En siste hilsen i 2010

    - DATO:
  • 31.des.2010
  • - KLOKKA:
  • 19:59
  • - KATEGORI:
  • Hverdagen
  • - KOMMENTARER: 3

Det er blitt nyttrsaften , den siste dagen i Desember , den siste dagen i 2010.
Dette ret synes jeg har gtt utrolig fort. Og jeg har ftt opplevd mye. Bde positivt og negativt.
2010 er nok et r jeg kommer til huske lenge.. Et r med mange opplevelser.

Nyttrsaften min i r ble ikke helt som planlagt. Men hva gjr vel det ?
Jeg skal gjre det beste ut av det og kose meg mye!
Jeg har nettopp satt p potetene, svinesteiken str i ovnen , kjolen er p.
Valgte en kjempe fin gr kjole med glitter p ikveld , men s klart s hadde jeg bare en brun strmpebukse som jeg fant ut var hull i. S da sitter jeg her med svart strmpebukse til. Ikke noe pent i det hele tatt , men det fr bare vere.

Nyttrsaften i r skal jeg feire sammen med min kjre , og jeg ser frem til begynne et nytt r sammen med han.
Selv om det er rart ikke skulle vere hjemme sammen med mamma og stefar. Det er rart ikke skulle spise ribbe , eller pakke meg inn i teppet p sofaen deres se mange filmer.
Men en eller gang m jeg vel feire uten familien , og for meg ble den gangen i r.
Rart er det. Men jeg skal nok overleve.

Og som alle andre s har jeg og min kjre satt oss ned laget nyttrsfortsett.
Og nr passer det bedre si de enn akkurat idag ?

Vi skal begynne spise sunnere.
Kutte ut snop og godterier til et minimum.
Jeg for min del skal prve komme i litt mer aktivitet.
Prve spare litt penger.

Vel, det er iallefall nyttrsforsett jeg kan holde! For en gangs skyld..
Jeg har tro p at 2011 blir et bra r!

Da gjenstr bare en ting da.
Og det er nske alle dere lesere og alle andre et riktig godt nyttr!


(Bildene tok jeg p Nyttrsaften i fjor)








Dag 29 - Ml for de neste 30 dagene + link til en flott blogg

Ja, da er det nest siste dag p utfordringen.



Dag 29 - Ml for de neste 30 dagene.

Hva er mine ml for den neste mneden ?
Vel, det er starten p et nytt r.
Et nytt r hvor jeg virkelig skal ta tak i meg selv. Gjre det jeg kan gjre for bli tilfreds med meg selv og mitt utseende. Gjre det jeg kan for ta vare p vennene mine , og f et mye mer sosialt liv.

Det aller frste jeg skal ta tak i er matvanene. Tvinge i meg frukt og grnt. Velge de sunne alternativene.
Jeg skal kutte ut brus, godteri , og alt det usunne.
Og jeg m huske p at jeg gjr det for min egen del.

Jeg skal ikke kaste bort tiden min p uvennskap eller krangler.
Jeg skal bruke tiden p venner og det som gir meg glede.

Jeg skal ta tak i meg selv, f en time med legen for s g videre p Nav for f det jeg har rett p.
Jeg skal gjre det jeg kan for at jeg og min kjre skal f en fin hverdag. Og et fint liv sammen.



Den flotte jenten bak DENNE bloggen har skrevet sin historie. Den har blitt publisert p min blogg og den kan du lese ved trykke HER.

Har du en historie du vil dele ?
Skriv den ned og send den til meg p epost ; anne_mette_thunem@hotmail.com

Dag 28 - Noe du savner

Dag 28 - Noe du savner

Jeg savner den tiden alt var en lek. Hvor livet ikke hadde noen bekymringer.
Jeg savner den tiden jeg hadde mange venner. Venner jeg var med hele tiden , hver dag.
Jeg savner den tiden jeg kunne dra ut med venner og vite at jeg kom til ha det gy.
Jeg savner den tiden jeg kunne gjre det jeg ville uten tenke p om jeg kom til f vondt av det.
Jeg savner den tiden jeg ikke viste hvordan livet kom til bli.
Jeg savner ungdomsskolen , og de som var vennene mine den gangen.
Jeg savner hunden min.
Jeg savner lillebror.
Jeg savner mamma.
Jeg savner hele familien.
Jeg savner bestefar som dde 20.Juli 2008.
Jeg savner Ruben som dde 17.April 2010.
Jeg savner Mario som dde 28.April 2007.
Jeg savner s mye!

S klart er det mange ting jeg angrer p jeg har gjort.
Mange ting jeg skulle nske jeg hadde gjort.
Men jeg er glad for at jeg har gjort det jeg har.
At jeg har gtt igjennom alt det jeg har.
Takket vere det ,s er jeg den personen jeg er idag.

ta ting forgitt - Gjesteinnlegg

    - DATO:
  • 29.des.2010
  • - KLOKKA:
  • 16:11
  • - KATEGORI:
  • Gjesteinnlegg
  • - KOMMENTARER: 0

Her kommer da det frste innlegget som gjesteinnlegg.
En ganske bra historie synes jeg, og det er en historie som absolutt fr deg til tenke.
For beske den flotte jenten som har skrevet dette innlegget s kan du trykke HER for komme innp bloggen.

Har du en historie du vil dele ?
Send den til meg p anne_mette_thunem@hotmail.com
Har du blogg, vil du bli linket til i en uke fremover. nsker du vere anonym er det helt i orden.


Jeg kan begynne med pminne folk hvor lett det er ta ting forgitt. Vi som lever i Norge har veldig vanskelig for se hvor godt vi faktisk har det.Ok, dere tenker sikkert at dette har dere hrt/lest 100 ganger fr, men har dere egentlig noen gang tenkt hva det innebrer ha det godt?Alle i Norge har nok penger til f i seg mat hver dag og alle nordmenn har rikelig tilgang p rent vann, til bde kropp og sjel.Jeg er sikker p at hver og en som leser dette har en tv i hus, en familie holde rundt og en skole g til. En lys framtid! Et liv fullt av muligheter.Jeg har det jeg ogs. Jeg har veldig lett for ta ting forgjeves selv. Jeg har lett for sutre og deppe over ting som egentlig kunne vrt mye verre.Hver mned lengter jeg etter noe nytt, alt fra klr til en ny tv.Faktumet er at jeg ikke trenger dette. Det er absolutt ingen nd for meg skaffe meg en ny tv eller et par nye jeans.Jeg har alt hva jeg trenger, og vel s det. Tenk p den stakkarsen som s gjerne skulle nske han kunne ftt lne den bl nike-capsen min, som jeg ikke en gang gidder bruke.Eller den stakkars jenta som s srt skulle trengt ett glass rent vann fra springen min? Vi har alle s lett for glemme disse folkene.

Alle de som lever i fattigdom og nd. Faktumet er at nordmenn er for opptatt av ha det godt selv, slik at de glemmer alle sjebner i nd. Man innser faktisk ikke hvor vondt enkelte mennesker har det, fr man ser det selv. Med egne yne. Jeg var 14 r gammel nr jeg frste gang fikk se et menneske i nd. Et menneske som virkelig hadde det hardt, og som tok hver dag som en seier over hunger og dd. Det var ikke bare et menneske som led, de var mange. Alt for mange.

Jeg var i Brasil sammen med familien min. Vi bodde i en landsby en time fra storbyen Fortaleza (med over 4 mill innbyggere).Vi hadde leid en leilighet, alt var fantastisk. S idyllisk.Lille julaften tok vi turen inn til Fortaleza for handle noen sm julegaver, og for more oss litt fr julaften.Vi gikk flere timer p et gigantisk kjpesenter, fr vi s bestemte oss for ta turen ned til markedet, p kaien i Fortaleza. Det var flere kilometer langt marked, med masse boder med dilldall og diverse jalla saker. Etter en hel dag p kjpesenter og en halv kveld p market, bestemte vi oss for at kroppen trengte hvile og magen trengte mat. Vi satte oss ned ved en liten uteresturant (mer som en kiosk). Vi bestilte mat og drikke, og slappet skikkelig av. Plutselig kommer det en liten gutt med slitte klr og mkk i fjeset spr pappa om han vil kjpe en caps, som han holder i hnden. Jeg tenkte frst "usch, gateselger", men etterhvert s inns jeg jo at dette var et usselt stakkars gatebarn som triglet om penger, slik at han kunne f mette magen. I det gutten forsvinner ser jeg en annen ung gutt bak oss. Han str ved et tomt resturant-bord og skraper sammen matrester over p en tallerk. Dette var et helt nytt, skremmende syn for oss alle. Nr gutten hadde samlet alle matrestene plystret han og ropte et-eller-annet rart. Vi fant kjapt ut at han plytstret p vennene sine. Det kom 4-5 gutter lpende bortover.Sammen satte de seg alle ved strandkanten og spiste matrestene. Jeg fikk en stor klump i magen av dette synet. Jeg fikk s utrolig vondt av dem.

Tenk at eneste mten de har skaffe seg mat p, er ske etter gamle matrester. Det er det, eller ingenting. De eier ikke penger, alt de har er en kropp. En kropp som trenger mat. Styrke. Fr du kaster skorpene til brdskiva di, eller restene etter spagettien etter i gr, s tenk over at det faktisk finnes et barn der ute som ville satt utrolig stor pris p akkurat den maten du kaster i bosset. Maten du tar for gitt.

Av Alise Totland

Gjesteinnlegg ? Skriv din historie

    - DATO:
  • 29.des.2010
  • - KLOKKA:
  • 01:58
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 0

Blogglysten er minimal..
Jeg vet ikke hva jeg skal skrive.
Hva jeg ikke br skrive. Eller hva jeg br skrive.
Tankene gr i surr.


Derfor lurer jeg p.
Har du en historie , eller noe du vil dele med blogglesere ?
Uansett hva det er , din historie er den jeg vil ha.
Du fr postet innlegget ditt p bloggen min , og jeg linker til det i en uke.

S skriv din historie , dine tanker eller dine meninger.
Og send den til meg.

anne_mette_thunem@hotmail.com

Hvor er gleden ?

    - DATO:
  • 29.des.2010
  • - KLOKKA:
  • 00:04
  • - KATEGORI:
  • Tanker
  • - KOMMENTARER: 4

Ja , jeg vet. Bloggingen min har vert ELENDIG i det siste.
Jeg er fullstendig klar over det.
Men jeg vet ikke hva jeg skal skrive. Er redd for at jeg skriver det samme hele tiden.
Hodet er fult av tanker. Tanker jeg ikke kan skrive her siden jeg ikke vil at hvem som helst skal lese det.
Jeg fler livet str stille for tiden. Som om noen har trykket p en pauseknapp , og playknappen er delagt.

Og hvor gy er det vel blogge nr man ALDRI fr tilbakemeldinger p det man skriver.
Nr man vet at mange personer er innom hver dag , men INGEN legger igjen en liten hilsen.
Alle kommentarer p bloggen (utenom egenreklamering selvsagt) , er kommentarer som hjelper p s mye.
Det er kommentarer som kan gi meg et lite smil. For da vet jeg at noen leser det jeg skriver. At noen bryr seg om det jeg skriver.

Jeg vet ikke lenger.
Jeg er usikker. Jeg er lei.
Lei av at jeg aldri kan gjre noe. At jeg prver og prver ,men aldri fr noe resultat.
Jeg drmmer om kunne dra ut sammen med vennene mine. Slik jeg kunne gjre da jeg var yngre.
Da jeg var ute hele kveldene. Da jeg kom hjem bare for sove. Da var livet meningsfult. Fordi jeg fikk vere sammen med verdens beste venner.
Hva gjr man nr man ikke kan det lenger ? Nr noe alltid stopper en ? Nr de ogs bor s langt unna og konomien er s som s ?
Hva gjr man nr man ikke klarer jobbe. Nr man m legge karrieredrmmene p hyllen ?
Nr livet blir det samme hele tiden. Det samme skjer hver dag. Alt er som en rutine fra du str opp til du legger deg.
Hvor er gleden i livet ? Hvor er gleden med i det hele tatt st opp om morningen ?

Om noen vet det.
Ver s snill fortell meg det!

(Et gammelt bilde av meg - Fy som jeg savner piercingene mine!)




Dag 27 - Et problem du har

Dag 27 - Et problem du har


Hmm, et problem jeg har.
Vel , snn egentlig har jeg mange. Men skal jeg ta opp et av dem , s tror jeg det m bli angsten.

Den som hindrer meg i leve livet.
Den som hindrer meg i g ut.
Den som hindrer meg i det aller meste.

Hadde jeg ikke hatt angsten.
S kunne jeg vert ute med venner.
Jeg hadde trt g ut.
Jeg hadde trt vere alene.
Jeg hadde klart mte en edderkopp eller et annet krypdyr uten bli totalt lammet.
Jeg hadde klart prate i tlf uten f hjertebank og kjenne at angsten kommer.

S angsten er nok et problem jeg har.
Og det meste hadde vert s mye lettere uten den!

Dag 26 - Hva slags mennesker tiltrekkes du av

Dag 26 - Hva slags mennesker tiltrekkes du av

Hadde noen spurt meg det sprsmlet her for noen r siden s hadde svaret vert enkelt.
Mennesker som jeg ikke br vere sammen med. Mennesker som lager trbbel. Mennesker som betyr trbbel.
Jeg burde skjnt det den gangen.
Jeg burde vist hva jeg rotet meg opp i. Hva som ville vert utfallet.

Den gangen viste jeg ikke det.
Jeg hadde ikke peiling.
Hadde jeg vist det jeg vet idag, s hadde jeg nok sluppet unna mange trer , mye svik , mange sorger.
Den gangen jeg var 14 r. Jeg ble tiltrekt av mennesker som betydde trbbel.

Idag derimot er jeg ikke sikker.
Jeg tiltrekkes av alle slags typer mennesker.
Men kanskje mest av de som sliter litt med samme problemer som meg.
Kanskje mest mot de som ikke har hatt det s lett hele tiden.
Kanskje blir jeg tiltrekt av dem , fordi jeg kjenner meg igjen i.
Jeg har noen fortelle min historie til , og jeg vet at de forstr.

Hvem jeg tiltrekkes av i fremtiden.
Det gjenstr se.
Det vet jeg frst nr jeg vet hvordan jeg forandrer meg som person.
Nr jeg vet hvordan jeg kommer til vere.

Dag 25 - En som fascinerer deg ,og hvorfor

Dag 25 - En som fascinerer deg og hvorfor

Jeg har utsatt og utsatt den utfordringen her.
Jeg har tenkt og tenkt.
Prvd og tenkt over hva jeg tenker om personene jeg kjenner.
Om det er noen jeg blir inspirert av. Fascinert av.

Jeg har ikke kommet frem til en bestemt person.
For jeg kjenner s mange personer.
S mange personer jeg ser opp til.
S mange som inspirerer meg.
S mange som fascinerer meg.
S mange som gjr meg til den jeg er.

Det finnes ikke en enkelt person som fascinerer meg.
Men det er alle jeg kjenner som gjr det.
Alle p hver sin mte.

Av og til..

    - DATO:
  • 27.des.2010
  • - KLOKKA:
  • 22:22
  • - KATEGORI:
  • Tanker
  • - KOMMENTARER: 0

Av og til. Bare av og til.
Skulle jeg nske jeg kunne ha et sted skrive ned alt jeg tenker.
Et sted bare jeg vet om. Et sted hvor de jeg vil skal vite, fr vite.
Et sted hvor jeg vet hvem som leser det jeg skriver.

Av og til vil jeg kunne skrive ned mine innerste tanker.
Mine flelser. Mine drmmer.

Og vite at bare jeg vet det.
Uten at jeg slipper holde det inni meg.

Bare av og til.
Er det alt jeg nsker.


(Et gammelt bilde av meg)




Les mer i arkivet Oktober 2011 September 2011 August 2011
hits