening.
Tekster jeg kan kjenne meg igjen i.
Da forsvinner tankene. Minner kommer frem.


Men n for tiden kjenner jeg at jeg er lei.
Jeg er lei av hele tiden ha s vondt.
Jeg er lei av ikke klare noe.
Jeg er lei av at den enkleste ting blir en stor utfordring.
Jeg liker ikke at smertene m bli verre hele tiden. At hverdagen blir s mye vanskeligere nr smertene er som de er.
For tiden er min strste drm ha en oppvaskmaskin. Slik at jeg slipper vaske opp. Slik at jeg kan bruke de kreftene p noe annet.
Jeg liker ikke mtte planlegge alt jeg skal gjre. At jeg m sette ting p vent fordi jeg ikke har energi.
mtte planlegge hvilken dag jeg kan stvsuge. Hvilken dag jeg kan ta oppvasken. Hvilken dag jeg kan vaske gulv. Jeg blir lei.
Av til vil jeg bare grave meg langt ned. Grave meg s langt ned at jeg ikke ser virkeligheten. s vil jeg grave meg opp igjen den dagen smertene er borte. Den dagen sykdommen ikke finnes mer. Den dagen jeg slipper planlegge den minste ting. Den dagen hverdagen ikke lenger er en utfordring.
Jeg vet det ikke kommer til skje. Jeg er fullstendig klar over det.
Jeg vet at livet er n. At jeg m nyte det. At jeg m ta vare p det.

Jeg prver sette pris p det jeg har.
Jeg vet jeg har det bra i forhold til s mange andre.
Jeg vet jeg m nyte livet. Elske det livet jeg har.

Jeg gjr det.
Jeg setter pris p livet.
Jeg har verdens mest fantastiske kjreste og samboer. Han er s forstelsesfull. S snill. Han lytter til det jeg har si , uansett hva det er. Han er s tolmodig.
Jeg fler meg som verdens heldigste som har ftt en s fantastisk person inn i livet mitt. Jeg er lykkelig. Han gjr meg lykkelig.

Jeg har en fantastisk familie.
Jeg bor langt unna. Vi kan ikke vere sammen hele tiden slik som fr.
Det er nok vanskelig for oss alle bli vant med tanken p at avstanden er s stor.
Men uansett s er de min familie. Og jeg er kjempe glad i dem alle sammen!

Er det noe poeng i det ?

    - Dato:
  • 05.12.2010
  • - Klokken:
  • 01:09
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0

All informasjon i dette innlegget er hentet fra SYNSTE.NO

E
dit : Ser ut som skriften i innlegget blir helt merkelig , men jeg fr ikke til ordne det helt. Satser p det gr bra likevel ?




Politiet i Vanylven aksjonerte onsdag mot eit husvre der det synte seg at det p loftet var laga eit velutstyrt vekstanlegg for dyrking av cannabis-planter. Forutan planter og utstyr, vart det og teke beslag i hasj i husvret.


I flgje lensmann Tor Sther fekk politiet mistanke til ein mann i 30-rsalderen busett i Vanylven under arbeid med andre forhold. Sther rosar tenestemennene for "god teft" som frte fram til aksjonen. I den vart bde planter og mykje utstyr som varmelampar, vifter, luftfuktarar og liknande henta ut av politiet.

Det var ogs, fr vi opplyst, tydelege spor etter "hausta" planter i vekstrommet. Av blad og skot p denne planten kan ein lage marihuana som t.d. kan trkast og rykast. Det kan og, i ein meir avansert prosess, foredlast til hasj.


Somdet str helt p begynnelsen s er informasjonen ovenfor tatt fra lokalavisen der som jeg kommer fra.

Vanylven er da kommunen.

Atdet de siste rene har vokst fram et stort rusmilj i lille Vanylven har jeg ikke vert i tvil i i det hele tatt. Jeg har oppdaget flere og flere av mine barndomsvenner som har havnet i miljet. Jeg fr vondt nr jeg hrer om det. Jeg fr vondt nr jeg leser om det.Jegfatter ikke hvorfor de velger delegge seg selv p den mten.

At det er lite finne p i Vanylven er greit. Det skal jeg ikke vere den siste med innrmme. At ungdommen m ty til fantasien for finne p noe vet jeg alt om.

At de fleste er ute etter noe nytt. Ute etter ny morro. Det er de nok.Hva er da sjangsen for at de tar imot noe slikt om de fr tilbud om det ?

Jeg tror sjangsen er stor.

Detskjer jo omtrentINGENTING for ungdom i den kommunen. Det er ingen tilbud for ungdom utenom fotball. Det er jo trossalt en grunn til at ungdommene flytter vekk der ifra. Det er en grunn til at alle sker til bygdene rundt. At den strste prosenten av ungdommer som flytter, flytter til lesund.

Etteravisene postet nyheten som jeg har limt inn ovenfor, s ble det nok av "artige" statuser p facebook.Folk som la ut bildet av plantene. Folk som gratulerte politikontoret med nye grnne planter p kontoret. Gratulasjoner til politiet om at de hadde pyntet til jul. At det gjorde seg med noe grnt p kontoret.

Hvaer vitsen ?

Jeg forstr det ikke.

Jeg hrte mer enn nok klager den tiden jeg bodde hjemme i Vanylven.

Atpersoner i Vanylven n sg sin sjangs til ha det litt morro, det gjorde de nok. Men jeg mener likevel at det er feil ha det morro av noe s alvorlig. Ja,det er supert at personen som hadde plantene ble tatt. Han fortjener en fengselsstraff , og jeg hper han fr det. Det er supert at politiet fant denne personen og gjorde noe med det. Men alle de som la ut nyheten p facebook, som laget noe morro ut av det. Hva er vitsen ?



er du enig med meg i det som str ovenfor ?
kunne du ha laget morro ut av en slik nyhet ?

Forhndsdmming , aldersgrense og andre tanker

    - Dato:
  • 30.11.2010
  • - Klokken:
  • 15:20
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 2

Det er mange grunner til at personer blogger. Mange grunner til at man legger ut privatlivet sitt p nett.
Hvorfor gjr man det egentlig ? Legge ut privatlivet sitt for alle alts ?
Hvem som helst kan jo lese det. Alle som leser det dmmer deg ut i fra det du skriver.
Hva er det som er s gy med bli forhndsdmt at man m gjre det man kan for bli det ?

Jeg skjnner det ikke.
Men jeg blogger IKKE for bli forhndsdmt!
Jeg blogger for at venner og familie kan flge meg p hva som skjer i livet mitt n som jeg ikke bor hjemme lenger.
Og jeg vet at familien flger med p det jeg skriver.
Jeg tenker meg om fr jeg publiserer noe som helst.
Jeg prver tenke det leserene kanskje tenker nr de leser.

Men , nr man blogger, s er det en ting som er alfa omega synes jeg.
Man m kunne tle f tilbakemeldinger. Bde positive og negative.
Vel, det er greit nok det. Jeg klarer f tilbakemeldinger p det jeg skriver.
Og for bli en bedre blogger m man kunne tle bde positive og negative kommentarer. Og det er jeg forberedt p.
Selv om jeg aldri har ftt en negativ kommentar, men kun positive. Da m jeg jo gjre noe rett da ?

Noe annet som er.
Det er de p 10-12 r som blogger.
Som legger ut hele privatlivet sitt.
Vet de egentlig hva man br legge ut og ikke ?
Vet de hva det vil si tenke over alt man publiserer ?
Vet de at ALLE kan lese det ? At ALLE som leser dmmer deg ut ifra det du skriver ?
Jeg tror ikke det.
Derfor synes jeg personlig at det burde vere aldersgrense p blogger.
Det burde vere en aldersgrense p kanskje 13-14 r for i det hele tatt kunne blogge. Man har litt mer peiling nr man er 13 enn nr man er 10.
Det er min personlige mening.

For ikke snakke om de som gr innp alle blogger de ser , kommenterer med en standard kommentar som det her "Fin blogg. Hva synes du om dagens outfit ? Besk bloggen min og kommenter."

Det eneste som har med din blogg gjre er "Fin Blogg".
Hvorfor skriver de det ?
Mener de det, eller er det bare for skrive det for s reklamere for sin egen blogg ?
Er man s desperat etter at noen skal lese bloggen sin at man m reklamere for den i ALLE kommentarer man skriver ?
Hva er da sjangsen for at noen i det hele tatt vil g innp den blogge se og kommentere ?
Sjangsen er jo minimal.
Ja, jeg godkjenner ALLE kommentarer jeg fr , men jeg kommenterer tilbake p de jeg synes er verdt kommentere tilbake p.
Men halvparten av kommentarene jeg fr er jo selvreklame for sin egen blogg. Jeg kjenner jeg blir provosert. Forstr virkelig ikke hva som er vitsen med det. Hva tjener man p det ?
Og er det egentlig noen som har en anelse om alderen p de som driver reklame for sin egen blogg ?
Jeg garanterer at alderen er fra 10 -14. Desto strre grunn mener jeg det er for ha aldersgrense p blogg.

I tillegg til alderen p bloggeren.
Er det noen som tenker over at det man skriver blir p nettet for alltid.
Noen som har prvd skrive blogg p google , s trykke p sk og se bildene som kommer opp ?
Hvor mange fremsider p blogger er det ikke som kommer opp ? Hvor mye usaklig er det ikke som kommer opp ?
Og hva er vitsen med blogge om man kun skal skrive hva man gjorde i lpet av dagen ? Hvem vil lese en blogg der det blir ramset opp hva dagen bestod av ? Hvor omtrent annen hver setning begynner med "S......" . Hva er spennende og interessant med det ?


Kanskje er dette temaet oppbrukt n. Kanskje er det alt for mange som har skrevet om det her. Slik at de fleste n er lei av lese om det. Men jeg flte for f ut de tankene om det her, s derfor skrev jeg det innlegget her.

N vil jeg vite hva du mener ?
Hva er din mening om det jeg skrev ovenfor ?








Savn..

    - Dato:
  • 29.11.2010
  • - Klokken:
  • 00:17
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0

Jeg savner deg snn!
At du aldri skulle bli mer enn 18 r, er mer enn jeg fortsatt kan forst.
Husker s godt alt vi har opplevd sammen. Alle rene i samme klasse, p samme skole , ikke minst dagen som bildet under ble tatt.
Jeg gledet meg til fortelle deg at jeg hadde ftt lappen. Jeg fikk den dagen fr ulykken som forandret alt. Jeg gledet meg til Mandagen kom. Men etter det som skjedde Lrdagen, s ble Mandagen en forferdelig dag. Det var ikke lenger noe gy ha lappen.
Jeg tenker p deg hver dag, og hper du har det bra der du er n!

Jeg er glad i deg, Ruben!
Alle var glad i deg.




Nr noen vet hva de fr

    - Dato:
  • 24.11.2010
  • - Klokken:
  • 17:44
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0

Julen nermer seg med stormskritt. Det er allerede p tide henge opp julegardinger og pynte til advent.
Men , dette kommer nok ikke til skje i vr leilighet. Vi har bestilt oss en julestjerne og jeg tror det blir all julepynt som kommer opp .
Eller man vet vel ikke helt sikkert siden mamma har vert og handlet , laget til en pakke og sendt i posten. Va hun har kjpt vil hun ikke si. Men jeg har meg en anelse om at det er julepynt siden hun vet hvor lite pynt vi har. Men det gjenstr jo se.

Etterhvert som det nermer seg jul og advent, s er det ogs p tide kjpe julegaver. Hvert r er det samme styret. Hvert r er det samme tenkingen og sprsmlene om hvor man skal f penger til alt.
Siden jeg ikke har fast jobb n , og veldig variabel inntekt, s tenker jeg mye p det. Hvor skal jeg f penger til alle gavene som m handles ?
Vel, jeg er sikker p jeg finner en lsning. Jeg er sikker p det ordner seg.

Men av de jeg skal kjpe gaver til , s er det ALLTID en som er vanskelig. Her m man sette all kreativiteten i sving for finne p noe lurt. Jeg har det nemlig slik at moren min ALLTID vet hva vi har kjpt til henne fr hun har pnet gaven. Uansett hvordan vi pakker den inn og tror vi har klart funnet noe hun ikke vet hva er , vel , hun vet det likevel.
Men forrige jul var vi to stykker som satt oss ned sammen og tenkte. Det var meg og min stefar. Det vi endte opp med, var noe hun IKKE viste hva var, og vi klarte lure henne.
Da var det slik en jul skulle vere. S her begynner tenkingen lang tid i forveien.
Denne julen derimot, vet jeg hva jeg skal kjpe. Men siden hun leser bloggen s sier jeg ingenting her som gjr at hun kan finne det ut. Men jeg vet at jeg skal prve finne p noe lurt i r ogs slik at det iallefall kan bli litt morro p julaften ;)


Har du det slik med noen du skal kjpe gave til ? At de vet hva de fr ?
Hva bruker du gjre isteden for ?

Snn e livet

    - Dato:
  • 20.11.2010
  • - Klokken:
  • 23:00
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 2

Det er Lrdag. Det var en Lrdag min kjre ikke skulle jobbe. En Lrdag vi skulle kose oss sammen. Slik ble det ikke. Min kjre dro for hre om de trengte han p jobb. Han skulle hente meg senere. Meg hadde de ikke bruk for. Han mtte jobbe. S her sitter jeg. Alene. Nok en lrdagskveld. N skulle jeg nske jeg hadde vennene mine her. At jeg hadde noen jeg kunne dra til. Ha det gy sammen med. Men jeg har bare meg selv. Jeg har Sid som er i buret sitt , men han sover. N er Spotify min gode venn. TLC str p tv'n. Spotify listen kommer fra hytalerne. Jeg gjr det beste ut av kvelden som ikke ble slik det skulle.
En sang jeg har funnet i det siste. En sang jeg har ftt "hekta" p. En sang jeg m hre. Er den som kommer under. Jeg synes den er kjempe fin. Og passer kanskje litt til det forrige innlegget jeg laget.
Sangen forteller om livet. Om forskjellige skjebner. Og slik er det jo. Livet er slik det er. Vi har alle forskjellige skjebner. Vi m ta det som det kommer. Gjre det beste ut av hver situasjon. Nyte det som best vi kan.


Sie Gubba - Snn e livet

En liten gutt ska g te skolen
Sparke smstein ut t vein
Han e litt redd
Han gr der helt alein
Det regne litt og bls litt
Frys p fingran blir litt sein
Men en fggel bort p grinda sett  syng
Det e rette vein
Snn e livet
Det va snn det skoll bli
Motbakk no  da p tur mot framtida
Ja snn e livet
 det e my vi itj forstr
Det e vi som lage vein mens vi gr
Det sett en kar og sjer p TVn
Han e blek litt kald og gr
Fekk kreft i vr
Men med trua ska det g
Ministern sei vi har itj peng
Du m st i k ei stund
Men en fggel bort p grinda sett  syng
Det e skam og synd
Snn e livet
Det va snn det skoll bli
Motbakk no  da p tur mot framtida
Ja snn e livet
 det e my vi itj forstr
Det e vi som lage vein mens vi gr
Gamle bilda e verdt mer
Enn gamle folk som enda sjer
En fggel bort p grinda sett  syng
At folk ska f det snn e skam og synd
 snn e livet
Va det snn det skoll bli
Motbakk no  da p tur mot framtida
Snn e livet
 det e my vi itj forstr
Det e vi som lage vein mens vi gr
 snn e livet
Va det snn det skoll bli
Motbakk no  da p tur mot framtida
Ja snn e livet
 det e my vi itj forstr
Det e vi som lage vein mens vi gr
Det e vi som lage vein mens vi gr

Jeg kunne aldri byttet dere ut

    - Dato:
  • 20.11.2010
  • - Klokken:
  • 22:47
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0

Gjennom livet mter man personer. Man fr nye venner. Nye bekjentskaper.
Man mister ogs venner. Mister bekjentskaper. Mange ganger setter man seg kanskje ned. Lurer p , "hva var det som skjedde?" , "Hvorfor skjedde det?" og "kunne jeg forhindret det?"
Jeg skal rlig innrmme at jeg OFTE har tenkt de tankene der. Lurt p hvorfor vi som var bestevenner, plutselig ikke har noen kontakt. Hvordan vi tidligere ikke kunne vere p samme plass uten mtes , men at vi n ikke bryr oss om vi er p samme plass. Vi kan g rett forbi hverandre p gaten. Uten kanskje tenke tanken p at vi var bestevenner.

At man mister kontakten med venner er en ting. Slik er det. Noen venner vil forsvinne. Noen blir.
Men selv om venner er noe som blir byttet ut , s kunne jeg ALDRI ha tenkt meg byttet ut familien.
Selv om vi er forskjellige. Selv om vi er uenige. Selv om vi kan krangle og kjefte p hverandre. Selv om vi er glad i hverandre. Bryr oss om hverandre. S er familien min best.
For ikke snakke om foreldrene mine. De har gitt meg dette livet. De har gjort det beste de kan.
Jeg har kanskje ikke vert noe mnsterbarn. Jeg har kanskje vert umulig ha med gjre. Kanskje har jeg laget MANGE gr hr i hodene deres. Jeg har hatet dem. Jeg har kjeftet p dem. Jeg har unngtt dem. nsket jeg hadde noen andre.
Men hvilke ungdommer har ikke det ?

Vel, det jeg trster meg med.
Er at n , har jeg forsttt mye mer. Jeg har forsttt for en stor oppgave de har hatt. De har tatt p seg en oppgave som varer livet ut. Nei , vent. De har ikke tatt p seg en , men hele tre oppgaver som varer livet ut!
De har slitt. De har nok vert sinte. Lurt p hvorfor de har fortjent det de fr servert ?
Hva skal de gjre med det ?

N som jeg sitter her tenker. S angrer jeg.
Jeg angrer p at jeg var slik jeg var. Jeg angrer p at jeg oppfrte meg slik jeg gjorde. At jeg var s slem mot dem som jeg var.
For midt opp i det hele , s er de verdens beste! Jeg kunne ikke hatt en annen familie. Eller en bedre familie.

Takk til dere ALLE , for at dere har holdt ut med meg. Dere har holdt ut da jeg var p mitt verste. Dere holdt ut da jeg var umulig. Dere har alltid stttet meg. Hjelpt meg. Stilt opp for meg. Vert der for meg.
Dere har ikke alltid vert enige i mine valg. Ofte kunne dere nok nske jeg valgte annerledes. Prioriterte annerledes. Men dere har hjulpet meg. Latt meg lre av mine feil.

Takk Mamma og Pappa , for at dere er s fantastiske personer som dere er!
Og takk for at dere har gitt meg to fantastiske brdre!





Jeg elsker den lille pjokken!

    - Dato:
  • 12.11.2010
  • - Klokken:
  • 20:22
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0

Det har blitt fredag og jeg sitter her lurer p hvor uken ble av. Det er jo helg allerede.
Jeg har hatt besk av tantegullet n siden mandag, og idag var siste dagen sammen. Inatt er siste natten. Imorgen skal vi til lesund treffe mormoren hans, siden han skal vere hos henne til bror og Martine kommer hjem.
Det kommer til bli rart dra ifra han imorgen , siden jeg ikke vet nr jeg fr se han igjen , jeg vet ikke nr jeg fr vere sammen med han igjen. Og jeg har kost meg kjempe mye den uken her. Vi har kommet s mye nrmere hverandre enn vi var tidligere. Vi har blitt bedre venner enn vi var. Og han blir bare herligere herligere den lille gutten.
Jeg som tante , jeg blir bare stoltere stoltere for hver dag.

En ting er sikkert. Jeg har hatt en stressende uke. En travel uke. En lang uke. Men jeg har hatt en fantastisk uke.
Det har vert travelt stressende mtte st opp flere ganger om natten siden lillegull har vert urolig. Det har vert travelt st vkne klokken 7 om morgenen og ikke kunne sove skikkelig igjen etterp. For klokken 7 da vkner lillegull , og siden jeg syns det er litt for tidlig st opp , s tar jeg han over i sengen vr ,lar han ligge inntill meg og slappe av, og forhpentligvis s sovner han igjen. Noe han gjorde i forgrs , og da ble klokken 9 fr han vknet igen. Da derimot, var det passelig for meg st opp. Men idag vknet han klokken 7 , nektet sove mer, s nr klokken var hal8 stod vi opp. Noen som kan tippe hvem som har gjespet mest idag av meg og han ?

Iallefall , at han vet og forstr at han skal til mormoren imorgen , at jeg ikke skal vere med , at dette var siste dagen sammen med meg, det er ikke vanskelig finne ut.
Idag har han vert helt herlig!
Han har trosset litt grenser ,men det gjr jo unger i den alderen der.
Han har tullet og tyset , vert hyt og lavt. Smilt og flirt.
Koset og slappet av.
Han har villet gjre alt sammen med meg . Og har vert rundt meg hele tiden. Helst opp i armene mens han holder et godt grep rundt meg.
Han har vert og er helt herlig!
Jeg elsker den lille pjokken som jeg er tante til !
Og jeg fler meg kjempe heldig som fr lov vere tanten hans!


Meg og Tobias for ca 2 r siden tipper jeg.




All creds til mdre med sm barn!

    - Dato:
  • 09.11.2010
  • - Klokken:
  • 20:23
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 1

Nok en dag er over , og jeg har virkelig sett hva det krever ha et lite barn.
Inatt ble det minimalt med svn p bde meg og min kjre, rett og slett fordi vi ikke er vandt med ha en unge p rommet sammen med oss , og i tillegg s var Tobias litt urolig siden det var et nytt sted og alt var ukjent.
Nr klokken var ca 08.30 bestemte Tobias at han ville st opp, noke jeg synes var litt for tidlig. Men jeg mtte gjre som han ville, s da stod vi opp og sg barne-tv.
Dagen idag synes jeg egentlig har gtt veldig bra. Det har vert noe som skulle skje hele tiden , og Tobias har vert et turbotroll uten like.
Men hva skal man vel forvente nr de snart er 3 r ?

Vi prvde ogs g ut en tur, men siden jeg ikke fant vottene som moren pakket ned, s ble det en smule kaldt bde for han og meg , og han var vel klar for g inn igjen etter en liten stund.
Nr jeg ikke fant vottene, s brukte jeg fantasien og ga han noen sokker istedenfor. Men de funket jo.
Vi har ogs ftt lne et akebrett med svigermor, og nr jeg skulle hente det i bilen til min kjre, jo , da var bagasjeluken fryst fast. S det ble ikke noe akebrett p han idag , men han glemte det fort og var i 100 igjen med en gang.

Idag fikk jeg ogs en telefon ifra varmere strk , nermere sagt Phuket , Thailand.
Mamma og stefaren min er p tur dit, og har vert borte i en uke allerede. Det er fortsatt en uke igjen til de kommer hjem , og jeg kjenner det har vert rart ikke kunne sende melding eller ringe mamma nr det har vert noe jeg vil fortelle.
Selvsagt har jeg kunnet sende henne melding, men det ville blitt s dyrt om jeg skulle sende henne en melding hver gang jeg ville fortelle noe. S jeg m knipe savnet i meg i en uke til , og da kan jeg ringe henne s mye jeg vil! Om en uke kommer ogs bror og Martine hjem ,og Tobias blir nok kjempe glad for se de igjen. Han snakket med moren p tlf idag , og ble litt sutrete nr han hrte stemmen hennes , men som vanlig s gikk det fort over og han begynte bygge lego igjen med en gang.

Jeg kjenner godt at jeg ikke er vant med ha et lite turbotroll her sammen med meg. Og det har vert en ganske stor omstilling for bde meg , min kjre og Tobias. Men jeg synes det har gtt ganske bra.
Men jeg kjenner jeg er sliten. Jeg er trtt.

S all creds til mdre med sm barn!

Meg og verdens beste mamma!
Jeg savner henne kjempe mye! Og jeg tror nok jeg ALDRI kommer til bli vandt med bo s langt unna henne.




Det alle gleder seg til, det alle prater om.

    - Dato:
  • 03.11.2010
  • - Klokken:
  • 17:33
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 1

Folk prater om det nesten hele ret. Det virker som om det er det store hydepunktet ilpet av et r.
Det virker som folk aldri blir lei av prate om det. De blir aldri lei av fortelle hvor mye de gleder seg.
En ting skal verden ha. Er det et tema folk aldri blir lei av prate om, s er det JUL.

Selv har jeg aldri forsttt hva som er s gy med jul. Jeg har aldri forsttt hvorfor folk gleder seg s mye.
Okei, si at jeg aldri har skjnt det blir kanskje litt feil, for nr jeg var liten, s gledet jeg meg nok jeg ogs. Men etter foreldrene mine skilte seg, s har jeg aldri hatt det som kalles juleflelse. Jeg har aldri hatt det som mine venner har mer enn nok av.

Jeg husker nr jeg gikk p barneskolen.
Nr jeg hrte vennene mine gikk fortalte hvor inderlig mye de gledde seg til jul.
Hvor gy de synes det var med jul.
Jeg kunne aldri si det samme som dem. Jeg synes aldri det var gy med jul. Jeg hadde aldri den juleflelsen alle snakker om. For meg var ikke jul lenger spennende. Det var ikke lenger noen tradisjon. Det var ikke noe glede.
Det fltes som en helt vanlig dag. Bare at vi spiste litt bedre mat. Vi pyntet oss litt mer. Familien var samlet. Vi fikk pakker.

Hver eneste jul var det det samme styret. Hvem skulle jeg vere hos ?
Hvem skulle f gleden av vere sammen med meg denne julen ?
Uansett hva jeg valgte, ville alltid den andre bli skuffet. Ingen av dem kunne bli fornyd. Bare jeg.
Hadde jeg valgt , s hadde jeg valgt at hele familien var samlet. Bde mamma og pappa. Farmor og farfar. Brdrene.
Hadde jeg valgt hadde vi vert en helt vanlig familie. Da hadde de aldri skilt seg. Da hadde de aldri blitt s mye styr i julen.

S klart. Jeg har forstelse hvorfor de gjorde det de gjorde. Men uansett hvor mange spekulasjoner det er rundt skilsmisse. Hvor mange forskere som mener de har forsket det som er forske om skilsmisse.
S er det nok ingen som vil forst den skaden det gjr p et barn, fr de selv har vert i den situasjonen.

Det er snart jul igjen.
Snart ptide begynne handle julegaver. Ptide dele julegaver.
Alle snakker om juleflelse. Hvor mye de gleder seg.
Jeg gjr ikke det. For meg, er jul bare en helt vanlig dag.

Inspirasjonskilden til dette innlegget , finner du ved trykke HER.


Meg og Hunden Nyttrsaften 07.

Alle sier man m ha sn til julen, jeg klarer meg uten sn.




Det skulle ikke bli enkelt , men det skulle vere verdt det.

    - Dato:
  • 31.10.2010
  • - Klokken:
  • 20:38
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0

Ingen har sagt livet ville bli enkelt. De sa bare at det ville vere verdt det.

Noen ganger fler jeg meg helt enig i det som str ovenfor.
Andre ganger mindre enig.
Enkelte mennesker fr tildelt mer problemer enn andre. Noen skal slite mer for f det en vil ha. Kanskje fr man ikke det i det hele tatt, og en sitter igjen med alt strevet.
En ting er jo iallefall sikkert. Man er forskjellige. Alle mennesker har forskjellige skjebner.

Jeg er glad min endelig ble slik jeg ville. Jeg er glad livet mitt ble slik jeg ventet p , og hpet p.
N kan jeg si jeg er lykkelig. N kan jeg si jeg har det godt. Jeg har det bra.
Det tok meg nesten 3 r komme hit jeg er idag. Men det var verdt det!

Om jeg ville gjort alt en gang til ?
Nei, det tror jeg ikke. N nyter jeg alt. Jeg elsker livet slik jeg har det n.

Hva jeg babler om ?

Da jeg mtte min kjre.
Det er ca 3 r siden. Kontakten har hele tiden vert veldig god. Vi har hele tiden vert gode venner.
Det har ligget i kortene at vi var ment som noe mer enn venner. Vi mtte bare ta tiden til hjelp.
Det var ikke meningen at det skulle bli oss to med det samme, men n er det oss, og jeg er veldig glad for det.
Han gjr meg lykkelig hele tiden! Forelskelsen idag, er like stor som den var den dagen det ble oss. Sommerfuglene i magen er der enda. Nr jeg ser p min kjre, s er jeg lykkelig. Alt det vonde blir glemt med et blikk bort p han som sitter ved siden av meg.

Men det som nesten fr meg til grte.
Det som virkelig fr meg til tenke p hvor bra jeg har det og hvor lykkelig jeg er.
Det er nr jeg ligger med hodet i fanget til min kjre og slapper av. Nr vi har yekontakt og ser p hverandre. Nr sangen vr dundrer fra hytalerene. Da kjenner jeg trene presser p ,og smilet ikke vil forsvinne..

Jeg unner alle den flelsen jeg har n.
Jeg unner alle vere lykkelige, oppleve glede.


Elsker deg <3



Hmm, det her ble vel kanskje et skryteinnlegg over hvor bra jeg har det n , over hvor lykkelig jeg er.
Men av og til m det vere lov skrive slike innlegg ogs.



Nedenfor her skal vere en musikkvideo av sangen jeg skrev om ovenfor.
Om den ikke fungerer, s kan du selv g inn p Youtube ske p sangen HEAVEN med gruppen GOTTHARD.


Tanker om litt forskjellig

    - Dato:
  • 29.10.2010
  • - Klokken:
  • 17:22
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 1

Det er Fredag. Det er helg.
Normalt sett ville jeg sett frem til helg. Jeg ville gledet meg til f slappe av nyte livet.
Vel, jeg gleder meg ikke lenger til helg. Hmm, kanskje p tide finne en jobb s jeg fr noe gjre om dagene ?
Jeg tror det. Hadde det bare vert noen ledige jobber. Hadde bare noen ville tatt imot meg.
Jeg har ikke mye erfaring, det er det som er problemet. Da er det heller ingen som vil ansette meg.

Hvorfor er det egentlig slik ?
At ingen vil ansette de som ikke har erfaring ?
Den eneste mten gi dem erfaring p er jo gi dem en jobb. De fr ikke noe mer erfaring s lenge de ikke fr jobber. Vel, noe erfaring har jeg. Innen helse og omsorg. Men hva hjelper det nr jeg ikke kan jobbe med det lenger ?
Nr kroppen og helsen sier nei.
Da m jeg finne noe annet jobbe med. det er sren ikke lett. Det er nesten ingen ledige jobber. Og de som er, vel, de vil nok ikke ansette meg fordi jeg ikke har erfaring. Det irriterer meg litt nettopp det der. Hadde jeg kunnet forandre det, s hadde jeg gjort det.

Det virker nesten som det eneste valget jeg har er begynne p skolen igjen.
Men jeg fler meg ikke klar til begynne p skole. Selv om det virker som det er det eneste valget jeg har.
Men isfall, hva skal jeg g ? Hva klarer jeg?
Vil jeg ha energi og ork til enda et skoler? Vil helsen klare det? Hvordan vil det g med konomien ?
Det er s utrolig mange sprsml som surrer rundt i hodet. Kanskje er skole det eneste alternativet for at jeg kan f noen nye bekjente. Men da vil jo de nye bekjente vere mange r yngre enn meg, og jeg er redd jeg vil fle meg som et utskudd i klassen.
Damn.. Jeg hater slike valg.
Det er godt jeg har god ting enda til finne ut hva jeg vil , hva jeg klarer, hva jeg ikke vil.

I mellomtiden skal jeg nyte livet.

N , er det frst og fremst helg. Helgevasken er tatt etter mye om og men.
Ingenting som vil fungere skikkelig idag, s det ble noen pauser innimellom. Gulvene er vasket og stvsuget. Sengetyet er tatt av. Det som gjenstr er ta p nytt. Vel, jeg trenger en pause frst.
Senere blir det vel p puben spise god biff ogs. Men jeg burde vel hatt en dusj fr den tid.
Er ikke noe gy nr ingenting vil samarbeide. Og det er s mye jeg burde gjort.
Men, jeg fr bare gjre det jeg klarer. Resten fr vente.

God Helg.

En fdeavdeling i hele Sogn og Fjordane ? Si din mening!

    - Dato:
  • 22.10.2010
  • - Klokken:
  • 20:33
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0

Det har lenge vert en kamp om f beholde sykehuset p Norfjordeid i Sogn Og fjordane.
Sykehuset er det eneste i nrheten for befolkning et stykke unna. Mange m kjre noen timer for komme p sykehuset , men n m de kjre enda lenger. N har nemlig Helse Frde funnet ut at de skal legge ned blant annet fdeavdelingen. Det samme gjr de i Lrdal. Hvor er det fdeavdeling n ?
Jo, i Frde! En eneste fdeavdeling i hele Sogn og Fjordane. Denne saken er noe som interesserer meg for jeg synes det er helt absurd gjre noe slikt.
Midt opp i det hele s lurer jeg p hva Helse Frde tenker med. Hva tenker de p ?
En ting er iallefall sikkert. De tenker IKKE p de gravide som bor i Mly , p Stadt eller i Selje. Hvca om det blir en komplisert fdsel. Om det plutselig oppstr komplikasjoner. Da m de likevel kjre helt til Frde. I verstefall er det et par barneliv som gr tapt p grunn av det de gjr, og jeg synes det er forferdelig. Men desverre s er det vel det som m til fr de skal f opp ynene gjre noe med det.

Hele sykehuset kjemper mot nedleggelse. Det kjemper for f vere der. Det kjemper for IKKE bli nedlagt.
I April i r s var en kompisgjeng fra samme bygd som meg i en bilulykke. I den ulykken dde en kompis av meg, og en ble hardt skadet. En 3. dde ogs. Den fjerde kom uskadet fra det. Men poenget mitt er. Hva hadde skjedd om ikke sykehuset hadde vert s nrt ulykkesstedet som det var ?
Da hadde Adrian ddd i ambulansen p vei til Frde. Han dde likevel p sykehuset.
Og hva med han som ble alvorlig skadet ? Akkurat da det skjedde s var det ille nok at det var flystreik p grunn av asken fra Island, s han ble KJRT med ambulanse fra Nordfjoreid til Bergen. Det er egentlig et langt stykke det. Men fr de kjrte han dit, s lg han en liten stund p sykehuset p Nordfjordeid. Hva hadde skjedd om ikke sykehuset var der ? Og de mtte kjre han til Bergen fr de fikk en oversikt over skadene ? Fr de fant ut hvor skadet han var ? Ville han vert i live i dag?
Det er det ingen som vet.

Jeg synes det er helt absurd av Helse Frde i det hele tatt tenke tanken p legge ned sykehuset p Nordfjordeid!


P avisen FJT.NO , s kan du lese mye om kampen for beholde Nordfjordeid Sykehus.
N str det ogs skrevet p dagbladet.

http://www.dagbladet.no/2010/10/22/nyheter/sykehus/nedleggelse/fodsler/sogn_og_fjordane/13958844/

P linken ovenfor kan du lese saken som var skrevet p Dagbladet.no.

Les og si din mening!


Hva synes du om at det skal vere EN fdeavdeling i hele Sogn og Fjordane ?

P bildet : Nordfjord Sykehus




Tar det aldri slutt?

    - Dato:
  • 22.10.2010
  • - Klokken:
  • 11:55
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0

Sn Sn Sn Sn Sn Sn Sn Sn

Jeg er lei av sn allerede fr vinteren har begynt!
Det daler ned i et sett, og det blir bare hvitere hvitere p bakken.
Jeg har iallefall merket at vi bor i et vinterland! Bare jeg kjrer noen gater lenger ned, s minker snen betraktelig. Men her er det s mye sn at jeg angrer p at jeg ikke har skikkelige vintersko! For det er noe jeg virkelig kunne hatt bruk for n.
Idag ble jeg i tillegg vekt av min kjre som ringte og sa jeg mtte komme ut. Hva hadde skjedd ?
Joda, bilen min hadde kjrt seg fast, s vi mtte f den opp igjen. Heldigvis var den jo ikke utfor veien da. S da ringte vi p hos hun vi leier med, og hun var s snill lne oss kjettinger slik at vi fikk opp bilen. Tusen Takk!

Idag merker jeg ogs at jeg er glad jeg ikke skal noe utenfor leiligheten. Idag holder jeg meg godt inne. Og skal jeg noe s skal min kjre f kjre! Kjenner jeg blir nervs bare med tanken p kjre n det er s mye sn ute som det er n. Men heldigvis s er det jo litt som m gjres i leiligheten ogs idag, s jeg fr gjre det nr jeg har fri. Skal jobbe imorgen og sndag, s blir ikke mye fri den uken her iallefall.

Er ogs spent p Mandag, da jeg skal til fysioterapeut igjen. Blir spennende hre hva han sier om kneet mitt. Selv synes jeg ikke det har blitt noe bedre, og det har i tillegg hovnet opp. S jeg er glad jeg har den stttebandasjen. Er ikke noe behagelig g uten den i det hele tatt. Men slik er det vel ha senebetennelse og slimposebetennelse.

N har jeg ogs lagt bilder inn p dataen, s under her kommer bilder fra vinterlandet jeg bor i.













Og nr det er vinter, s er det en drikk som hrer til den rstiden.



Min mening - Tattovering

    - Dato:
  • 13.10.2010
  • - Klokken:
  • 19:50
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 4

Noe som engasjerer meg mye er kroppskunst. Engasjementet har dubbet litt av det siste ret , s for et par r siden var jeg mye mer engasjert i kroppskunst enn det jeg er n. Men, det engasjerer meg mye enda. Jeg synes fortsatt det er fasinerende og vakkert.
Vel, en plass gr jo grensene p hva som er vakkert. Og noe av det som irriterer meg nr det gjelder tattoveringer er de som tar det bare fordi de finner et kult motiv som de synes er stilig der og da. De som bestemmer seg og bestiller time rett etterp for f den raskest mulig.
De kan ikke tenke mye p at de kanskje blir lei av tattoveringen , eller at de faktisk skal ha den resten av livet. Mye kan de heller ikke tenke p hvor dyrt det faktisk er fjerne en tattovering. Og hvor vondt det er ta.

For vondt, ja det er det!
Da jeg tok min tattovering , s hadde jeg med meg en veninne som sttte. Hun hadde et par tattoveringer selv s hun viste godt hvordan det var. Hun fortalte meg at det ikke var noe vondt. Selv satt jeg holdt smerten inn i meg den tiden det var vondest. Men nr jeg sg den fantastiske tegningen helt nederst p venstre leggen min, da glemte jeg hvor vondt det var. Da var all smerte glemt og jeg var lykkelig.
For meg var tattovering en drm som gikk i oppfyllelse. En drm som endelig ble sann.

For ingen skal tro at tattovering var noe jeg bestemte meg for en dag, og tok en annen dag. Nei tvert imot. Tattovering har jeg tenkt p hver dag siden jeg var 13 r. Jeg hadde kjempe lyst p en tattovering, og brukte kjempe lang tid p bestemme meg for motivet. Men en ting viste jeg. Den skulle ha en betydning for meg og mitt liv. Slik at uansett hvor mye jeg forandrer meg s vil den bety noe for den personen jeg er. Etter hjelp fra venner og familie , tips og rd , tanker og enda mer tanker. S var motivet bestemt. Da var neste sprsml. Hvor?
Det ble enda mer tenking, enda mer sprsml , enda mer rd og tips, og idag over 1 r senere er jeg glad jeg gjorde som mamma sa. Hadde jeg tatt tattoveringen der jeg var tenkt s hadde jeg nok vert lei av den idag. Men isteden for har jeg den en plass hvor jeg kan se den nr jeg vil, og skjule den nr jeg vil. Og det betyr mye for meg og for at jeg ikke skal bli lei av den. For jeg ville egentlig ta den p hndleddet , men idag ser jeg at det ikke var lurt. Ikke med tanke p hvilket motiv jeg valgte. Isteden for har jeg den p leggen, og nr noen spr p et utested om jeg har leg , vel da kan jeg ta den ganske s bokstavelig brette opp buksen, for jeg har min leg p leggen.
Jeg har enda ikke prvd, s jeg vet ikke om det fungerer. Men hadde jo vert gy prvd en gang.

Men ja, poenget mitt med det her var vel.
For at jeg skal synes en tattovering er vakker. S mener jeg den m ha en betydning for personen som har den. Den m vere unik. Spesiell. Den skal ha en historie bak seg. Frst da kan jeg mene en tattovering er vakker, og det kommer jeg nok til st for uansett.
Greit, jeg kan strekke meg litt lenger. F.eks de stjernene Kat Von D har i tinningen, jeg synes de er vakre. Jeg synes det er en vakker tattovering. Men s mye lenger enn det strekker jeg meg ikke.

Ja, min neste tattovering er under planlegging. Og jeg kommer til ta den s fort jeg fr rd. Igjen, er det noe jeg har tenkt p i lang lang tid, og noe jeg gleder meg til selv om jeg vet det kommer til bli mye smerter.
Men den betyr noe for meg. Den har en historie, og det er tanker og flelser blandet inn i den.
For slik mener jeg det er med tattoveringer. Det kan vere et helvette mens det foregr , men nr man ser det, s er smerten glemt, og man blir lykkelig. Man blir tilfreds med det man har ftt p kroppen. Men s gr det en stund, og alt er glemt. Man fler man vil ha en ny. Man vil kjenne smerten p nytt. Kjenne lykken nr man ser den for frste gang. Slik er det iallefall for meg.

Som jeg skrev s er det noe jeg mener ikke er pent. Det er nr det blir alt for mange. Slik at man ikke ser hvilke tattoveringer som er hva. Se bare de som dekker hele kroppen med tattoveringer. Hvor alle tattoveringene henger sammen. Hvor man ikke ser hva som er EN enkel tattovering. Det er ikke noe vakkert.


Et par bilder av min skjnnhet. Det frste bildet er tatt en stund etter jeg tok av plasten og fikk vasket den. Likevel er der en del blod. Fr du kommenterer at den er skjev s vil jeg si at jeg er fullstendig klar over det. Men det er prisen jeg mtte betale for vere desperat etter ta da jeg tok den. Men selv hvor skjev og drlig den er, s synes jeg den er vakker!



Et par dager gammel , men like vakker!




Jeg har lengtet etter deg

    - Dato:
  • 08.10.2010
  • - Klokken:
  • 19:51
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 2

Lenge har jeg lengtet etter se deg. Vere med deg. Le meg deg. Kose med deg. Leke med deg. Se p deg.
Det har vert alt for lenge siden sist jeg kunne se deg. Vere med deg. Leke med deg. Le med deg.
Men idag var tiden endelig kommet. Endelig kunne jeg se deg igjen. Vere sammen med deg. Og det gjorde godt.

Jeg gikk opp veien og tankene surret. Ville du huske meg? Hvordan ville du reagere nr du sg meg komme gende ? Jeg var nervs . Jeg skal rlig innrmme det. Men det gikk bra.
Du sg meg. Jeg fikk lfte deg opp holde deg. Du ga meg en lang god klem og ville ikke slippe. Du var s glad for at jeg endelig var kommet hjem. S glad for se meg igjen. Du ville vere sammen med meg hele tiden. Vi dro p besk til min farmor, din oldemor. Spiste kake og vafle. Drakk brus og koset oss. Lekte og lo. Pratet og sg p bilder. S ble du trtt s vi dro hjem. Da spiste vi pizza drakk brus. S sg vi tv og du sovnet i fanget mitt. Det ga meg s gode minner.
Du gjorde det samme da du var mindre. Da sovnet du alltid i fanget mitt. Jeg vekte deg etter en liten stund. Da fikk du en is fr vi gikk ut s du kunne se p gravemaskin , traktor og vere sammen med mine brdre. Du koser deg snn ute. Du nyter tiden ute.

Det er s artig se p deg. Jeg kan ikke annet enn smile.
Du har vokst s mye siden sist jeg sg deg. Du har blitt s stor. S voksen. Du kan s mye.
Du prater om alt. Uttaler ord du ikke kunne fr. Leker , smiler og ler.
N ser jeg frem til resten av helgen. Det skal bli godt f vere sammen med deg resten av helgen. Jeg skal nyte tiden sammen med deg. Nyte hvert sekund. Hvert minutt. Hver time. Hver dag. Jeg vet ikke nr jeg fr se deg igjen. Nr jeg fr vere sammen med deg igjen. Derfor nyter jeg det n.

Tante elsker deg gullet !


Jeg kunne lagt ut bilder av meg og gullet her. Bilder jeg har tatt idag.
Men jeg har ikke min data. Jeg fr ikke redigert bildene av lillegullet fr jeg legger de ut. Derfor fr bilder vente.

forandring fryder.

    - Dato:
  • 05.10.2010
  • - Klokken:
  • 13:32
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0

FORANDRING FRYDER

Fri...

    - Dato:
  • 04.10.2010
  • - Klokken:
  • 21:00
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0

Jeg tar meg noen dager fri fra bloggingen.
Det er s mye som surrer rundt opp i hodet , og for at jeg ikke skal skrive noe jeg ikke br, s gjr jeg det som fles lurest. Jeg tar noen dager fri.
Jeg trenger noen dager til tenke. Noen dager til vere meg selv. Noen dager uten tenke p bloggen.

S n vet dere hvorfor bloggen kommer til vere uten aktivitet noen dager.
Men, selv om det ikke kommer nye innlegg, s er det alltid hyggelig med kommentarer p de innleggene som allerede er her.




Min mening - Piercing

    - Dato:
  • 26.09.2010
  • - Klokken:
  • 01:26
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 2

Om jeg har laget et innlegg om dette temaet tidligere, er jeg usikker p. Men her kommer det iallefall n.

Det er en ting jeg kan si jeg "brenner" for. Det er en ting som er en stor interesse hos meg.
Det er piercinger.

Vel , nr jeg fikk denne interessen , det aner jeg ikke. Men jeg kan tippe jeg var en 13-14 r. Jeg sg mange folk med piercinger. Mange bilder av folk med piercinger. Piercinger i nesen , yenbrynet , leppene , navlen osv...
Jeg synes det s stilig ut. Det var kult. Det var fint.
Snn ville jeg ogs ha.
Tanken p f piercing forsvant aldri. Derimot ble den sterkere og sterke. Jeg ga meg aldri.
At jeg mtte vere 16 r for ta ,brydde meg ikke. Derimot klarte jeg overtale pappa til bli med. S nr jeg var 14 tok jeg hull i navlen for frste gang.
Nr jeg var 15 og nykonfirmert var det leppen som stod for tur. Da tok jeg en labret som det heter. Den hadde jeg helt til jeg tok et drastisk valg tok ut de fleste piercingene mine. jeg m si den fortsatt er et STORT savn.

Men, piercing i navlen og leppen var ikke nok. Det ble om jeg kan kalle det , en besettelse. Jeg mtte bare ha flere. Det ble aldri nok. Nr jeg tok en, s tok det kanskje et par uker fr jeg var klar for enda en.

Til slutt endte jeg opp med piercing i navlen , leppen , yenbrynet , nesen , tungen og 3 i hvert re.
Til sammen har jeg vel tatt hull i navlen ca 4-5 ganger. Alltid p samme plass! Alltid har jeg ftt betennelse, som har endt med at jeg har tatt den ut. Nr det da har grodd har jeg tatt nytt. Smart ? Langt der ifra.

Piercingen jeg hadde i yenbrynet og siste i navlen ble tatt hos en davrende veninne. Jeg husker hvor jeg sparte penger for ha nok. Hvor jeg ly til mamma bare for kunne ta. Husker jeg bare fortalte at jeg skulle ut sammen med en veninne. Vel, det var sant det. Men at vi da dro til en annen veninne slik jeg skulle f piercing , det sa jeg ingenting om.
Den i yenbrynet klarte jeg skjule i 1 uke fr stefaren min sg den. Han sa det da til mamma , og skuffelsen jeg sg i henne, var helt forferdelig. Jeg sg hvor skuffet hun var over meg. Men jeg skjulte den fordi jeg ikke ville at hun skulle bli skuffet. Jeg viste hvor lite hun likte piercinger. Men den strste skuffelsen var nok kanskje at jeg ly for henne. Vel, det gikk nok over etter hvert som hun ble vant med piercingen. Den i navlen skjulte jeg forresten i 2-3 mneder. Men nr hun da sg den sa hun ingenting. Hun var vel ikke sjokkert lenger ?

Siste piercing tilskudd p kroppen ble tungen. Den ble tatt i April i fjor.
P en skoletur i POLEN!
Da hadde jeg lenge hatt lyst p piercing i tungen. Men her jeg bor, s mtte jeg vere 18. Aldri om jeg kom til f lov av mine foreldre til pierce tungen. S da nyttet jeg rett og slett sjangsen i polen. Men jeg hadde mine krav.
Jeg observerte nye studioet fr jeg tok en avgjrelse. Observerte nye de som jobbet der. Der var rent. Ryddig. De var proffe. De var nyaktige. Der var sterilt. Avgjrelsen var enkel. Piercing ble det. Prisen , var sjokkerende ca 250 norske. Noe som var lite i forhold til de 1000 jeg mtte ut med her i Norge.
Vi var da en hel gjeng som tok piercing. Alle untatt meg tok i navlen.
Etter den var tatt, s var det derimot mamma som fikk vite det frst. Pappa derimot, fikk IKKE vite det. Det var rett og slett fordi jeg viste han IKKE ville like det i det hele tatt, og jeg var vel kanskje redd for hva han kom til si om han fant det ut. Jeg husker fortsatt da stemoren min fant det ut. Hun ble helt sjokkert. Da hadde jeg vel hatt den et halvt r, og var blitt s vant med den at jeg ikke tenkte over det lenger. Folk blir den dag i dag sjokkerte nr de finner ut at jeg har piercing i tungen. For meg er det naturlig. Den er en del av meg, og den personen jeg er.

Jeg har alltid vert stolt over mine piercinger. Piercinger har alltid vert en del av meg, og den personen jeg er.
Jeg har alltid elsket mine piercinger. Derfor var det ikke bare enkelt ta dem ut.
Men jeg var kommet til et sted i livet, da jeg flte at det var enten n eller aldri. Jeg var kommet til et sted da det rett og slett fltes naturlig ta dem ut. Jeg var blitt en ny person. Jeg trengte ikke lenger piercingene for vise hvem jeg var. Med en gang jeg tok dem ut s flte jeg meg naken. Jeg flte meg tom. Det var noe som manglet. Det er fortsatt noe som mangler. Men n er jeg blitt vant til at de ikke er der lenger. N er det naturlig for meg ikke ha ansiktet fult i piercinger. N har jeg nok med rene og tungen. Flere vil jeg ikke ha.

Men allikevel har jeg en ganske personlig og sterk mening om piercinger.
Piercinger er fint. Det er fint p noen. Stygt p andre. Noen piercinger er fine uansett. Andre blir aldri fine.
Jeg vurderte lenge utvide de jeg hadde i rene. Idag er jeg glad jeg aldri gjorde det. For n synes jeg ikke det er noe fint i det hele tatt. Det er stygt. Flt. ikke minst, s m det vere forferdelig vondt og smertefult.
Men piercing i navlen og nesen. Det er originalt. Det er vakkert. Det er anonymt. Det er fint.
Det er noe de aller fleste jenter har tror jeg. se 15-16 ringer med piercing i navlen og tungen er ikke lenger uvanlig. N derimot er det helt vanlig. Vel , hva jeg synes ?
ta piercing i en alder av 13-14 r synes jeg ingenting om. Man vet ikke konsekvensene. Jeg skulle nske jeg aldri tok piercing s tidlig som jeg gjorde. Jeg skulle nske jeg var eldre og viste hva det egentlig var. Hva det egentlig gikk ut p. Hva som var konsekvensene. Hva som var flgene. For det er ikke bare ta en piercing og ferdig med det.
Den m passes p. Renses. Vaskes. Beskyttes. Man m vere klar til gjre det hver dag s lenge man har den. Det gjorde ikke jeg. Jeg gadd rett slett ikke gjre det. Hva frte det til ? Jo, en hel masse betennelse og smerte.
Men alle har jo sin mening. Alle er forskjellige. Kanskje er noen voksne nok mentalt til kunne takle piercing i 14-rs alderen. Andre m kanskje vente til de er 17. Det er en individuell sak . Det vil alltid vere det.


Hva synes du om piercinger ?
Har du hatt /har noen piercinger ?
Kjenner du noen som har det ?
(forresten, hvem har det vel ikke n ?)
Hvor har du piercinger , eventuelt, hvor kunne du tenke deg ha ?


Her kunne jeg lagt ut noen bilder av mine piercinger. Men det har jeg rett og slett ikke bilder av p dataen lenger. S dere fr nye dere med bilder fra google.




En slik hadde jeg , og jeg savner den.


En slik ogs. Inntill jeg mistet den med et uhell.

Vel , en slik har jeg.

En slik ville jeg ALLTID ha. Men det ble aldri tatt.

En slik hadde jeg, og jeg savner den.

En slik ville jeg ogs ha , men det ble aldri tatt.

Originalt. Hadde en slik ogs jeg.



Barnehagedagen er over , det er helg!

    - Dato:
  • 24.09.2010
  • - Klokken:
  • 19:18
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 1

Min dag som vikar i barnehage er over.
Tankene er blandet. Flelsene det samme.
Jeg har hatt en bra dag. En fin dag. En artig dag.
Jeg har brukt dagen sammen med noe jeg trives sammen med.
Jeg har brukt dagen sammen med sm barn.

Jeg har tenkt tanken fr.
Idag kom den snikende enda en gang.
Kunne dette vert utdanningen som passer meg?
Kunne dette vert yrket jeg trives i ?
Yrket jeg kommer til klare?

Svarene mine er enkle.
Jeg vet ikke.
Jeg har ikke peiling.
Kanskje kan jeg klare det.
Kanskje ikke.
Eneste mten finne det ut p ,
er ved prve.
Nok en gang m jeg prve og feile.
Det er vel det hele livet gr ut p ?

Jeg skal nok vere vikar flere ganger.
Jeg fr tenke mer da.
Prve mer.
Finne ut mer.
N, er kroppen for sliten til det.
Skuldrene verker.
Svimmelheten surrer.
Hodepinnen trykker.
Kvalmen sniker.
Kulden inntar kroppen.
Jeg fryser.

N skal jeg kose meg litt hjemme sammen med min kjre.
Senere skal vi ,og vr gode venn Hans Kato , ut spise middag.
Jeg gleder meg.
Det er ingen plass man fr bedre mat.
Bedre biff.
Enn p Verkstaden Bistro.
Det skal bli godt med en fredagsbiff.
Og en kald cola.
Det er helg.
Det skal nytes.
Jeg skal kose meg.

Det viktigste i livet

    - Dato:
  • 21.09.2010
  • - Klokken:
  • 16:03
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 2

Uansett hvordan livet er. Hvordan livet blir. Hvordan ting forandrer seg. Hvordan ting er og blir.
S er det alltid en ting som er viktigere enn alt annet. Det er alltid en ting som alltid vil vere der. Som alltid vil vere en trygghet.
Den tryggheten mener jeg er familie.
Noen mener kanskje at venner eller kjrligheten er det som er viktigst i livet. Ja, s klart er det ogs viktig. Men venner kan forandre seg. Vennskap kan ta slutt. Kjrligheten kan ta slutt. S jeg mener at uansett s er familien den tryggheten som alltid vil vere der. Kanskje kan forholdet til familien ogs forandre seg. Kanskje kan ting gjre slik at man minster kontakten med noen i familien . Kanskje vil man oppleve at man mister kontakten med hele familien. Men alt i alt s vil de stille opp og vere der for en nr en trenger det. Iallefall vet jeg at min familie vil det.

Etter at jeg flyttet hjemmefra s har jeg kanskje ikke vert den som har vert flinkest til ta kontakt med familien. Men innerst inne s fler jeg heller ikke at de tar s mye kontakt med meg.
Som en bloggveninne skrev i et innlegg , selv om hun er flyttet hjemmefra, og vet at hun er velkommen hjem nr som helst. S trenger hun fortsatt foreldrene sine. Ikke fysisk, for hun klarer seg selv , men psykisk.
Det er en stor trygghet og glede nr de viser deg at de er glad i deg. At du betyr noe for dem. At du fortsatt er datteren deres selv om du n bor langt hjemmefra og ikke fr treffe dem s ofte.

Jeg vet at jeg kanskje burde vert flinkere til engasjere meg i familien. Vise litt mer at jeg bryr meg. Men hver gang jeg skal til gjre det , s er det noe som stopper meg. Det har vert mye styr i min familie. Jeg legger ikke skjul p det. Jeg og den ene broren min har ikke den beste kontakten. Vi snakker knapt sammen. Hvordan ting ble snn det aner jeg egentlig ikke. Men et eller annet m ha gjort at det ble slik , inntil jeg vet hva det er, s kan jeg heller ikke gjre noe for at ting skal bli bedre mellom oss. Men trossalt, s er han broren min. Den broren jeg var veldig god venn med for noen r tilbake. N snakker vi ikke sammen. Det gjr vondt nr jeg tenker p det. Og det er ofte det faller en tre eller to fordi jeg s ofte skulle nske at vi kunne ha skikkelig kontakt. Kunne oppfre oss som bror og sster isteden for to fremmede. Innerst inne gjr det vondt. Veldig vondt. Men jeg kan ikke gjre noe med det alene.
S selv om det er en liten bit av familien som ikke er som den skal ver. S er allikevel familien min strste trygghet. Og en sttte som alltid vil vere der.

Slik livet mitt er n ville jeg kanskje ha sagt at kjresten min er min strste sttte og trygghet. Men det ville vert litt egoistisk av meg si det fler jeg.
Ja, han er den jeg forteller alt til. Han jeg gleder bde sorger , gleder og tanker med. Han jeg deler hverdagen med. Han jeg ser hver eneste dag. Han som ser meg p min drlige dager. Og mine bra dager. Men uansett hva det er s er det han som elsker meg for den jeg er. Det er han som fr meg til fle meg elsket og satt pris p .
Ja, jeg elsker familien min ogs. Men for meg ville det ikke fltes naturlig dele mine innerste tanker med dem.

Kanskje er jeg ikke flink nok til si det. Kanskje er jeg ikke flink nok til vise det.
Men jeg elsker min familie og jeg setter s utrolig stor pris p at det er akkurat de som er min familie.

Jeg vet at en del i min familie kommer til lese dette.
Kanskje blir dere ikke overlykkelig over alt jeg skriver her. Men jeg skriver rett fra hjertet. Jeg skriver ned mine tanker. Og selv om jeg kanskje ikke gjr det p rett mte s prver jeg vise med dette at jeg er glad i dere og setter stor pris p dere. Takk for at dere er min familie !

Bildene er lnt fra Google.






5mneder siden det endte s alt for galt

    - Dato:
  • 17.09.2010
  • - Klokken:
  • 18:50
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 1

.Ruben.

Idag er det 5mneder siden.
5mneder siden den lille bilturen endte s alt for galt.
5mneder siden den strste solstrlen av alle forlot oss.
5mneder siden bygden heim mistet to av sine gutter.
5mneder siden savnet ble stort og trene ikke ville stoppe.

Savnet idag er fortsatt like stort som det ble den dagen beskjeden kom.
Nr jeg fikk beskjeden s trodde jeg ikke p det. Det kunne ikke stemme.
Det kunne ikke vere sant. Hvordan kunne du , solstrlen vr.
Du var den som alltid viste hvordan du skulle f noen til smile.
Du var alltid glad. Hadde alltid et stort smil p lager.

Jeg husker det enda som om det var igr.
Som om det var igr jeg var s langt unna alle mine venner.
Vi trengte jo hverandre i sorgen. Jeg prioriterte alt jeg kunne.
Kom hjem til minnestunden hvor utrolig mange mtte opp for minnes deg og Adrian.
Vi tente lys. Trstet hverandre. Sg bilder av dere. Snakket om minner. Vi var der for hverandre.
Noen dager etterp var det begravelse. Tror det var frste gang jeg har sett Olivinhallen s full av srgende mennesker . Jeg hper ogs det blir siste gang. Det var ikke noe artig.
Det var n vi skulle ta et siste farvel med dere.
P minnestunden din Ruben s var der pen kiste. Jeg fikk et lite blikk av deg.
Du var like nydelig som alltid der du lg. S stille og fredelig.
Sg ut som du sov.
Du hadde ikke mye skader etter ulykken , men litt var der.
Men du var s nydelig. S fredelig.

Uansett hvor lang tid det gr.
S vil jeg alltid huske deg Ruben.
Jeg vil alltid ta vare p minnene fra de rene vi gikk i samme klasse.
Og p samme skole.
Jeg vil alltid huske den smilende glade personen du var.
Den solstrlen du var.

Jeg savner deg.




Da vi skulle ta konfirmasjonsbilder. Husker det ble sol, og jeg var den eneste som hadde solbriller, s du kom spurte om du fikk lne mine. S klart skulle du f det.


Det fine smilet som du alltid hadde.





Hele tiden , over alt.

    - Dato:
  • 16.09.2010
  • - Klokken:
  • 22:32
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 2

Hele tiden s hrer man om bilulykker over alt. Personer som er hardt skadet. Personer som er lettere skadet. Biler som er totalvrak. Personer som omkommer. Men uansett hvor mye man hrer om det og ser det s tenker man likevel at det skjer alle andre. Det er ikke noe som skjer meg eller mine bekjente. Det skjer bare alle alle andre.
Vel, slik er det desverre ikke. Det kan skje hvem som helst , nr som helst. Det har jeg funnet ut noen ganger.

I April , eller rettere sagt 17.April s var en kompis gjeng fra samme bygd som meg p biltur. Det var fire stykker i bilen. 3 av dem har jeg gtt i klasse med i mange mange r. Den 4. var et par r yngre enn meg, men gikk likevel p samme skole som meg. De skulle ta seg en liten pause fra datalan, og fant ut de skulle kjre en tur. Den turen endte s alt for fort. S alt for brtt. Utfallet ble s alt for galt.
2 av de fire i bilen dde. 1 ble hardt skadet. 1 ble lettere skadet.
De to som dde var to solstrler. Begge gikk p samme skule som meg. Og den ene, var like gammel som meg. En som alltid viste hvordan han skulle f noen til smile og le. Han dde momentant. Nr.2 dde p sykehuset. Nr.3 lg i Bergen p sykehus i lang tid etterp og gjennomgikk mange operasjoner. Den dag i dag har han godt synlige arr. Begge dem som omkom var fra samme bygd. Fra samme familie. Fra samme vennegjeng og omgangskrets. Bare dagen fr fikk jeg lappen. Dagen fr 3 venner av meg var i bilulykke.

Idag leste jeg at en bil igjen hadde havnet utfor. Den havnet p taket. I bilen satt to unge jenter. Jeg hadde ikke hrt noe og tok det derfor som at jeg ikke kjente dem som var med der. Plutselig var det mange helsinger til en gammel klasseveninne. Det var hun og en annen veninne som hadde havnet utfor veien. Bilen var hardt skadet, og det var ingen tvil om at de hadde hatt englevakt. N er hun kommet ut av sykehuset, hun har det bra. Uansett Kine, jeg er s glad for at det gr bra med deg!
Det letter s mye f den beskjeden om at noen har det bra. f beskjed om en ulykke er forferdelig. Jeg fr vondt inni meg nr jeg leser om en bilulykke hvor ungdommer er innblandet. Nr jeg leser om dem som er like gammel som meg som er med i bilulykke blir jeg drlig. Jeg skjnner egentlig ikke at det gr an. Sklart vet jeg at det gr an. Jeg er fult klar over det. Men det virker bare s uvirkeli fordi om.





Har noen av dine bekjente vert med i en stor bilulykke ?
Kjenner du noen som har omkommet i bilulykke ?

Nysn i September ?

    - Dato:
  • 16.09.2010
  • - Klokken:
  • 15:44
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0

At hsten har meldt sin ankomst, og vinteren snart , er ikke vanskelig kjenne.
Idag er det nesten ingenting som fungerer , og alt er bare et ork. Alle planene for dagen mtte bare legges p hyllen , for idag m jeg gjre det jeg klarer. Ikke at det er s mye men.
Idag er det skuldrene som er verst. Verker som bare det, og den minste bevegelse gjr enda mer vondt. Men jeg fikk trosset smerten litt og tatt oppvasken . Jeg har ogs hengt opp klr. S jeg synes jeg har gjort litt.
Min kjre stvsuget vasket gulvene, siden jeg ikke har sjangs til klare det idag.
S snart ser det ryddig pent ut her :)
Bare litt som gjenstr enda.

Nr vi la oss igr kveld s sa min kjre at han trodde det kom til bli kaldt idag. Jammen hadde han ikke rett!
Idag ligger her nysn i fjellene. Og jeg kan ikke si jeg liker det akkurat.
Hva har snen gjre her i September ? Den skal ikke kommer fr i Desember. Eller, egentlig s synes jeg ikke den skal komme i det hele tatt. Det er jo s mye ork og slit med sn. Og nr det er sn og kaldt, s vil det si mange dager med store smerter og lite funksjon i kroppen. Men , det er jo ikke vi som bestemmer hvilket vr det skal vere. Vi m bare godta det slik det er.

Siden kjre n er hos fysioterapi, s skal jeg nytte sjangsen til f sett home and away.
Er sjeldent jeg fr se det programmet siden han ikke er noe glad i det. Og at han ikke nsker se det, det respekterer jeg fult ut :) Han skal f slippe se det viss han ikke vil.
S nr han ikke er her n , da kan jeg jo se det.

Ha en fin dag alle sammen!

Jobbsknad.

    - Dato:
  • 12.09.2010
  • - Klokken:
  • 22:10
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 1
Etter jeg flyttet hit jeg n bor. Etter jeg avsluttet lretiden. S fler jeg at det iallefall er EN ting jeg har blitt dyktig p.
Nemlig skrive jobbsknader.
Jeg har brukt mye tid innp NAV.NO , og lett etter jobber som kunne passe for meg. Nr jeg har funnet en, s har jeg satt meg ned skrevet en sknad, for s ha sendt den inn.
Skulle nesten tro det ikke gikk an, men nr man nr et visst punkt, s blir man faktisk lei av skrive sknader. Og jeg fler jeg har kommet dit.
N for en liten stund siden s sendte jeg faktisk inn ENDA en sknad. Nummer 100 ? i listen ?
Nei, det er nok ikke s mange. Men iallefall nok synes jeg.

Med min hukommelse s husker jeg jo aldri hvordan en sknad skal skrives. S hver gang jeg skal skrive en, s ender jeg opp med g innom utallige sider hvor det str forklart hvordan en jobbsknad skal skrives. Utallige sider med utallige tips. Skulle tro noe satt seg fast opp i topplokket. Men den gang ei.

Men siden jeg n nettopp har skrevet en ,s er det noen ting som sitter igjen.
Derfor tenkte jeg skrive ned mine tips p en bra sknad. Hva er viktig ha med ? Hva br du droppe ? Hva br du spare til eventuelt intervju ?

  • Husk skrive bde NAVN , ADRESSE , TLFnr og EPOST.
  • Skriv hvor du fant stillingsannonsen , eventuelt hvordan du ble tipset om den.

S kommer selve skndaden.

  • Hvorfor vil du ha jobben ?
  • Tror du at du har de kvalifikasjonene som trengs ? Vil du eventuelt lre det ?
  • Ikke skriv for mye , heller ikke for lite. Alle steder jeg har lest str MAX 1 dataskrevet side.
  • F med dine gode egenskaper , uten virke for selvsikker.
  • Ikke skriv sknaden slik at det virker som en selvflge at du fr jobben.
  • Skriv overbevisende.
  • Til slutt, skriv TLFnr en gang til, og at du ser frem til eventuelt intervju.
  • S skriver du under med navn og EPOST.

Tipsene som str ovenfor er tips som jeg bruker mye nr jeg skal skrive en sknad.
En sknad er en privat ting. Har en av dine beste venner vist deg en av sine sknader , s ikke herm etter den uansett hvor bra du synes den er. Skriv din egen , lag ditt eget preg p den. Selv hvor kjedelig det enn mtte vere skrive en sknad, s lnner det seg skrive en helt selv fra bunnen av. Man kommer liksom mye lenger med det enn kopiere andre sine.

N hper jeg mine tips hjelper deg neste gang du m skrive en sknad.



Liker du skrive jobbsknad eller synes du det er et ork ?
Hvilke ting synes du er viktig f med i en jobbsknad ?
Hva synes du om mine tips ?



Bilder fra Google.






Jeg er glad i deg

    - Dato:
  • 12.09.2010
  • - Klokken:
  • 00:27
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0
For noen dager siden s fikk jeg min kjre til laste ned filmen The Last Song. Jeg hadde hrt s mye positivt om den , og hadde jo s klart veldig lyst se den. Siden jeg har hatt inntrykk av at det er en skikkelig jentefilm s har jeg tatt det som en selvflge at jeg m se den alene. S dermed nyttet jeg sjangsen ikveld nr min kjre er p jobb. N er filmen nettopp ferdig og det er mange tanker som surrer.
Den filmen rrte noe i meg. Jeg skal rlig innrmme at det var den frste filmen som har ftt meg til grte. Flte meg rimelig dum her jeg satt innepakket i pleddet , sjokolade og brus p bordet ved siden av, og en skikkelig jentefilm p dataen ,og trene trillet i strie strmmer.

Etter ha sett den filmen s sitter jeg igjen med mange tanker og flelser.
Miley Cyrus som s klart spiller hovedrollen i filmen, spiller en person som har vanskelig for pne seg for personer. Hun skubber dem heller bort enn ta dem til seg. Men helt p slutten s lrte hun at det av og til kan vere lurt ta noen til seg. pne seg for noen.
Og det gir meg p en mte et slags budskap.
At man skal sette pris p det man har. Sette pris p de sm enkle tingene som er i livet. Nyte hver eneste dag. Bde vise og fortelle folk at man bryr seg om dem, at de betyr mye for en. Rett og slett , sette pris p livet. Nyte livet.

Det er noe jeg synes er veldig viktig. Det er noe jeg prver leve etter.
Jeg prver nyte hver dag som det skulle vert den siste.
Jeg prver ofte og fortelle mine venner og familie at jeg er glad i dem. For tenk om jeg ikke sier det en dag, og neste dag har jeg ikke mulighet til si det.

Nr jeg skriver det her s er det en person som dukker opp i tankene mine. Det er bestefaren min. Han dde i Juli 08, og jeg pratet med ham bare 3 dager fr. Jeg sa ikke til ham at jeg var glad i ham. Jeg tenkte som s at det er jo ikke siste gang jeg treffer han. Jeg kan jo si det neste gang. Men det ble aldri noe neste gang. 3 dager etterp kom mamma bort til meg med trer i ynene. Hun s p meg og sa at bestefar var dd. Der og da kunne jeg ikke fatte det. Jeg kunne ikke forst at det var sant, for jeg hadde jo pratet med ham noen dager tidligere. En stund etter begravelsen dro jeg p kirkegrden alene. Jeg satte meg ned ved siden av graven. Satt bare lenge s p korset hvor navnet hans stod , trene trillet. Frst da fikk jeg ut de enkle ordene "Glad i deg" . De sm korte enkle ordene som kan bety s inderlig mye. De kan forandre ens hverdag.
Det at jeg ikke sa til bestefar at jeg var glad i ham siste gang jeg mtte ham, er noe jeg angrer p den dag i dag. Kanskje noe jeg alltid kommer til angre p. Men jeg tror og hper at han , selv om han ikke lenger er her hos oss, vet hvor mye han betyr for meg. Og hvilken god bestefar han var.

Grunnen til at jeg skriver det her n er at som jeg skrev lenger oppe, s er Ronnie (miley cyrus) , er person som skuer folk bort fra seg. Hun unngr familien. Er frekk. Og krangler mer med familien enn hva hun er god mot dem. S plutselig blir faren drlig, og m p sykehus. Der fr Ronnie vite at faren har kreft og at den har spredd seg til lungene. At han ikke har lenge igjen leve. Frst blir hun sint fordi hun ikke viste noe. S gikk det opp for henne at hun kom til miste faren ,og dermed snudde hun helt om og ble god mot ham. De sluttet krangle. Isteden for begynte de finne p ting sammen. Selv da hun egentlig skulle hjem til moren sin igjen , s valgte hun bli vrende hos faren bare for ta igjen de stundene da de kranglet.

S om det er noen av dere lesere som ikke har sett filmen The Last Song enda, s anbefaler jeg den p det sterkeste. Det er en helt nydelig film som alle burde se.
Og dere ?
Nyt livet. Bruk heller tiden p si til en person at du er glad i h*n isteden for si jeg hater deg. De sm korte enkle ordene JEG ER GLAD I DEG, betyr s inderlig mye!




Har du sett THE LAST SONG ?
Er du flink til vise at du bryr deg om familie og venner ?
Har du sett en film som har ftt deg til grte ?
Hva har du brukt dagen og kvelden p ?




Her skulle egentlig vere noen bilder som jeg fant p google, av filmen THE LAST SONG.
Men ting vil ikke fungere, s dette blir da desverre et innlegg uten bilder. Hper det er i orden.

N er hodet tomt.

    - Dato:
  • 03.09.2010
  • - Klokken:
  • 21:01
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 1
Bloggen har nok en gang blitt satt i andre rekke. Men det har fltes godt ha en pause der jeg ikke har trengt tenke p blogge i det hele tatt. Rett og slett s har jeg ikke hatt energi til det. Jeg har ikke flt for legge ut om livet mitt p bloggen. Jeg har trengt en pause. det har vert godt.
Jeg har trengt tid tenke. Tid til vere meg. Til vere kjreste og samboer for min kjre. Tid til nyte livet.

Tankene har vert f. Fles som om hodet har sttt stille i noen dager. Vel ,det fles som det enda , men jeg tenkte bare jeg skulle slenge inn et innlegg for vise dere lesere at jeg fortsatt er i live. At jeg fortsatt er her. At jeg ikke har glemt helt av bloggen. For selv om jeg ikke har blogget s har den surret rundt opp i hodet sammen med mye annet rart. Men jeg har prioritert livet. Jeg har prioritert hverdagen.

Det er mye som har skjedd i livet mitt i det siste.
Jeg begynte som lrling , men helsen min sa noe annet, s jeg avsluttet lrlingtiden. Det var surt mtte innrmme for meg selv at jeg ikke kom til klare det. Det krevde mye av meg mtte si det at jeg ikke klarte det. Det krevde mye av meg i lang tid etterp holde meg oppe. Ikke falle ned i en nedoverbakke. Jeg har gtt styrket ut av det hele. Selv om jeg n str uten jobb, s fler jeg at jeg har hatt tid til finne ut mer om meg , hva som betyr noe, hva jeg kan klare og ikke. Ja, det krever ogs en del av meg skrive det her p bloggen. For jeg er ikke noe stolt over at jeg mtte avslutte lrlingtiden. Jeg er ikke noe stolt over at jeg ikke klarte det. Men jeg lyttet til kroppen og det den sa. Jeg lyttet til det helsen sa. Og det som var rett var avslutte tiden. Jeg kunne ikke fortsette.
Men jeg har n vert inn om en hel haug med butikker. Ingen har noe ledig. Jeg har levert sknad p en butikk. Jeg har ftt jobb p Sykkylven Bu og Aktivitetsenter. Selv om det bare er hver 3.helg , og ekstra om det trengs, s er det ikke noe mye. Men det er en begynnelse. Jeg slipper sitte hjemme hver dag. Jeg fr gjre noe annet enn rydde og vaske leiligheten hver dag.

Jeg har ogs vert hos legen.
Jeg har tatt en hel haug med blodprver for teste alt mulig rart. Jeg har ftt rekvisisjon til fysioterapaut , og skal begynne der den 13.
Det er en ny start. En ny start for sykdommen og helsen. En ny start for meg. S den 13. fr jeg vite hvordan det virkelig str til. Hvordan ting virkelig er. Hva som m til. Hva jeg m gjre. Jeg krysser fingrene og hper p det beste.

Imorgen reiser jeg og min kjre bort.
Selv om det bare er for et dgn s fr vi komme oss litt bort. Noe vi begge har gtt av n. Vi fr et dgn borte fra Sykkylven. Et dgn sammen. Dette er vr helg. Den helgen da vi begge har fri. Den helgen da vi fr vere kjrester.
Min kjre skal jobbe mye fremover. S jeg tror ikke jeg fr se mye av han i helgene fremover. Derfor skal det bli godt komme oss litt bort imorgen. Jeg ser frem til det.

N er hodet tomt.
N har jeg tmt alt som er der.
N vet dere at jeg er i live. At alt er bra.


Jeg har desverre ingen nye bilder av meg. Og alle bildene er p den eksterne harddisken. Med andre ord. Ingen bilder p daten. Derfor kjre lesere , m dere klare dere med bilder fra Google inntill jeg fr tatt nye bilder imorgen.


Den "Vakre" kirken i Sykkylven.


Hvorfor valgte jeg et bilde av Sykkylven Kirke ?

Vel, jeg skte rundt p Google etter et bilde jeg kunne bruke i innlegget. Da jeg kom til tenke p at jeg kunne legge ut et bilde av bygden jeg n bor i. Vel, jeg fant ingen bilder som var store nok til bruke p bloggen. Men s kom jeg over det av kirken. Jeg synes selv at det er en veldig spesiell kirke , og man kan vel nesten ikke kalle det en kirke heller med tanke p utseende. Men den er nesten litt vakker ogs. Vakker p en spesiell mte.
Jeg lette ogs etter et bilde av kirken p Ikornnes siden den er enda mer spesiell. En kompis omtaler den som en fjskrakk som er satt opp ned. Og ja, han har helt rett. Det ser slik ut. Men siden jeg ikke fant noen bilder av den, s fr dere klare dere med bilde av kirken p Aure.

S n lurer jeg p. Hva synes du om kirken i Sykkylven ?

ta et valg som preger livet fremover

    - Dato:
  • 20.08.2010
  • - Klokken:
  • 22:05
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 2
Mange ganger ilpet av livet m man ta valg som kanskje vil prege resten av livet.
Kanskje vil valgene prege livet bare en liten stund. ta slike valg er ikke noe som er gy. Det er noe jeg unngr gjre. Jeg liker livet som det er. Jeg liker ikke planlegge. Jeg liker ta ting som de kommer.
Men av og til. Bare av og til m jeg planlegge. Jeg m vri og vende p hver eneste tanke som er i hodet. Jeg m for en gang skyld tenke p meg selv. Jeg m gjre det som er best for meg.
Av og til trenger jeg hjelp. Av og til trenger jeg rd og veiledning. Det er da jeg er glad jeg har vennene mine. Moren min. Familien min. Min kjre. Det er glad jeg har det livet jeg har. At jeg har dem som stiller opp nr jeg trenger det. Hva skulle jeg gjort uten alle dem?

Iallefall.
ta slike valg er noe jeg kanskje har gjort for mange ganger. Iallefall synes jeg det selv. Kanskje er det noe som ikke viser p meg. Kanskje er det noe som viser. Det jeg mener si. Er at jeg ikke liker ta slike valg. Nr jeg m ta et slikt valg snakker jeg mye med mine kjre. Jeg ber om mange rd. Kanskje ber jeg om rd opp igjen og opp igjen. Kanskje vil jeg bare hre at noen er enig i det jeg gjr. At noen sttter valgene jeg tar. Kanskje vil jeg hre at de ikke er enig, men at jeg m gjre det som er best for meg. Det som er rett for meg.
Et slikt valg har jeg n tatt.
Jeg har satt meg ned. Vridd og vrengt p hver eneste tanke. Tenkt p meg selv. P hva som er best for meg. Hva som er best for min fremtid. Vel, om det er best for min fremtid vet jeg enda ikke. Men det vil jeg finne ut etter hvert. Men , det er noe som er best for meg. Noe som er best for min helse. Og mitt liv fremover. Min hverdag.

Jeg vil enda ikke si hva valget gr ut p. Hva jeg har gjort eller ikke. Jeg trenger tid. Ro. Hvile.
Vet ikke om jeg kommer til fortelle det til dere i det hele tatt. Kanskje fr dere vite det. Kanskje ikke.
Men ha bloggen er bra. Den er god ha nr jeg har mange tanker som surrer. Den er et bra sted skrive ned det jeg tenker.
Jeg er glad jeg har ftt den sttten jeg har. Jeg er glad jeg har ftt de rdene jeg har.
Uten det hadde jeg ikke klart ta det valget jeg har gjort. Jeg hadde ikke klart fle meg sikker p det valget jeg har tatt.

TusenTakk til alle dere som har vert der for meg. Til alle dere som har stttet meg. Pratet med meg. Sagt det samme flere ganger bare for at det er det jeg trenger. Takk for at dere er som dere er.


Burde gjort..

    - Dato:
  • 20.08.2010
  • - Klokken:
  • 14:03
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 1
Min frste fridag i ny jobb.
Kjenner det gjr godt.
Ikke at ej egentlig har fri,
men jeg slapp st opp klokken 05.30.
Jeg slipper komme hjem 24.00 om jeg skal p jobb sent.
Ja, jeg har fri fra jobb.
Men ikke fra daglige gjreml hjemme.

Jeg burde vasket , stvsugd
Vasket klr
Skiftet p sengen
hengt opp klr
Tatt oppvasken.
s mye jeg burde gjort.
s mye jeg ikke klarer.

Jeg m ta det i perioder.
akkurat n er sofaen min beste venn.
Tanker som surrer.
Hva vil skje ?
Hva er best ?
Er glad jeg har dem som sttter
Dem som kommer med rd.
Det hjelper s mye.
En av dem er min kjre.
Vet ikke hva jeg skulle gjort uten han.

Jeg er lei.
Lei av g p reservebatteri
Lei av fle meg som en Zoombie.
Lei av hele tiden vere trtt.
Lei av verke s mye at jeg ikke klarer gjre noe.
Lei av nesten ikke kunne g p grunn av smerter.
Nr skal ting bli bedre ?
Nr skal jeg slippe verke s mye som jeg gjr ?

Jeg tror jeg kaster meg p et fly til Egypt sammen med min kjre besteveninne Lisbeth.
Slik at jeg fr mte henne igjen.





De to frste dagene.

    - Dato:
  • 17.08.2010
  • - Klokken:
  • 19:55
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 1
Dag 1 og 2 som lrling er over.
Jeg trives godt. Der er veldig kjekke folk som jobber der ,og det er heller ikke mange brukere. S det skal nok bli enkelt lre seg hvem som er hvem og ikke minst lre kjenne dem. Jeg ser frem til det.
Men egentlig s fortstr jeg ikke helt hva jeg gjr p jobb den uken her. For instruktrene er borte. Den ene har ferie, den andre er sykmeldt. S jeg gr sammen med noen som ikke har instruktr kurs , s med andre ord s bare er jeg der. Ikke har jeg opplring fr neste uke eller noe. Men jeg mtte vist begynne den uken her, s jeg fr vel bare gjre det.
Det hele begynte med en senvakt igr, og en tidligvakt idag. Jeg kjenner kroppen er tom for energi. Jeg er trtt. Sliten.
Jeg sovnet ikke fr i 2-tiden inatt. Opp klokken 6. Dra hal7. Jobb til 3. Hjemme 5. Lage middag og gjre andre huslige ting. S n har jeg s si satt meg ned i sofaen ,og kjenner at jeg virkelig kunne trengt noen fyrstikker.
Noen som har noen fyrstikker sende til meg slik jeg kan holde oppe ynene noen timer til ?
N fr vi snart besk ogs , av bestekompisen til typen. S da m jeg ta meg sammen . Kan ikke sitte som et slakt, eller som en mumie for den del ,for jeg sitter bare ser ut i luften fordi jeg er trett. Burde vel egentlig brettet sammen noen klr, ryddet litt og gjort andre ting. Men jeg tror jeg forskyver det til jeg fr mer energi til gjre det. For n er det tomt.
Lurer p hvordan dette skal ende. Hele uken skal jeg g annenhver tidligvakt. Annenhver dag m jeg opp 05.30 , kanskje fr ogs. Ogs kommer jeg ikke hjem fr i 5-6 tiden. Nr jeg har senvakt kommer jeg ikke hjem fr i 12 tiden.
Det er travelt bo et stykke unna jobb. Det er travelt nr sjefen ikke hrer p det jeg sier, ikke tror p det jeg sier.
Men bo et stykke unna jobb , er noe jeg selv har valgt. Jeg har bare meg selv skylde p.


Jeg har enda ikke ftt innp alle bildene mine siden jeg slettet alt p maskinen. Dermed s m dere nye dere med et bilde fra arkivet. Bildet er tatt i Spania i April da jeg var p skoletur.


Imorgen er frste dag

    - Dato:
  • 15.08.2010
  • - Klokken:
  • 15:30
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 4
Det er siste feriedag.
Imorgen begynner hverdagen.
Imorgen begynner lrlingtiden.
Jeg er redd.
Nervs. Skeptisk.
S mange tanker som flyger rundt.
Hvordan vil det g ?
Vil jeg trives ? Vil jeg klare det ?
Vil sykdommen takle det ?

Fler meg nesten som en unge som skal avsted p sin frste skoledag.
Det er s mange ting tenke p.
S mange ting huske.
Vil jeg huske hvor det var jeg skulle mte opp ?
Hvor er inngangsdren ?
Gr bussen forbi der ? Skal jeg kanskje kjre isteden for ?

Jeg skal p mte frst.
Snakke med dem som har med lrlingtiden gjr.
Jeg er nervs og redd for det ogs.
Hva vil de si ?
Vil jeg huske det jeg skal si ? Det jeg skal ta opp med dem ?
Hvordan vil jeg bli mtt ?
Hvordan vil det ende ?

S mange tanker.
S mange sprsml.
Jeg fr krysse fingrene. Hpe p det beste.
Tro det gr bra.


Hvordan vise at man setter pris p noen ?

    - Dato:
  • 15.08.2010
  • - Klokken:
  • 00:27
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 2
Alle har vi noen vi setter pris p . Noen vi er glad i . Noen vi bryr oss om.
For ta vare p desse personene s er det viktig vise at vi setter pris p dem. At vi er glad i dem. At vi bryr oss om dem. At vi er glad for at de er akkurat som de er.
Men vise dette er ikke alltid like lett. Det er ikke alltid en vet hva en skal gjre for vise dette. Hva skal en si ?

Etter at jeg ble sammen med min kjre. Min samboer. Min drmmemann. Det var da jeg inns at jeg m vise han hvor mye han betyr for meg. Hvor glad jeg er for at han endelig er min. For at jeg endelig har ftt drmmemannen min. Jeg mtte vise , jeg mtte fortelle , jeg mtte forklare. Men hvordan ?
Jeg har brukt uttalige timer p tenke p hvordan jeg skulle vise til min kjre at jeg er glad han er min. At jeg elsker han.

Men en kveld jeg skulle legge meg, s kom jeg p det. Det dukket opp en ide.
Var den gjennomfrbar ? Vel , det mtte litt mer tenking til fr jeg kunne finne ut om jeg kunne gjre det eller ikke.
Isfall , hvordan skulle jeg f det til ?

Vel, planen var fult mulig gjennomfrbar. Jeg kunne fikse det mens min kjre var p jobb. Jeg kunne ha det klart til han kom hjem.
Jeg skulle jo uansett over p den siden av fjorden den dagen, s jeg kunne ordne det der fr jeg dro hjem igjen. Jeg kunne rekke alt mens han var p jobb, og ikke ante noenting.

Etter at jeg hadde vert i huset der jeg bodde fr vasket og ryddet , s dro jeg p en blomsterbutikk. Det frste jeg fant var et kort. P kortet var det en bamse som holdt et hjerte. Ved siden av stod det I lv u.
Inni kortet skrev jeg flgende

Kjre <3
Den dagen du blei min s va det en drm so gikk i oppfyllelse. At ej no kan kalle dej samboeren min gjer mej gla <3
Ej he sagt det mange ganga , ej kan fortsette sei det. Du e blir drmmemannen min.
Elska dej over alt <3
Kyss prinsessa di <3

S var det pressangen da. Det som skulle vere kronen p verket. Hva skulle det vere ?
Det skulle vere noe enkelt. Samtidig noe fint. Noe vakkert. Noe som sa at jeg elsker han. Noe som sa at han betyr mye for meg.
Det jeg kom frem til var roser. Roser er elegante blomstrer. Vakre blomstrer. Fine blomstrer. Jeg ville ikke kjpe for f av dem. Heller ikke for mange. Resultatet stoppet p fem. Det ble 3 rde 2 oransje. De passet perfekt sammen. Akkurat slik som vi gjr. De lyser opp stuen. N kan han se p buketten av rosene og vite at jeg elsker han. At han hele tiden er i tankene mine. Og i hjertet mitt. At han alltid vil ha en stor del av hjertet mitt. Og at jeg vil vere prinsessen hans s lenge jeg lever. For det vil jeg. Rosene fikk jeg pakket inn i et fint gavepapir. Det fine kortet la jeg i en fin konvolutt. Utenp konvolutten stod det flgene : The man of my dreams <3
<3 I love you <3
Dette var for f litt latter inni det hele, for min kjre har en artig mte uttale engelske ord p. Akkurat slik ble det nr han skulle uttale dette og mtte lese det hyt.
Iallefall . Nr jeg kom hjem s la jeg blomstene p sengen. Opp dem la jeg kortet.
Nr han kom hjem ba jeg ham om g innp soverommet. Hva tenkte han ? Hva trodde han ?
Han sg pakken. Las det som stod der. Lurte p hvem det var. Hvem det var til. Hvem det var ifra. Jeg sa det som det var. Det var til ham. Fra meg. Om han ville se hva det var s mtte han pne opp . Han begynte p kortet. Deretter pakken. Tusen Takk. Jeg elsker deg.

Men s var det det vise til en person at en setter pris p dem. At man er glad i dem. At man bryr seg om dem. Det finnes s veldig mange mter gjre det p. For noen er en mte rett . For andre er en annen mte rett. Jeg kan ikke gi noen tips p hva som er rett for dere. Jeg kan bare si hva som er rett for meg. Og akkurat n . S var dette den rette metoden for meg.
Men uansett hva som er rette mten eller ikke. S kan jeg iallefall si.
At det er utrolig viktig sette pris p dem man har rundt seg. Det er viktig vise det. Det er viktig si det. De personene man har i livet sitt , de har man p lnt tid. Man vet ikke hvor lenge man fr ha dem hos seg. Man vet heller ikke nr livet vil ta slutt. For livet er srbart. Derfor er det viktig sette pris p det man har. Det er viktig nyte hvert sekund av livet. Det er et ordtak som heter at man skal leve som om hver dag var den siste. Og det tror jeg p. Det lever jeg etter. For n nyter jeg livet. Jeg elsker det.



Hva ville du gjort for vise din kjre hvor mye han betyr ?
Hva synes du om det jeg gjorde ?
Synes du det er viktig vise en person at en er glad i han/hun ?
Foretrekker du si at du er glad i noen , eller vise det ?



Bildet er fra google, siden jeg ikke har tatt bilde av rosene jeg kjpte.



Anbefaler alle gjre dette

    - Dato:
  • 13.08.2010
  • - Klokken:
  • 14:37
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0
P min daglige runde innom alle bloggene jeg leser s kom jeg over et innlegg p bloggen til Silje.
Innlegget hun hadde lagt ut var et innlegg som fikk meg til tenke. Det fikk meg til blir mer klar over min situasjon. Se det positive i det livet jeg har. Og ikke minst , det positive med meg som person.

Derfor , s anbefaler jeg ALLE som leser dette innlegget til g innp Silje sin blogg , lese det samme innlegget , se den samme videoen , og deretter tenke over din situasjon.

Etterp det s lurer jeg p :

Hvilket inntrykk gjorde det p deg ?
Hva tenkte du etter du sg filmen ?
Hvilke forventninger hadde du etter ha lest det som stod der ?


Innlegget finner du ved g innp linken nedenfor. (fungerer ikke helt som det skal , s jeg fr ikke til lage det til som en link , dermed s m du kopiere den og lime den inn i et nytt vindu , men det er verdt det)

Angst - Noe jeg hadde klart meg fint uten

    - Dato:
  • 09.08.2010
  • - Klokken:
  • 13:31
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0
Etter en episode for et rs tid siden s brt angsten ut. Hva den episoden var er ikke noe jeg nsker dele p internett. Men iallefall.. Da angsten brt ut s var selv den minste ting vanskelig for meg. Jeg var konstant redd , og det skulle ingenting til for at jeg fikk et angstanfall. Jeg hadde faktisk store problemer med g ut dren hjemme. Selv det g p skole var en stor prvelse for meg , og jeg trte aldri vere alene nr jeg var ute. Jeg flte at jeg mtte ha folk rundt meg hele tiden.
Nr jeg var hjemme satt jeg mye for meg selv p rommet. Hrte mye musikk , og var sjelden ute blant folk. Hvorfor ?
Jo , jeg ville ikke innrmme for noen hva som hadde skjedd , hva som hadde utlst angsten. I det hele tatt at jeg hadde angst ville jeg ikke vise til noen. Jeg ville fremst som den jeg var uten angsten. Jeg ville fremst som den personen jeg alltid hadde vert. Merkelig nok s fler jeg at jeg fikk det bra til etter en stund. Det var som om jeg laget en mur rundt meg , og jeg slapp nesten ingen innenfor den. Det er f personer som vet hva som skjedde den gangen. F personer som fr vite det. En av dem som vet det er min kjre samboer , og jeg vet at uten den sttten jeg fikk og fr fra han , s hadde jeg nok ikke taklet angsten s bra som jeg gjr.

Jeg har nettopp flyttet til en plass der jeg kjente bare min samboer. Jeg flyttet hit for vere sammen med han , for vere nrt han. Jeg har etterhvert blitt kjent med flere folk. Normalt ville dette vert drpen som fikk begeret til renne over. At jeg flyttet til en helt ny plass alts. Men , det har ikke blitt det. Jeg synes jeg har klart meg utrolig bra. Kanskje var det bra for meg flytte komme meg vekk. F et nytt nettverk , et nytt bosted . Iallefall trives jeg, og jeg er glad for det. Men , det var ikke hvordan jeg har det her, dette innlegget skulle handle om.
Nei, det skulle handle om meg og min angst.

Jeg har alltid vert redd for edderkopper, insekter og krypdyr. Men aller mest edderkopper. Bare jeg ser en edderkopp s er det nok til utlse et angstanfall. Her om dagen fikk jeg det strste angstanfallet jeg har hatt noen gang. Og jeg var alene. Min kjre var p jobb, og kunne heller ikke bare dra der ifra.
Jeg skulle legge meg i sengen. Men fr jeg gjorde det s ville jeg lukke vinduet litt igjen. I det jeg tok i hndtaket og skulle til dra mot meg s datt en edderkopp ned rett foran meg. Det var nok for meg. Trene kom med en gang. Flelsen av at det knytter seg i brystet , og at jeg ikke fr puste. Det er nesten som jeg kjenner det enda. Det var som om jeg fikk et hardt slag i magen og pusten ble sltt ut av meg. Jeg kom meg inn p stuen. Sank sammen p gulvet. Der ble jeg sittende. Etter noen minutter klarte jeg f frem mobilen og sende melding til min kjre. Det jeg trengte der da var litt sttte fra han. Etter enda en stund da jeg hadde ftt igjen litt pust , s klarte jeg komme meg bort til sofaen og sette meg i den. Jeg m ha sovnet der , for plutselig s var min kjre der ved siden av meg. Han sa han hadde sjekket hele soverommet flere ganger , men sg ingen edderkopp. Jeg kjente jeg ble redd igjen bare han nevnte edderkopp , og jeg klarte ikke helt sl meg til ro med at den var borte. Noe sa meg at den var der enda . Men jeg prvde glemme det. N var min kjre der sammen med meg ,og jeg kunne legge meg godt inntill han. Hos han fler jeg meg alltid trygg. Den natten sovnet jeg fort. Kanskje fordi jeg var utslitt etter angstanfallet. Kanskje fordi jeg flte meg trygg. Iallefall. Morgenen etter s jeg edderkoppen igjen. Min kjre ble kvitt den. N er den borte.

Etter den episoden s fler jeg at jeg ser edderkopper overalt rundt meg. Noe min kjre har forsttt ,og respekterer. N sjekker han soverommet hver kveld fr vi legger oss , bare for at jeg skal kunne legge meg og vere sikker p at der faktisk ikke er noen dyr som kommer til utlse enda et angstanfall.
Noe sier meg at alt m vere rent her, for da kommer de ikke frem. Noe sier meg at jeg m vaske. Selv om det n ikke er mange dagene siden jeg vasket her, s tror jeg nesten jeg skal gjre det igjen bare slik at jeg fr roet ned tankegangen litt. Jeg skal nok klare komme meg over det her ogs slik jeg gjorde med den episoden som utlste hele greiene.

S for meg er konklusjonen enkel! Angst er noe jeg hadde klart meg fint uten. Men det bli kvitt det er det bare jeg selv som kan gjre noe med. Og jeg skal gjre det jeg kan for prve bli kvitt det.



Bilde fra Google.



Ikke alt kan vel g p skinner hele tiden?

    - Dato:
  • 08.08.2010
  • - Klokken:
  • 00:19
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 2
Jeg fler at mange av innleggene den siste tiden har handlet om flytting. Men det er jo det livet mitt har besttt av en god del den siste tiden.
Idag har vi brukt dagen p f orden her i leiligheten. Vi har ftt vasket og ryddet ,s her ser jo ut som det kan bo folk. Neida, jeg synes egentlig det ser ganske s bra ut. Det som n gjenstr er f opp noen bilder p veggene , f fikset tv - slik at vi fr kanaler , f fikset vaskemaskinen. Av en eller annen merkelig grunn s ville den ikke fungere idag nr jeg skulle vakse klr.
Men vi satser p at det blir fikset. Akkurat slik som med kjleskapet.
Vi fikk lne et kjleskap med svigermor. Satte i kontakten og da holdt det p ta fyr. Viste seg til slutt at det var en liten ting som var delagt. Men takket vere noen av kontaktene til svigermor s fikk vi tak i et nytt kjleskap , til og med med fryser p , og det fungerer som bare det. S vi har iallefall kjleskap n da. Og komfyr! Vi har jo alt vi trenger! Tror jeg ?

Igr var frste natten vr her i leiligheten , og selv om det var litt rart vkne opp p en ny plass, s vknet jeg med et smil om munnen. Rett og slett fordi jeg viste at dette her er begynnelsen p resten av livet. Begynnelsen p det livet jeg skal dele med min kjre. Begynnelsen p et nytt liv. Og det nye livet , blir tatt imot med pne armer. Jeg er klar.
Det er som noen sier : Bring it on baby!

Inatt blir alts den andre natten , og selv om jeg m legge meg alene fordi min kjre er p jobb , s vet jeg at han kommer legger seg inntill meg senere. Jeg vet han er her imorgen nr jeg vkner. Og jeg gleder meg.
En av de mest herligeste flelsene som er, er flelsen av vere lykkelig. Og lykkelig, ja det er jeg n .
Den dagen min kjre ble min , og jeg endelig kunne kalle han min , s ble jeg lykkelig. Etter 1,5 rs venting , s var ventetiden over, og jeg hadde ftt det jeg ville ha. Jeg hadde ftt den mannen jeg nsket meg. Og jeg er klar for starte et liv sammen med han. Det hetes det at uti verden en plass s finnes den rette. For alle personer i verden s finnes en sjelevenn til den personen.
Jeg er 19 r , og jeg har funnet min sjelevenn. Jeg blir stolt nr jeg sier det , men jeg mener det ogs. Vi er s like p mange mter . Vi passer s godt sammen p alle mter. Det er som min kjre bruker si , og den han etterligner nr han sier det , jo det er SID fra Istid. Det han sier er : "Eg og du , vi e et radarpar" . Jeg kan si meg enig.

Det innlegget her blir desverre et innlegg uten bilder ,siden jeg nettopp har slettet alt p maskinen og startet p nytt. S jeg bruker faktisk Internett Explorer n! Jeg som kun bruker Mozilla Firefox eller Google Chrome, m n ty til Internett Explorer for f blogge. Hittil er det ogs bare min data som har internett siden jeg har mobilt bredbnd. Men det er ganske s ustabilt. Fungerer i korte perioder, og nr det frst fungerer s gr det s sakte at man kan jo vaske og rydde hele leiligheten fr en side har klart komme frem. S det er en stor tlmodighetsprve bruke internett.
S desverre , inntill vi finner en mte fikse det p , s blir det lite blogging. Slik er det vel flytte ? Er alltid noe som m g gale veien. Akkurat n er det vist det mobile bredbndet mitt.

Men n kjre lesere , kryper jeg opp i loppekassen (sengen) og venter p at min kjre skal komme hjem fra jobb. Tipper han kommer om 3 timer eller noe snt. Hper alle dere lesere har hatt en fantastisk fin dag , og at dere fr en like fin dag imorgen.

God Natt.
- Anne-Mette-




Hva har du gjort idag ?
Synes du flelsen av vere lykkelig er en fantastisk flelse?
Mener du at den rette finnes ?

Nesten flytteklar og en sykdom som ikke er s glad.

    - Dato:
  • 05.08.2010
  • - Klokken:
  • 23:28
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 2
Som jeg skrev i det forrige innlegget mitt, s er vi n i full gang med flytte.
Igr tok vi turen hjem til mamma i Mly for hente diverse ting. Etter det gikk turen til pappa p Fisk for hente seng og diverse smting der ogs. Etter det var det strake vegen til leiligheten p Ikornnes (Sykkylven) , f tingene inn i leiligheten , hjem sove noen timer fr jeg skulle opp p jobb idag tidlig.
Vel ,jobb ble det ikke siden jeg vknet med full migrene. S da var det bare sove noen timer til , fr jeg klarte komme meg ut av sengen. Det frste som ble inntatt var da smertestillende. Hodet ble litt bedre etter det , men det var fortsatt ikke helt bra. Men uansett. Flytting mtte til. S idag har vi ftt flyttet det meste. N er bde hvitevarer , sofa, stuebord , tallerkener , glass, bestikk osv p plass.
S n er det igrunnen klart til flytte inn. Det eneste som n mangler er at jeg pakker ned klrne mine og alle tingene jeg har her jeg bor n. Jeg har enda ikke kommet s langt at jeg har ftt gjort det. Men , jeg tror det skal vere fort gjort, s det gjr jeg nok imorgen. Vaske ned her m jeg ogs gjre , men siden onkel fortsatt er p jobb i 2 uker til , s har jeg litt mer tid gjre det p. Men ja, det m gjres.

Imorgen har jeg min nest siste tidligvakt fr sommerjobben er ferdig. Den siste er p Lrdag. Men om jeg kommer meg p jobb eller ikke , det gjenstr se. For den fantastiske sykommen , som jeg er s utrolig glad i , er tydeligvis ikke glad i meg akkurat n .
Ryggen verker som bare det. Det gjr vondt g , sitte , st , ja egentlig alt gjr vondt. Men, det er ikke bare ryggen som har bestemt seg for g imot meg. Det er fttene, armene, nakken ja hele kroppen egentlig. Hele kroppen verker. Hele kroppen er vondt. Det vite at jeg har to vakter igjen p jobb gjr det ikke bedre. Jeg vil s inderlig klare det. Jeg vil s inderlig kunne fullfre sommerjobben skikkelig. Jeg vil ikke slutte den med ligge hjemme verke og ikke komme meg p jobb.
Ah, ting blir s mye vanskeligere nr alt sammen klikker. For det er slik det fles. At jeg mister funksjonen i armer og ben. Ryggen verker. Nakken blir stiv. Migrenen kommer sigende. Hva blir det neste ?
Jeg vil ikke en gang tenke p det.

Nr ting er slik , det er da jeg skulle nske jeg hadde min kjre her. At jeg bare kunne krype godt inn i armkroken hans bare ligge der. Men idag har jeg ftt lne yndlingsgenseren hans. S jeg har iallefall noe som minner om han. Bare synd han sier han vil ha den tilbake imorgen. Men , om vi fr gjort mye imorgen ,s kan det jo hende jeg fr krype inn i armkroken hans imorgen kveld.



Meg i Spania i April . Gud som jeg savner sol og varme!


Dagens Kommentar

    - Dato:
  • 21.07.2010
  • - Klokken:
  • 22:56
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0
Isted s skulle min kjre og hans bestekompis en tur i verkstedet , og s lurte de p om jeg ville bli me. Og jeg takker vel ikke akkurat nei til f trent magemusklene litt, s jeg sa ja. Og det ble som jeg trodde. Jeg fikk trent bde magemuskler og smilemuskler. Det skjer ikke at det er en dag uten latter sammen med de to. Og det er det som er s kjekt.
Men p vei hjemover igjen s skulle da han Hans Kato kjre , og siden framsetet er mitt s mtte min kjre da sitte bak. Og da ble det som han bruker. Armene hans kom frem , og festet seg til et vist punkt. S satt han der da rister.
Hans Kato blir mer og mer oppgitt , og til slutt s bare ser han p min kjre og sier noe med riste.
Min kjre ser p Hans Kato , fr han sier : " Har du ikke hrt om snn der milkshake du da ? "


S ja, det var dagens kommentar fra min kjre. Og kanskje det som forrsaket mest latter ilpet av dagen. Men artig ?
Ja!
Om dere da ikke skjnte det s holdt min kjre fast i puppene mine.. Noe han tydeligvis liker veldig godt nr han sitter bak meg i bil.
Kanskje noen synes det her ikke var s morsomt , men det var kjempe morsomt der og da , og det er jo alltid vanskelig reptere et s morsomt yeblikk.


Synes du det var morsomt ?
Har du noen kommentarer som du kan kalle dagens kommentar ?


Jeg elsker deg.


Har vi hoppet over en rstid ?

    - Dato:
  • 21.07.2010
  • - Klokken:
  • 17:47
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 3
De sier det er sommer. Men jeg er ikke s helt sikker p det.
Det eneste jeg har sett hittil i sommer er regn. Om det kommer sol en dag s varer det halve dagen fr regnet kommer snikende igjen.
Men ja. Jeg bor jo p Sunnmre s det er vel ikke s rart at her bare er regn ?
Jeg mener det skulle vert en selvflge f en fin sommer med mye sol med tanke p den vinteren som var. Den slapp jo aldri taket. MenMen..

Nr jeg var ferdig p jobb idag s tok jeg en buss til Moa, og nr jeg kom dit s mtte jeg Bnna. En av mine bestevenner. Siden jeg da ikke rakk den bussen jeg skulle ta, s kjrte han meg helt hjem. Snille bestevennen. Jeg er glad jeg fikk mte han igjen. For da fikk vi pratet litt sammen om diverse ting, og jeg fikk ut en del av de tankene jeg har holdt inni meg de siste dagene. Det har skjedd en del ting, og de tingene br ikke nevnes p en blogg. S derfor s har det vert litt stille p bloggfronten de siste dagene. Men , n tror jeg ting gr bedre, s sakte men sikkert vender jeg tilbake til bloggingen. Jeg har jo savnet blogge.

Ikveld og imorgen tidlig s tenker jeg at jeg m begynne pakke litt. Ilpet av Fredag s skal jeg, min kjre og hans bestekompis Hans Kato p en liten ferie. Og jeg gleder meg noe sykt!
Vel , det er kanskje ikke ferie nr det bare er en helgetur. Men siden jeg jobber hele "sommeren" s velger jeg kalle det en ferie. Jeg kommer meg jo litt vekk. Jeg har ogs tro p at det kommer til bli en helg med mye latter og morro, og jeg ser virkelig frem til det.
Men fr jeg forsvinner helt inni dataverdenen, s tror jeg at jeg slutter av her, og s gr jeg begynner pakke litt. Bare snn at jeg iallefall har begynt.



Hva skal du i helgen ?
Skal du p noen ferie i sommer ? Isfall , hvor ?
Er det sol eller regn der du bor ?



Siden jeg lengter snn etter sommer og varme. S slenger jeg inn noen sommerbilder.

I fjor sommer da jeg var p bttur med mamma,lillebror og stefaren min.

Solnedgang i sommer en gang.

Solnedgang i Sykkylven.

Spania , April 2010



Denne sangen minner meg om et spesielt vennskap.

    - Dato:
  • 17.07.2010
  • - Klokken:
  • 21:37
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0
For frste gang denne uken s blogger jeg med min egen data.
Hvorfor ?
Jo, jeg er hjemme hos meg selv igjen. Det er fordi min kjre skulle p jobb inatt ,og dermed kommer hjem seeeent.. Og siden jeg skal p jobb imorgen s m jeg opp tidlig. S da skal vi tilbringe natten hver for oss.
Jeg kjenner jeg gruer meg litt til legge meg n. Jeg har jo vert hos min kjre hele uken, s det kommer til fles rart ikke f legge meg inntill han inatt.. Det fles som om det er noe som mangler nr han ikke er her.
Men , det er bare en vanesak. (tror jeg?) , og n har jeg blitt vant til ha han rundt meg hele dagene nesten. S det er litt stille og stusseli n. Derfor s har jeg vert ut i bilen og funnet data hytalerene mine. S n str de spiller for fult , mens jeg konsentrerer meg om dataskjermen. P den mten s legger jeg ikke merke til stillheten rundt meg.

Sangen som str p hos meg akkurat n er en sang som fr meg til tenke. En sang som fr meg til mimre.
Kaptein Sabeltann - Venner.
Den sangen minner meg om besteveninnen min. Den minner meg om henne p s mange mter.
For det frste s digger hun kaptein sabeltann. For det andre s er teksten sann. Teksten stemmer. Den forklarer perfekt hvilket vennskap vi to har. Og n som vi ikke fr mtes s ofte som vi vil , s tar jeg frem den sangen hver gang jeg savner henne. Hver gang jeg skulle nske jeg kunne skru tilbake tiden , til da vi bodde rett at med hverandre. Til tiden da vi var sammen ofte . Da vi fant p s mye tull. Da vennskapet vrt var som sterkest.
Jeg savner den tiden.
Ja, vennskapet vrt er fortsatt sterkt. Men det er noe annet. N kan vi ikke vere sammen nr vi vil. Vi har vokst. Vi har blitt eldre. Vi har hvert vrt liv n. Men, du er en del av mitt liv. Og det vil du alltid vre ogs. Du vil alltid vere den ssteren jeg aldri fikk. Du vil alltid vere min bestevenn. Du vil alltid vere den jeg tenker p ringe hver gang noe gr meg imot. Det er du som kjenner meg ut inn. Av alle mine venner, s er det du som kjenner meg best , og det er vrt vennskap som er sterkest.
Derfor s finnes det ingen annen sang som fr meg til minne meg om vennskapet vrt.





Hva gjr du idag ?
Har du en sang som minner deg om et spesielt vennskap eller en spesiell person ?
Hva synes du om kaptein sabeltann ?
Hva synes du om sangen ovenfor ?

Hvil I Fred , kjre venn

    - Dato:
  • 03.07.2010
  • - Klokken:
  • 22:09
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 1
Det er alltid trist miste noen man kjenner.. Spesielt nr personen selv velger avslutte livet s alt for tidlig..
Etter jeg fikk beskjeden om at du var gtt bort , s fles det som jeg har levd i en transe. Jeg husker omtrent ingenting fra tiden etter beskjeden kom , fr jeg n gikk inn p siden til personen p Facebook og sg alle helsingene p veggen der.

Savnet er stort. Det er ikke s mye mer si.
Selv om jeg ikke fikk bli s veldig godt kjent med deg , s rakk jeg kjenne deg litt.
Du var God tvers igjennom. Jeg sg / opplevde aldrig noe vondt nr jeg var sammen med deg. Du ville det beste for alle rundt seg. Ville at alle rundt skulle ha det bra.
Vi alle sg nr du ikke hadde det s lett. Og vi prvde s godt vi kunne hjelpe deg. Husker s godt flere helger p rad da vi satt hos noen felles venner. Vi satt der til langt p natt og pratet. Pratet og diskuterte om alt mulig rart. De kveldene var fulle av latter og glede. Husker ogs alle gangene vi satt p cafeen og pratet. Husker ogs da du hjalp en felles venn bygge garasje. For ikke minst nevne festen for feire at den endelig var ferdig. Det var s artig da.
Du var en s god person!
Det har enda ikke gtt opp for meg at du n er borte. Kommer det til gjre det noen gang ?

Du var en slik person alle burde ha i livet sitt. Du hadde alltid gode rd komme med. Alltid et smil og en latter p lur.
Etter beskjeden om din bortgang kom , s har tankene mine vert hos deg hele tiden. Jeg har prvd f tankene over p noe annet , men de vet hvordan de skal finne veien tilbake til deg.
Jeg hper og tror du har det bedre der du er n.

Jeg savner deg.



noen tanker..

    - Dato:
  • 26.06.2010
  • - Klokken:
  • 21:28
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 4
Det er blitt Lrdag.. Min kjre er p jobb.. Det vil da si at jeg kommer til tilbringe lrdagskvelden alene. Ser jeg p det som et nederlag ? Nei, tvert imot. Men det er en bakdel. Tankene kommer sigende.

Denne helgen kunne jeg gjerne tenkt meg vere hjemme en tur. Hvert r siden mamma flyttet til Mly s har det vert tradisjon at jeg har vert p Mlydagene. Men ikke i r. I r sitter jeg p min nye hjemplass.
Jeg kjenner jeg blir litt trist nr jeg tenker p at jeg ikke fr vere p Mlydagene. Men det jeg ser p som enda verre er at jeg ikke fr vere med feire bursdagen til bestekompisen min. Han blir jo 18 r idag. Skulle nske jeg kunne vere der..

Jeg har ogs de siste dagene begynt kjenne p savnet.
Jeg har bodd hjemme i to r n , og har ftt meg et ganske bra nettverk der om jeg m f si det selv. Jeg har mange fantastiske venner der , og det var ikke s lett flytte fra dem. Heller ikke flytte fra familien n som jeg har blitt s knyttet til dem. Men , jeg angrer fortsatt ikke p valget jeg tok. Jeg angrer fortsatt ikke p at jeg flyttet hit jeg gjorde. Og, jeg er sikker p at jeg kommer til klare danne meg et nettverk her ogs etterhvert.
Jeg har iallefall min kjre her , og det er jeg glad for. Innimellom har jeg ogs onkelen min, og det er jeg ogs glad for.

Jeg har tro p at jeg kommer til klare det her fint. Jeg skal klare det. Jeg m klare det. Om ikke for bevise det for andre, s iallefall for meg.





En ting er iallefall sikkert.. Min kjre, er den fineste av alle, og jeg elsker han mye.


jeg ser ikke det som en hindring , jeg ser det som en mulighet.

    - Dato:
  • 22.06.2010
  • - Klokken:
  • 13:42
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0
Angende det forrige innlegget jeg skrev, s har ting n ftt sunket inn en del. Klart det sitter fortsatt litt igjen ,og jeg er fortsatt en smule irritert fordi jeg ikke har ftt vist om det fr. Men det er ikke noe jeg kan gjre noe med. Jeg m se fremover. Jeg m se muligheter.
Jeg tror jeg skal ta meg en tur til lege og hre hva han/hun mener jeg br gjre. S tar jeg ting derifra.
Jeg oppdaget at jeg egentlig vet veeeldig lite om sykdommen jeg har. Jeg vet ikke en gang hva jeg har rett til eller ikke. S jeg har en jobb med finne ut diverse ting. Men det skal jeg klare.

Men det forrige innlegget beviser bare en ting. Livet er ikke alltid rosenrdt.
I hverdagen vil man ofte mte hindringer. Hindringer som kommer til g innp deg og pvirke noen av valgene du tar.
Jeg for min del er klar over det , og har lrt meg leve med det.
Jeg ser ikke lenger en hindring som en hindring. Jeg ser det som en mulighet til lre noe , til bli sterkere psykisk. Jeg har lrt meg se det positive i ting, istedenfor det negative. Og bare det at jeg gjr det har hjulpet meg mye. Ting blir med et s mye mer positive. Hindringene i hverdagen blir s mye mindre.

S det at jeg har ftt vite s lite om sykdommen fr ser jeg ikke p som en hindring.
Tvert imot ser jeg det som en mulighet til lre mer om den. Jeg ser det som en mulighet til f en bedre hverdag. For lrer jeg mer om sykdommen , og hva jeg kan gjre for f et bedre liv, og jeg gjr det, s vil jeg jo f en bedre hverdag.



Idag reiser Onkel p jobb igjen ,og da tar han nok med seg dataen sin. Det vil da si at jeg blir uten internett en stund.
Men , jeg skal prve f lne dataen til min kjre av og til slik at jeg fr blogget litt.

Et stort nederlag..

    - Dato:
  • 21.06.2010
  • - Klokken:
  • 20:03
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0
For ca 2 r siden s fikk jeg diagnosen Fibromyalgi.
En sykdom som gr p musklene , skjelettet leddene i kroppen. En sykdom som har gitt meg mange netter uten svn. En sykdom som gir meg store smerter hver dag.

Da jeg fikk diagnosen s tok det revmatologen omtrent 10 minutter finne ut hvilken sykdom jeg hadde. Den dagen lettet det mye fra skuldrene mine. Endelig hadde jeg en grunn til alle smertene. Endelig slapp jeg forklare smertene med at jeg hadde skadet meg. Endelig kunne jeg si hva som var grunnen.
Men jeg fikk ikke vite s mye mer. Jeg fikk utdelt noen medisiner jeg skulle prve. Utenom det fikk jeg beskjed om trene.

For de fleste som har smerter s er det bare ta smertestillende s gr det over. Men p meg og min sykdom s hjelper ikke smertestillende. Den medisinen jeg n gr p for ta vekk smertene spass at jeg fr sove, den er s sterk at legene nesten unngr gi den til s unge pasienter som meg. Rett og slett for at man kan bli avhengig av dem dersom man bruker de over tid. Jeg har enda ikke blitt avhengig. Men den hjelper meg ikke s mye heller. Den hjelper meg med smertene. Jeg fr sove om natten. Men neste morgen vkner jeg med store smerter igjen , og slik er det hele dagen, hele tiden. Jeg er lei. Jeg er lei av hele tiden mtte ha vondt.

Jeg har hele tiden ftt hre at trening er det eneste som hjelper. At det eneste jeg kan gjre for f bort smertene er trene. Men hvor stor er lysten til trene nr man hele tiden har s store smerter at man knapt kan bevege seg ? Hvor stor er lysten til trene nr du vet at smertene blir enda verre av det. Lysten er minimal. Derfor blir det heller ikke trent s mye. Men jeg har hele tiden trodd at det er det eneste som hjelper. At jeg bare m ta medisiner , trene , og lre meg leve med det.

Idag kjpte jeg hjemmet for ha noe lese p. Der sto det om ei dame som har samme sykdommen som meg. Hun har ftt hjelp. Hun kan n leve det livet hun hadde fr hun ble syk. Der sto forklart hva som hjalp henne til bli bra. Der stod ogs flere linker. Blant annet internettsiden til det forbundet som har med sykdommen gjre. (fibromyalgi.no)
Jeg viste ikke en gang at det var noe som hette Norges Fibromyalgi Forbund. Jeg viste ikke en gang at det var noe annet som hjalp enn medisiner og trening.

Jeg husker s godt hvor lettet jeg ble da jeg fikk diagnosen. Etter mange r med et smertehelvette uten vite hva som var rsaken var n forbi. Jeg hadde endelig en diagnose. Endelig en forklaring. At jeg mtte lre meg leve med sykdommen sg jeg ikke p som en alt for stor forandring. Jeg mtte jo bare klare det. Men n nr jeg oppdaget den siden isted. Da ble det en stor nedtur.
Isteden for bli verre og verre av sykdommen. S kunne jeg vist om andre behandlingsmetoder , jeg kunne vist hva jeg har rett p og ikke , jeg kunne hatt mye mindre smerter n enn de jeg m leve med hver dag!

Nederlaget var stort.
N m jeg bare la ting synke litt inn , fr jeg finner ut hva jeg kan gjre. For nr jeg vet at det er s mange ting jeg kan gjre for f en bedre hverdag, s vil jeg gjre det jeg kan for f det til. Jeg vil ikke risikere bli ufretrygdet som 20 ring eller noe slikt. Jeg vil kunne jobbe s lenge jeg kan til tross for den sykdommen jeg har. Og jeg akter gjre det jeg kan for f det til. Hva jeg skal gjre aner jeg ikke enda. Jeg vet ikke en gang hvilken ende jeg skal begynne. Hvor skal jeg begynne ? Hva skal jeg begynne med ?
Heldigvis har jeg min kjre ved siden av meg. Og jeg vet at han sttter meg uansett.

18 r og avholds

    - Dato:
  • 20.06.2010
  • - Klokken:
  • 21:23
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 3
Det er ikke ofte man hrer om ungdommer som er avholds. Men de finnes. Jeg vil si at jeg er et eksempel p det.

Jeg tipper at mange av mine bekjenter ler nr de leser det her, fordi de rett og slett ikke tror p meg. Men det er sant. Ja, jeg har drukket alkohol tidligere, og jeg har hatt mine grftefyller slik som de fleste ungdommer p landet. Men det er over. Alkohol frister ikke. Jeg har ikke lyst p noe som helst med alkohol i. Og jeg blir drlig bare jeg kjenner lukten av alkohol. Vel, man kan vel si det p en annen mte. Jeg er ikke noen fan av alkohol. Jeg liker det ikke i det hele tatt. Men selv om jeg ikke drikker, s betyr jo ikke det at andre ikke kan gjre det. Mine venner kan drikke dersom de vil det. Men de fr ikke meg til gjre det.

Noen lurer kanskje p hva det er som har gjort at jeg plutselig har blitt avholds. Jeg skulle nske jeg hadde et svar p det selv. Jeg har bare et halvferdig svar, et svar som ikke er skikkelig..
De siste gangene jeg har smakt alkohol s har jeg blitt drlig. Jeg har tatt en slurk av hva det enn var jeg stappet i meg av alkhol, og jeg ble drlig. Jeg kunne spy rett etterp , og jeg var drlig i flere timer. Siden det ble snn hver gang jeg smakte alkohol, s fristet det ikke lenger. Det smakte rett og slett ikke godt lenger. Derfor bestemte jeg meg for at jeg har det bedre uten. Jeg har det bedre med ikke smake alkohol , enn bli drlig vere en festbrems hver gang jeg drar ut.

Ja, jeg har vert ute siden jeg bestemte meg for dette. Men det har ikke vert gy. Jeg har hatt det gyere hjemme sammen med familien min, enn vere ute se 15-16 ringene ligge i grften spy fordi de er drlige og ikke har lrt seg hvor mye alkohol de tler. Ja, der jeg kommer ifra s slipper man inn p dans og fester nr man er 15 r. Idiotisk mener noen, helt greit mener andre. Jeg stiller meg nytral. For ungdommene kommer seg ut, de fr vere sosiale, og de fr vere en plass hvor de blir passet p av vaktene. De blir passet p av vakter som kjenner dem , som vet hvem de er og hvor de bor. Jeg vet selv at da jeg var 15 r og lg i en grft spydde, nettopp p grunn av det samme, s var ikke jeg noe glad for at de viste hvem jeg var og hvor jeg bodde. N idag , 4-5 r senere , s ser jeg hvor bra det var. Hvor positivt det var at de kjente meg.

Men hvorfor skriver jeg det her p bloggen ?
Oppmerksomhet ? Nei..
Jeg prver ikke bevise noe ved skrive det inlegget her. Kanskje er det for minne meg selv p hvorfor mitt forhold til alkohol har blitt som det har. Kanskje for forklare til mine venner hvorfor jeg ikke lenger drikker. Slik at de ikke tror det er noe annet. Slik at de ikke ser meg som kjedelig. Nei, jeg er fortsatt den samme Anne-Mette. Jeg har bare ftt et nytt syn p livet. Jeg har innsett hva som er viktig. Hva som betyr noe for meg og mitt liv. Jeg har ikke lenger behov for dra ut hver helg, eller drikke meg full hver helg bare fordi det er gy. For meg er ikke det noe liv.

Ja, jeg er 18 r. Jeg har en omgangskrets der alkohol er vanlig hver helg. De fleste av mine venner drikker seg full hver eneste helg. Det er som om de bare m ? Det ser slik ut for meg iallefall.
Okei, kanskje mener noen av dem at mitt syn p alkohol er absurd. At det er helt feil. Men de forstr ikke hvordan det er. De forstr ikke hvordan det er plutselig ikke kunne drikke alkohol. Hvordan det er ta en slurk for s vere drlig i flere timer. De forstr det ikke. Jeg forlanger ikke at de skal forst det heller siden de ikke har det slik selv. Jeg mener folk m oppleve det for kunne forst det. For kunne forst hvordan det er ikke kunne drikke. Men, jeg har det bedre uten alkohol. P sndagene nr mine venner vkner i bakrus. S kan jeg vkne vere utkvilt. Det er en mye bedre flelse vkne utkvilt enn vkne i bakrus. Og jeg liker det slik.

Jeg har enda ikke mtt noen som har samme syn p alkohol som meg. Jeg har enda ikke mtt noen p 18 r, som har blitt avholds fordi de blir drlige av en slurk. Hittil kjenner jeg bare meg selv. Men jeg gleder meg til den dagen jeg mter noen som har opplevd det samme.




den perfekte sommer for meg.

    - Dato:
  • 19.06.2010
  • - Klokken:
  • 14:55
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 3

Da jeg skulle poste det forrige innlegget mitt s oppdaget jeg at blogg.no har laget til en sommerblogg. Og dette m jeg jo teste ut. S her kommer et inlegg om det som jeg mener er den ultimate sommerferie..

Hva er sommerferie for meg ?

Jo, sommerferie er jo frst fremst at vi slipper skole. At jeg slipper st opp tidlig om morgenen, for s sitte seks timer p skolen, og nr jeg kommer hjem s er egentlig dagen borte. Med andre ord har jeg da ikke ftt noe ut av dagen.
Men om sommeren, da er det ikke skole. Jeg trenger ikke st opp klokken 07.00. Nei, jeg kan sove til jeg vkner, noe som som regel blir i 10-11 tiden. Da har jeg akkurat passelig tid igjen av dagen, og jeg gr ikke rundt som en zoombie hele dagen heller. Perfekt.

Det neste som hrer til sommeren er s klart SOL.
Men, det er noe vi ikke ser s alt for mye av her p Sunnmre. Kanskje er vi heldige fr noen dager med sol og varme , og mulighet til f litt fargep kroppen , men da blir det ogs flere uker med regn etterp. Lei av regn? JA!

Punkt nummer 3 p listen m da bli venner.
Det er sommerferie, man har hele dagene til gjre det man vil. Hele dagene til bruke tiden sammen med de fantastiske vennene. Hva er vel bedre enn vere sammen med venner hele dagen ? Enten man ligger p stranden ikke gjr noe som helst , eller man gjr noe annet. Okei, det finnes mange ting som er bedre, men for noen er venner alt.

Punkt nummer fire derimot for meg iallefall , er familie.
Jeg er veldig glad i familien min , og den betyr MYE. Om jeg har valget mellom vere med venner eller vere med familien en lrdagskveld, s velger jeg faktisk familien. Kanskje er det fordi jeg ikke drikker, og ikke er s giret p dra p fest og se alle andre drikke. Greit jeg er bare 19 r , men livet med festing og herjing er over for min del.

Og slik som situasjonen er for meg n , s m jeg jo ikke glemme ta med at jeg vil og kommer nok til bruke mye tid sammen med min kjre. Det er enklere vere sammen om dagene n nr vi bor i samme bygd, enn nr det er 30 mil mellom oss.

Mange velger bruke sommerferien til dra p festivaler rundt om i landet. Helt greit det. Jeg har selv et par - tre festivaler jeg gjerne vil vere p. Men denne sommeren har jeg valgt jobbe isteden for. Alt koster penger. Iallefall dersom man skal p festivaler. Og penger er noe man trenger uansett. S derfor har jeg valgt bruke den sommeren her til jobbe. Okei, langt ifra den perfekte sommer , men slik er det.




N lurer jeg p..

Hva er den perfekte sommer for deg ?
Hva skal du gjre i sommer ?



Siden jeg ikke har min data, s er bildene hentet fra Google.



Dag 1 er over , dag 2 har begynt..

    - Dato:
  • 19.06.2010
  • - Klokken:
  • 13:31
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0
Min frste dag i Sykkylven er over. Den andre har begynt.
Med andre ord har jeg sovet min frste natt i et helt nytt hus, p en helt ny plass. Og det gikk bra :)
Og i tillegg s har onkel vert s snill satt igjen dataen , s da har jeg internett noen dager. Noe som da igjen vil si at dere vil f noen oppdateringer.

Igr fikk jeg tatt alle tingene mine inn fra bilen, jeg fikk laget til sengen og satt opp noen bilder. Slik at rommet n har et lite preg av at det er mitt. Det eneste som gjenstr n er f orden i kledene mine, og finne ut hva som er hvor.. Og ja det stemmer. Jeg m rydde rommet ved siden av slik at det kan lages om til en liten stue , noe som da vil si at jeg m ta sofaen som str i kjelleren, bre opp hver bit av den , og montere. Men det hper jeg at jeg kan f litt hjelp til.

S med tanke p at jeg ikke har vert her et dgn enda, s synes jeg at jeg har komt ganske bra igang.. Jeg har ogs ftt handlet inn litt diverse. Og n venter jeg p at min kjre skal komme p besk. Han kom en tur igr , noe jeg er glad for. Tiden gikk utrolig fort, og jeg fler meg fortsatt som den heldigste jenten i verden , siden jeg har funnet drmmemannen min.
Det fles fortsatt som jeg lever i en boble , og som min kjre sa igr, s blir boblen bare sterkere og sterkere.
Noe jeg er enig i.

Okei, kanskje ble dette mye klisje for noen , men jeg skriver fortsatt bare hva jeg mener og tenker.

Men n m jeg kanskje gjre noe annet enn sitte her skrive. Jeg og min kjre skal p besk til en kompis av han ikveld og spise, og jeg m vel ta meg godt ut da ?

Min siste dag hjemme.

    - Dato:
  • 17.06.2010
  • - Klokken:
  • 18:37
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 2
Min siste dag hjemme i Vanylven er snart slutt. Og det er under et dgn til jeg flytter. Til jeg skal st p egne bein. Til et nytt liv starter.
N er det meste kommet ut i bilen. Det er bare noen smting som gjenstr fr alt er klart. Men det er jo ogs noen ting jeg m ta i morgen , som f.eks dyne , pute og sminke.

S det som gjenstr n fr alt er klart er vaske gulvet , sette p plass noen ting, ta meg en dusj og bre resten av tingene ut i bilen.
Siden det er siste kvelden hjemme fr jeg flytter s har jeg ogs planer om at vi kan sette oss ned sammen se en film slik vi bruker gjr en dag i uken. Jeg skal ogs ordne kveldsmat. S jeg har tro p at det her skal bli en fin kveld.

Skulle nske jeg ogs kunne f en siste kveld sammen med vennene mine , men jeg har ikke tid til alt. Og jeg velger heller en siste kveld sammen med familien.
Planen idag var jo finne p noe sammen med naboen , men pakkingen tok en del lenger tid enn jeg trodde. Men jeg hper jeg fr treffe han fr jeg drar slik at jeg kan f en klem. Eller som vi kaller det , nabotvang.

Jeg kommer virkelig til savne alle vennene mine. Savne ikke kunne mte dem hver dag. Men det er nok en vanesak det ogs.

Jeg fikk iallefall sagt hade til Tobias iste. Selv om det kanskje ikke var p den mten vi nskte, s fikk jeg sagt hade. Han vet skremme tanten alts!
Han hadde falt i barnehagen skadet seg, s han mtte p sykehus. S imens foreldrene pakket litt snn s var jeg hos han , og han satt i fanget mitt hele tiden. Men s klart s mtte vi ut se p traktorene en gang til fr han dro, ogs fikk han kose litt med hunden min . Men nr faren kom skulle ta han med seg s ville han ikke. Da ble det noe skriking hyling, men han gikk med p det til slutt, og tanten ? Ja hun fikk mange gode klemmer med gullet :)



Jeg kommer til savne den pjokken her.


vil dere gjre meg en tjeneste ?

    - Dato:
  • 16.06.2010
  • - Klokken:
  • 23:21
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0
.... stemme p den herlige tanteungen min som Lanoungen 2010 ?
Husk at dere kan stemme en gang per dag.
Jeg hadde blitt superglad om noen vil stemme p Tobias.

Tusen Takk



For stemme kan du enten trykke HER eller p bildet.



Jeg husker fortsatt den dagen da jeg fikk vite at jeg skulle bli tante. Det var noe jeg hadde hatt lyst til lenge, og jeg ble derfor kjempe glad da jeg fikk beskjeden. Selv om Martine aldri fikk fullfrt hele svangerskapet p grunn av svangerskapsforgiftning , s er Tobias idag frisk. Det er ingenting som feiler han til tross for at han ble fdt nesten 3mnd for tidlig. Han var bare 690 gram nr han ble fdt, og det var noen kritiske mneder for alle sammen. Hver eneste dag hpte jeg og ba til Gud om at Tobias skulle f leve, og at jeg skulle f vere tante og se han vokse opp. Det har jeg ftt gjort, og jeg har en helt fantastisk tanteunge. Jeg er s stolt av den lille pjokken.
Han er utadvent og smilende hele tiden. Men han er ogs veldig sta og vet hvordan han vil ha det. Det som varmer tantehjertet mest er nr han sier nye ord , eller nr han ser meg og kommer springende bort til meg. Da er det bare bye seg ned lfte han opp , for da skal han opp i armene til tante og peke p alt han ser, og prate som en foss. Han prater ofte om traktor , kuer , og pappa. Da blir det som regel til at han skal vise meg at "pappa traktor" eller " der m". Da skal jeg se traktoren til broren min, eller jeg skal ta med meg Tobias bort i fjsen s han fr si hei til alle kuene.
Jeg er utrolig glad i den lille pjokken , og hver eneste dag er fylt med latter glede.
Og selv om Tobias ogs er glad i tante, s er det nok Onkel som er mest stas. Kommer onkel (lillebroren min) , s skal han rett bort til onkel prate kose. Ja, onkel fr alltid kos, men tante fr aldri kos. Rart med det. Jeg vet iallefall det at n nr jeg flytter, ikke fr se gullet hver dag, s kommer det til bli veldig rart. Jeg kommer til savne han veldig mye, og glede meg til hver gang jeg fr se han igjen.

Tante er glad i deg gullet.

Det er faktisk bare TO dager til....

    - Dato:
  • 16.06.2010
  • - Klokken:
  • 22:14
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0
Siden jeg bestemte meg for gjre dette s har jeg gledet meg.
Jeg har ikke synes dagene har gtt fort nok. Jeg synes tiden har gtt sakte.
Men n er det plutselig bare to dager igjen , og jeg begynner lure p hvor tiden har blitt av.
Det er to dager til jeg flytter ut av barndomshjemmet. To dager til jeg skal st p egne bein. To dager til jeg skal klare meg selv. To dager til det plutselig tar nesten 3 timer komme hjem igjen til barndomshjemmet.

Jeg har begynt pakke ned tingene mine og det fles rart. Det fles merkelig. Det er n det gr opp for meg at ja, jeg skal faktisk flytte. Det fles merkelig mtte bestemme hva jeg skal ha p meg av klr de neste to dagene , fordi jeg pakker ned alt sammen..

Det er nesten som om jeg fler for ombestemme meg. Trekke meg fra alt sammen og bare bli hjemme.
Men det er ikke det jeg vil. Jeg vil ut i verden. Jeg vil klare meg selv. Jeg vil flytte.. Selv om jeg tror de frste dagene blir verst, s tror jeg det kommer til g bra. Jeg tror jeg kommer til trivst. Jeg kommer til klare det.
Heldigvis s har jeg min kjre der , og jeg har onkelen min. Det er ikke langt til lesund til noen av vennene mine eller tanten min. Det er litt lenger hjem.

Det eneste som er det er at det ikke er internett der jeg skal bo. Eller der er , men det har onkel med seg p bten.
Det vil da si at det blir lite blogging , og det blir lite oppdateringer om hvordan det gr. Men, jeg skal blogge nr jeg har sjangs til det. Kommer til savne kunne blogge hver dag. Men jeg kommer IKKE til glemme dere lesere alts..


Om to dager sitter jeg p samme mten. Men i bilen har jeg alle tingene mine. Og jeg er p vei til Sykkylven , og et helt nytt liv.





Av en eller annen grunn s slenger jeg med to helt random bilder som ble tatt en dag jeg og Olivia var ute kjrte.






Den beste veninnen..

    - Dato:
  • 05.06.2010
  • - Klokken:
  • 23:12
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0
I lpet av livet vil man oppleve ekte venner , falske venner , vennskap som forsvinner , vennskap som blir osv..
Man vil oppleve glede , svik, tillit. Nr det gjelder livet , vennskap og alt som har med livet gjr generelt , s blir man aldri utlrt. Man fortsetter lre hver dag man lever.

Jeg skal rlig innrmme at jeg har opplevd alt det som str ovenfor. Jeg har lrt hvem som er mine ekte venner , p en hard mte. Men finnes det egentlig en enkel mte finne ut hvem som er ens ekte venner ? Jeg tror ikke det. For livet er hardt. Det er vanskelig. Det er flt. Men samtidig fantastisk.

For noen r siden s bodde jeg hos mamma. Jeg hadde akkurat begynt f venner. Og naboen introduserte meg for handball. Jeg fant ut jeg ville prve, s jeg ble med henne p trening. Jeg liket det s godt at jeg begynte spille handball. Men etter en stund s fikk laget en ny trener. Jeg husker hvor glade alle sammen ble fordi vi fikk en trener som var litt p vr alder. Den nye treneren ble min besteveninne. Vi er fortsatt bestevenner idag, selv om det er mange timer imellom oss. Hun bor i Bergen. Snart flytter jeg til Sykkylven. Da blir det enda flere timer mellom oss.

Vi treffes alt for sjeldent. Vi prater ikke s ofte som vi gjorde. Men , fra min side s er vennskapet like sterkt som det alltid har vert. Hver eneste dag s tenker jeg p alt vi har gjort sammen. Alt vi har funnet p. Det er ikke lite vi har funnet p. Vi har det alltid artig sammen. Har alltid noe finne p , eller noe prate om.

Husker s godt du sa til meg en gang at jeg var den som stolte mest p deg nr det gjaldt kjring. Jeg var den som aldri var redd da vi for spinnende opp "spiralen". Jeg var aldri redd. Jeg likte sitte p med deg.
En ting jeg iallefall aldri kommer til glemme er den dagen du flyttet til Bergen. Jeg tror serist det var en av de aller verste dagene i mitt liv. Jeg fikk ikke treffe deg den dagen. Men kvelden fr s var jeg beskte deg. Vi dro ut kjrte litt. Lot Tim vere igjen p hybelen din , tok bilen hans for kjre. Jeg hadde det s utrolig gy den kvelden. Skulle nske den aldri tok slutt. Skulle nske dagen etterp aldri hadde komt. Jeg viste dagen kom til bli fl og det ble den.
Vi hadde skoleavslutning den dagen begge to. Jeg fra ungdomsskolen , du fra videregende. Rett etter avslutningen dro jeg til pappa. Nr jeg satt i bilen s begynte trene trille. Var ikke mulig holde dem tilbake lenger. Husker at jeg sendte deg en melding. Trene hadde trillet hos deg ogs siden du dro mot Bergen.

Den dagen fant jeg ut at noe av det verste man kan oppleve er nr bestevennen flytter langt bort. Det er noe som forandrer seg med en gang. Noe som forsvinner.
Det er nesten litt rart si det. Men etter du flyttet , da var det jeg virkelig fant ut at du er en ekte venn. Det var da jeg fant ut hvor sterkt vennskapet vrt er. Hvor mye minner vi har sammen.

Vi har alltid vert der stilt opp for hverandre. Jeg vet at jeg alltid har kunnet ringt deg nr som helst . Om det var noe som plaget meg, eller om jeg s mrkt p noe , s var du bare en telefonsamtale unna. Og det hjalp meg s mye. vite at jeg kunne prate med deg om alt , og ingenting kom videre. Jeg prvde s godt jeg kunne gjre det samme for deg. Vere der nr du trengte det. Jeg hper jeg har klart det.
Jeg vet at det fortsatt er slik. At jeg fortsatt kan ringe deg.

Jeg har ogs alltid sagt til deg at du er den ssteren jeg aldri fikk. Du er som en sster for meg. Det vil du alltid vere. Og uansett hva som skjer , s hper jeg at vi alltid kommer til vere venner.

Jeg elsker deg , bestevennen.



Lisbeth og meg i konfirmasjonen min.





si og gjr hva dere vil

    - Dato:
  • 03.06.2010
  • - Klokken:
  • 22:16
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 2
Jeg er vant med at ting gr imot meg. At livet har nedoverbakker. Jeg har lrt takle dem. Jeg har lrt mine teknikker og mine metoder for holde livet p en flat vei.
Etter jeg fant min kjre, s fikk livet en stor oppoverbakke. Jeg levde i en boble. Flte at ingenting var galt. Alt var bare helt riktig. Alt var slik det skulle vere. Jeg har det slik enda. Det er ikke det. Men n virker det kanskje som fornufter kommer frem.
Det er kanskje bare bra at fornuften kommer frem. At den glimter til. Men den setter en stopper for planene vre.

Greit. Kanskje er det bare bra. Kanskje er det bra at ting ikke gr s fort som det har gjort.
Men jeg vet hva jeg vil.. Jeg kommer til kjempe til jeg har ftt det slik.

Okei, s har vi hele livet foran oss. Hele resten av livet. Jeg ser fram til det. Det vet du at jeg gjr.
Sammen skal vi bevise for alle det vi vet. Vi skal f dem til innse at vi mener det vi sier.

Folk kan si imot oss og vre planer s mye de bare vil. Det bryr meg ikke.
For jeg vet hva jeg vil. Jeg har mine ml , mine planer , mine drmmer og jeg har tenkt fylle dem. Oppfylle drmmene og planene mine. N mlene mine.

Jeg er glad i deg.

    - Dato:
  • 31.05.2010
  • - Klokken:
  • 22:02
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0
Jeg rekner med du kommer til lese det her , s jeg sier det med det samme. Du sa til meg at det var greit jeg la ut bilde av deg. Jeg hper det er greit for deg at jeg skriver historien vr ogs. Glad i deg.


Jeg husker fortsatt frste gang vi pratet sammen. Frste gang vi mtte hverandre. Husker s inderlig godt hvor nervs jeg var. Men nr du kom s oppdaget jeg at jeg ikke hadde grunn til vere nervs i det hele tatt. Vi ble sittende prate hele natten. Mamma som ikke viste at jeg skulle ha besk kom springende opp trappen nr hun kom hjem. Det var frste gang du mtte henne, og siden har du sagt at jeg har en kul mor.
Etter vi mttes frste gangen s ble det en god stund til neste gang. Men kontakten vr ble bedre bedre. Vi ble bedre og bedre venner. Du var der alltid. Stilte alltid opp. Du var en venn da andre ga faen. Du hadde alltid gode rd komme med. Du fikk meg alltid til smile.
Jeg husker ogs andre gangen vi mttes. Det var faktisk p biltema. Hvem faen planlegger et mte p biltema ? Jo , vi gjorde. Jeg hadde med meg en veninne. Du hadde med deg en kompis. Husker hvor gy det var treffe deg igjen. Hvor koslig det var.

Uansett hva som har vert. Uansett hva som har prvd delegge. S har vi klart beholde kontakten. Vi har beholdt vennskapet hele tiden. Den dagen du flyttet hjem igjen s jublet jeg. Da viste jeg at vi kom til f tilbake den kontakten vi en gang hadde. Den vi hadde mistet litt av, men samtidig klart beholde.
Vi fikk tilbake kontakten. Selv om alt var slik som det var fr , s var det likevel noe som var forandret. Flelsene jeg hadde prvd nekte p en lang tid , var ikke lenger til nekte p.

Fredag som var s kom du p besk til meg igjen.
Akkurat som frste gangen vi mttes s var jeg nervs. Kanskje var jeg nevs fordi jeg ikke viste hva som ville skje. Eller hvordan det ville bli se deg igjen. Men jeg gledet meg. Jeg hadde all grunn til glede meg. For jeg hadde det utrolig gy. Selv om vi stort sett bare pratet. Selv om vi ikke fant p s mye. S hadde jeg det gy. Pratet sammen i flere timer. Plutselig var klokken sent , og du orket ikke begynne kjre hjem. Da ble vi liggende prate litt til , fr vi sovnet.
Endelig kunne jeg kalle deg min. Endelig var jeg lykkelig. Det som hadde manglet i livet mitt, var der n.

Det hele er som leve i en boble. En boble med kjrlighet glede.
Jeg forstr ikke helt at det er sant. Samtidig s forstr jeg det.
Du er min. Jeg er stolt nr jeg sier det.

Jeg er glad i deg, kjre <3






Trust is like a mirror

    - Dato:
  • 29.05.2010
  • - Klokken:
  • 18:54
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0
Trust is like a mirror, u can fix it if it's broken,but u can still see the crack on that motherfucker's reflection.


Alle som har hrt sangen Telephone med Lady Gaga og Beyonce har vel lagt merke til det som str ovenfor.
Jeg har iallefall lagt merke til det , og det har vel p en mte blitt mottoet mitt. Det blir vel kanskje feil kalle det et motto , men jeg kjenner meg s godt igjen i det. Det stemmer s bra.
For det er jo slik det er. Har en person sviket deg , s kommer det riper i speilet. Man kan prve fikse vennskapet kjempe mye, men uansett hvor mye det blir fikset s vil ripene alltid vise. Og ingenting vil bli slik det en gang var.









Hva er mottoet ditt ?
Er du enig i det jeg skrev ovenfor ?

Det fles som en drm.

    - Dato:
  • 29.05.2010
  • - Klokken:
  • 18:28
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 0

Livet er som en berg og dalbane. Med bde oppturer og nedturer.
Jeg har hatt nok av nedturer ilpet av mitt 18-rige liv. Jeg synes det snart er p tide med oppturer.
N ser det endelig ut som om livet mitt ogs fr en opptur. En opptur jeg har sett frem til lenge, En opptur jeg har gledet meg til.

Akkurat n fles det som om jeg lever i en boble. Eller at jeg sitter p en rosa sky og bare svever.
Jeg kan endelig si at jeg er lykkelig. At jeg har det bra. Jeg smiler for en grunn. Smilet er ikke falskt. Trene i ynene er gledestrer.
Jeg er lykkelig. Du har gjort meg lykkelig.
Tusen Takk.

Det hele fles som en drm. Som en lang , lykkelig drm. Som om jeg lever i en boble.
Jeg hper denne drmmen varer lenge. At boblen ikke sprekker. For alt fles s rett. Det er slik det skal vere kjre.

Slik som livet er n , s elsker jeg det. Jeg vet at det ikke kommer til vere snn for alltid. En eller annen gang m det komme noe som gir livet en nedoverbakke igjen. Men det vil jeg ikke tenke p n i det hele tatt.
N vil jeg se fremover. Jeg vil nyte hvert sekund. Hvert minutt av livet.
For n. N er livet fantastisk.

Jeg er glad i deg.


Jeg savner deg hver eneste dag , solstrle

    - Dato:
  • 28.05.2010
  • - Klokken:
  • 10:06
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 1
Savn.
Savn er en fl flelse. En flelse jeg s gjerne skulle vert uten.

Tomhet.

Tomheten er ogs er. Det er noe som mangler. Noe som ikke er slik det skal vere.




Ruben.
Den dagen jeg fikk beskjeden om at du var borte , kommer jeg aldri til glemme.
Det var den dagen da solstrlen forsvant. Den dagen det kom store tunge gr skyer inn over livene til alle sammen som du kjente.
Den dagen forsvant solen. Latter ble byttet ut med grt. Smil ble byttet ut med trer.

Savnet etter deg Ruben er enormt. Det er noe som mangler n som du ikke er her.
Det har gtt en stund siden du forsvant fra oss. Fra denne verden. Jeg har ikke vert p graven din enda. Jeg klarer det ikke.
Gruer meg snn til beske deg. Jeg vet det kommer til bli flt. Jeg vet trene kommer til trille.


Dagen fr du dde Ruben s fikk jeg lappen. Jeg gledet meg snn til skolen p mandag. Gledet meg til fortelle deg at n hadde jeg ftt lappen. N skulle vi ut rne sammen. Sitte p statoil hver sndag prate.
Men det gikk ikke slik.
Lrdagen fikk jeg den beskjeden. Den verste beskjeden jeg noen gang har ftt. Du hadde forlatt oss, kjre Ruben.
Tre av mine venner var der. Tre stykker som jeg har gtt i klasse med i mange r.
Det var deg. Det var Asbjrn. Det var Kent.

Du hadde forlatt oss. Solstrlen.
Asbjrn var nesten uskadd. Han er sterk.
Kent var hardt skadet.
Jeg mtte Kent her en dag. Sa hei til han. Men jeg klarte ikke se p han, jeg mtte g der ifra.
Jeg begynte tenke p deg Ruben, med en gang jeg sg han. Han hadde en lapp over det ene yet. Han kjemper hver dag for f et normalt liv igjen.




Herregud som jeg savner deg Ruben.
Jeg savner smilet ditt. Latteren din. Tilstedevrelsen din.
Jeg savner at du kommer inn p klasserommet bare for vere der. Selv om du ikke har de fagene.

Jeg husker s godt da vi sg Romeo og Julie i engelsk.. Du hadde ikke engelsk. Men du kom inn og satt der sammen med oss bare for se den. Jeg tror ikke Ester ble noe glad for at du satt der. Men det brydde ikke deg. Du satt der sammen med oss. Hver eneste dag s kom du inn p klasserommet vrt. Om det s bare var for gi oss et smil s kom du inn.

Jeg har ikke tatt bussen enda siden du dde , Ruben.
Tror ikke jeg kommer til klare det heller. Tanken p ikke hre stemmen din lenger p bussen gjr at jeg ikke klarer det.

Jeg er glad i deg , Ruben.
Savnet er s stort!




Skulle nske..

    - Dato:
  • 25.05.2010
  • - Klokken:
  • 10:53
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener 2
Jeg skulle nske det var Fredag. Skulle nske det var idag jeg fikk mte deg igjen.
Skulle nske dagene kunne g litt fortere. Det fles som en hel evighet.
Jeg skulle nske jeg kunne ha deg her idag. At det var idag vi kunne sitte prate om alt vi har prate om.
At det var idag vi kunne hre sangen vr igjen. At det var idag vi for frste gang kunne hre den sammen.


Jeg skulle nske det var Lrdag. Skulle nske at det ikke var lenge igjen.
Lenge til du kommer hjem igjen. Lenge til jeg skal hente deg.
Jeg gleder meg til se deg igjen. Gleder meg snn til du kommer hjem.
Gleder meg til vere sammen med naboen min igjen. Gleder meg til se bilen din hjemme.
Jeg har nesten blitt vant med at du er borte n. Men nr du spurte meg om jeg kunne hente deg , s stusset jeg ikke et sekund. Jeg har villet ha deg hjem siden du dro. Lrdag kommer du endelig hjem. Jeg gleder meg snn.


Jeg skulle nske det var helg.
Skulle nske tiden gr litt fortere.
Les mer i arkivet September 2012 August 2012 Juli 2012

Om meg

Dette er langt ifra en rosablogg , men en blogg som handler om livet som kronisk syk (Fibromyalgi) . Mail kan sendes til anne_mette_thunem@hotmail.com eller du kan legge igjen en hilsen i kommentarfeltet. Liker du ikke det som str her s m du ikke lese vet du :)


Legg meg til som venn her :)

Design



Sk i bloggen


Kontakt

Din e-post her!
hits