Host , Host....

    - DATO:
  • 30.aug.2011
  • - KLOKKA:
  • 11:47
  • - KATEGORI:
  • Hverdagen
  • - KOMMENTARER: 1

Først må jeg bare få si tusen takk til alle som har tatt seg tid til å stemme på undersøkelsen jeg har. Jeg håper selvsagt at mange flere vil stemme også (dere finner den i forrige innlegg) , slik at det blir litt enklere for meg å finne ut hva dere vil ha mer av.

Av de som har svart nå så ville halvparten at jeg skulle blogge mer om hverdagen. Det kan jeg jo selvsagt gjøre. Ikke det at den er så innholdsrik da , men jeg kan jo gjøre et forsøk likevel.
Søndag våknet jeg med vond hals og ble dårligere og dårligere utover dagen. Natt til mandag ble det lite søvn så jeg fant ut at jeg aldri kom til å komme meg på skolen uansett , så da tok jeg likesågodt å sendte læreren en melding om det også prøvde jeg å sove litt. Egentlig synd at jeg skulle bli syk akkurat nå for det passer så utrolig dårlig. For det første så skal vi lære litt om journalistikk på skolen den uken her og vi skal også lære litt om 3punkts lyssetting og hvordan vi skal ta gode portrettfoto. Alt det hadde jeg gledet meg til og jeg skulle virkelig ønske jeg kunne få det med meg. Men slik er det.

I tillegg så skulle vi også begynne å flytte den uka her , men det blir utsatt til jeg er frisk igjen. Vi har nemlig vært så heldige å funnet oss en ny leilighet. En leilighet i en bygd hvor vi virkelig kommer til å trives. Så det som gjenstår nå er jo bare å få flyttet inn.

Mer er det vel ikke å si akkurat nå. Jeg sitter jo her å hoster og snufser om hverandre , men likevel så må jeg vel klare å få til en tur på butikken slik at kjæresten får tobakk og vi får noe mat i leiligheten.

 

Legger ved et bilde jeg tok en gang jeg var på tur til Vestkapp.




Hva skal bloggen handle om ? Svar på min lille spørreundersøkelse nå.

    - DATO:
  • 27.aug.2011
  • - KLOKKA:
  • 21:23
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 4

Jeg trenger litt hjelp til å få vite hva dere mener bloggen skal handle om fremover. Hva vil dere lese mer av ? Hva vil dere lese mindre av ?

For å få svar på det så har jeg laget en spørreundersøkelse som jeg håper dere tar dere tid til å svare på. Det tar bare et minutt eller to , men det utgjør en stor forskjell for innholdet på min blogg.

 Det er bare å trykke på linken under så kommer du inn på undersøkelsen.

Click here to take our Online Survey

Håper så mange som mulig tar seg tid til å svare på dette.

Jeg elsker det

    - DATO:
  • 27.aug.2011
  • - KLOKKA:
  • 21:10
  • - KATEGORI:
  • Hverdagen
  • - KOMMENTARER: 1

Jeg elsker det å virkelig kunne sette pris på helgen. Nå etter jeg begynte på skolen så setter jeg så mye mer pris på hver fridag jeg har. Hver dag jeg har til å kunne gjøre absolutt det jeg vil. Dessverre så er denne helgen ganske kjedelig egentlig. Jeg har ikke gjort noe som helst idag siden jeg er ganske så trøtt hele tiden. Men det går seg til etter hvert håper jeg.


Bare fordi jeg ikke har noe annet å skrive så legger jeg ved et bilde som jeg har tatt og redigert. Bildet er tatt med mitt vakre , fantastiske Canon Eos 550D..

God helg folkens !

 

 




Første skoleuke over

    - DATO:
  • 26.aug.2011
  • - KLOKKA:
  • 19:34
  • - KATEGORI:
  • Utdanning
  • - KOMMENTARER: 2

Da var det allerede blitt noen dager siden siste innlegg.. Jeg er for tiden fult opptatt med skole og det å komme inni alt der. Jeg trives veldig godt i klassen og ikke minst på medie linjen. Det er helt klart rette linjen for meg og jeg tror nok jeg kommer til å trives kjempe godt gjennom hele skoleåret.

Denne uken har vi lært mest om farger , fargekontraster osv. Neste uke derimot begynner vi på noe jeg gleder meg utrolig mye til. Nemlig Journalistikk og foto. Vi skal få lære hvordan vi tar gode portrettfoto.
Ellers så har jeg også fått i orden en workshop sammen med en person som jobber som fotograf på fritiden , noe jeg gleder meg utrolig mye til. Da skal jeg få prøve meg både bak og foran kamera og jeg tror nok jeg kommer til å lære utrolig mye av det siden jeg da får tips underveis. Jeg gleder meg mye !

Ja.. Som jeg sa så har jeg vert fult opptatt med skole denne uken , så det å være på data har blitt lite prioritert dessverre. Det igjen vil jo da tilsi lite tid til bloggen. Nå blir det jo også flytting så da blir det nok lite blogging da også. Men jeg skal prøve så godt jeg kan å få til noen innlegg innimellom likevel. Så er dere iallefall oppdatert på hva som skjer :)

Helgen skal jeg nyte sammen med kjæresten før det er en ny skoleuke.

Ha en fin helg alle sammen :)

 

 Legger ved et bilde jeg tok en gang jeg og kjæresten var på fisketur.
Bildet er tatt med mitt Canon Eos 550D .



 

Dagens Ordtak :)

 

 

 

Det skjønneste diktet er livet - Det som leves mens det diktes.
- Henri Frederic Amiel.

Lag header til meg - Få bloggvurdering

Nå er det andre gangen jeg publiserer det innlegget her. Jeg har fortsatt ikke fått så mye hjelp fra dere som jeg hadde håpet. Så folkens, hjelp meg. Bruk din kreativitet og fantasi :)

 

Nå trenger jeg litt hjelp fra dere.

Jeg ønsker meg en ny header til bloggen , som også står i stil med designet. Er det noen som har lyst å hjelpe meg ?
Jeg legger ved noen bilder nedenfor som dere kan bruke og ellers så kan dere gjøre det akkurat slik dere vil bare bloggadressen og navnet mitt er med (Anne Mette).

Headeren sender dere bare til : anne_mette_thunem@hotmail.com

 

Dersom du har blogg så kan du legge igjen bloggadressen din i mailen. Om jeg bruker akkurat den headeren du laget så får du en bloggvurdering av meg.
Dere kan lage så mange headere dere vil og bruke akkurat de bildene nedenfor som dere vil :)

Lykke til :)

 

 

 

 

 




Min egendesignet Nikesko.

    - DATO:
  • 21.aug.2011
  • - KLOKKA:
  • 11:25
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 2

Jeg oppdaget den nyeste kampanjen til Blogg.no og synes den passet meg ypperlig. Derfor så gjorde jeg det jeg måtte for å delta. Så her mine kjære lesere , får dere se mitt bidrag. Som jeg forøvrig vart kjempe fornøyd med :)

 

 

 

Jeg har også et lite spørsmål til dere som leser bloggen min.
Er det ønskelig at jeg skal skrive mer om sykdommen og hverdagen med den , eller skal jeg fortsette å skrive så lite om den som jeg gjør nå ?


Klikk her for konkurransen om å vinne dine egne designsko verdt kr 1730,-!

De første dagene

    - DATO:
  • 19.aug.2011
  • - KLOKKA:
  • 23:18
  • - KATEGORI:
  • Utdanning
  • - KOMMENTARER: 8

Da er de to første dagene i et nytt skoleår over. Og jeg kan si at det er helg. Det kommer til å ta tid å bli vant til det her. Bli vant til en så stor skole , at jeg plutselig er eldst i klassen , at jeg ikke kjenner noen og føler meg totalt malplassert. Men jeg er der for å lære. For å få en utdanning. Igår fikk vi utdelt timeplanen og jeg er superfornøyd. Det gjør det mye enklere for meg å klare skolen når den er satt opp slik den er. Jeg merker godt på kroppen at det har blitt mye informasjon desse to dagene. Jeg merker det godt på hodet at jeg er sliten , jeg merker det på kroppen. Enda vanskeligere er det kanskje at jeg ikke får sagt ifra til noen enda at jeg har fibro. Jeg får ikke forklart noen hvordan det er , hvorfor jeg er slik jeg er. Jeg synes vi må komme litt lenger inn i skoleåret før jeg gjør det. Men Tirsdag skal jeg snakke med læreren , så da får iallefall hun beskjed. Noe som kanskje gjør det litt enklere.

Jeg er fortsatt skeptisk på om jeg kommer til å klare det her , men likevel så velger jeg å se optimistisk på det og tro at jeg kommer til å klare det.


Jeg har på den siden HER , funnet et ordtak som Nelson Mandela sa en gang. Noe jeg synes passer bra med tanke på hva innlegget handler om.

 

"Utdanning er det viktigste våpen hvis vi vil oppnå forandring i verden."


Logoen til skolen jeg går på. Bildet er lånt fra Google.




Gjesteinnlegg nr1.

    - DATO:
  • 18.aug.2011
  • - KLOKKA:
  • 21:30
  • - KATEGORI:
  • Gjesteinnlegg
  • - KOMMENTARER: 4
Da var det en person som hadde en historie hun ville dele med mine lesere. En veldig sterk historie , men med et stor budskap. Så jeg anbefaler alle å lese den historien her :)

Har du en historie du vil dele ? Da sender du den til privatetanker@hotmail.com . Også må du huske å si ifra om du ønsker å være anonym eller ikke.

Det skjedde noe med teksten etter jeg la inn skillestreken , men jeg håper dere klarer å lese historien likevel.

 

Vi begynte å snakke over MSN, og allerede der begikk jeg min første feil. Som mange jenter på min alder likte jeg å feste, og på akkurat denne festen, som jeg fortelte han om, hadde jeg byttet bukse med noen. Vi var enda ikke et par, og ingen så mine "private deler" siden jeg hadde på meg en lang topp, men han reagerte negativt på  det likevel. 
Noen dager senere ble vi et par. Vi hadde ikke møtt hverandre enda, men han hadde allerede bestilt biletter til å komme å besøke meg. som var om bare noen få dager. Siden jeg ikke hadde møtt han før bestemte jeg meg for å ha med en venn på vårt første møte. Det trengtes egentlig ikke, siden alt gikk bra, og han var akkurat den personen han hadde utgitt seg for. 
Han var hos meg i 4 dager, og de dagene var ganske fine. Vi snakket om alt og ingenting, og jeg fortalte historien om hvorfor jeg og min forrige kjæreste gjorde det slutt, noe som da var over ett år siden. Da virket det harmløst, men senere skulle jeg få vite at det ikke var en god ide.
Da han reiste hjem ble jeg med han, og var der i en uke. Denne uken gikk også bra, men neste gang jeg møtta han ville alt endre seg. Jeg reiste tilbake til han, og vi dro sammen med familien hans på hytta. Den første dagen her gikk bra, men etter det begynte han å behandle meg som luft. Om han sto i ei døråpning og jeg skulle forbi han, ville han ikke gå til side, slik at jeg kom meg lettere forbi. Og om jeg skulle kle på meg skoene mine, som sto ved siden av hans sko som han nettopp hadde tatt på, ville han heller ikke flytte seg, slik at det ble lettere for meg.
Etter at dette hadde pågått i to dager ville jeg prøve å snakke med han om det. Det eneste som skjedde var at han ropte "vil du være så snill å gå" med et så sint uttrykk i ansiktet, at han nesten lignet en demon. Jeg ble så redd at jeg gikk inn og begynte å skrive en SMS om det jeg ville si. For denne gangen hjalp det. Det var også forste gangen jeg gråt på grunn av han.
Neste gang han ble sint var den første gangen han ødela noe. Denne gangen var det bare et sengelaken. Jeg prøvde mange ting den gangen,forl å få han i bedre humør, men ble avvist. Det var også etter dette han begynte å snakke om sin eks-kjæreste, og hvor mye han både savnet og elsket henne, og ønsket hun ville komme tilbake. Det gjorde meg veldig vondt å høre dette, men jeg latet som om jeg ikke brydde meg.
Vi kranglet oftere og oftere. Det var hele tiden om det samme, men til tross for det så begynte alt i det små, og bygget seg opp. Det var alltid om hvor bedriten jeg var for å ha byttet bukse med noen på en fest, hvor mye jeg savnet eksen min (noe jeg ikke gjorde) fordi jeg snakka om han på vårt første møte og en hel masse småting (for eksempel at jeg en gang glemte å bestille en billett til han, at jeg holdte kontakt med min far (min far var alltid vanskelig mot meg), og at jeg kledde meg feil ifølge han.
Hver gang vi kranglet om det ba jeg om unnskyldning, men neste dag var det allerede et problem igjen. Men jeg fikk svi for tingene om og om igjen likevel. Enten med at han kjeftet på meg, eller ved han han gjorde noe for å såre meg. På min 19 års bursdag ringte han meg for å fortelle at han hadde vært å lett etter eksen sin og at han hatet meg for å ha sendt et hjerte til en venninne på facebook. Denne gangen følte jeg at han hadde gått for langt, og jeg gjorde det slutt med han. Noen minutter senere fikk jeg en SMS hvor han beklagde, og sa jeg var et fint og fantastisk menneske. Jeg tok han tilbake.
Han klagde fortsatt mer på meg. Nå også på utseende mitt, noe som gjorde at jeg begynte å slanke meg, på feil måte. Færre måltider om dagen, og de få jeg hadde var utrolig små. Om jeg hadde muligheten droppet jeg å spise noen dager. Jeg gikk ned 10 kilo på en og en halv måned, og min BMI var nede på 16. Dette resulterte i at det noen ganger svartnet for meg når jeg reiste meg, men jeg brydde meg ikke noe særlig om det. Helt til en morgen da jeg skulle på do. Jeg besvimte to ganger på under 3 minutter, og ble derfor tatt til legen. Rutine når det er besvimelses-hendelser, tar man en EKG test. (For det som ikke vet hva EKG er, så fester man små elektroder på kroppen, og det måler hjertryttmen, eller noe sånt). Jeg måtte at en slik test, og måtte derfor kle av meg.
Man skulle tro han ville være påpassende og bekymret for meg da vi kom hjem fra sykehuset. Han kalte meg "nurce stripper", for så å ignorere meg resten av dagen. Senere påsto han at jeg likte at sykepleieren så meg halvnaken og at jeg var lykkelig over å kle av meg. Nå hadde han en ting til han kunne hakke ned på meg med, og noen dager senere ødela han sin TV i raseri, for så å forsøke å kaste mobilen sin på meg. Heldig som jeg var, så bommet han.
Jeg var tilbake hjemme der jeg bodde (13 timer med tog borte fra han) men vi kranglet fortsatt hver dag. Han kalte meg ting hele tiden. Drittunge, bedritne hore, stygg, jævel O.S.V. jeg gråt hver dag, og ofte flere ganger om dagen. Hvorfor forlot jeg han ikke? Jeg hadde et håp om at ting skulle bli bedre. Det lovet han meg jo. Og om jeg sa at jeg var lei, truet han med å ta livet sitt. Jeg spurte mange ganger om hvorfor han ikke forlot meg, når han synes jeg var så bedriten. "jeg synes det er hæselig å være sammen med mange forskjellige. Jeg skulle ønske du var min første, og at jeg var din første".
Jeg begynte skole, men etter tre dager sluttet jeg, på grunn av han. Det var for vanskelig å sitte på skolen og holde tårene tilbake. Den siste dagen jeg var på skolen trodde jeg han var dø. Vi hadde kranglet dagen før, hvor han hadde truet med å ta livet sitt, for så å plutselig slutte å svare. Jeg prøvde å kontakte han dagen etter vi hadde kranglet også, men han svarte stadig ikke. Ikke før på kvelden, hvor vi nok en gang kranglet.
Jeg reiste nok en gang for å besøke han. Det gikk bra den første uken, til han plutselig hadde en dag med raseriutbrudd hele dagen. Han ødela mange ting rundt seg og helt på slutten av dagen kastet han en stol på meg. Det var heldigvis en veldig myk stol, så jeg fikk ingen skader, men frykten var sterk nok.
Jeg var hos han en måned denne gangen, og mot slutten av oppholdet bestemte vi oss for å gå ut på byen. Han var ute på dansegulvet, og jeg satt derfor alene helt til en gutt satte seg for å snakke med meg. Dette gjorde at han ble så sint at han slo meg tre ganger. Resten av oppholdet sa vi ikke ett ord til hverandre.
Jeg reiste hjem igjen, og nedelig tok jeg til mot og fortalte alt til min mor. Hun motet meg opp til å forlate han, noe som tok meg to måneder. Den første gangen jeg fortalte han at nå hadde jeg fått nok, og at det var slutt, begynte han med å fortelle hvor høyt han elsket meg og hvor vakker jeg var. Først ga jeg inn, og tok han til meg. Men da det bare noen dager senere var tilbake til at jeg var en drittsekk, bestemte jeg meg for å gå fra han igjen.
Mønstret gjenntok seg mange ganger. Ene dagen truet han med selvmord, og at han ønsket å knuse trynet mitt. Neste dag elsket han meg og løfter om at ting skulle bli bedre. Han kunne også fortelle meg at jeg aldri ville finne noen som var så bra som han. Ikke jeg, siden jeg var slik en bedriten jente. Han påsto jeg hadde mange psykiske problemer (angst, depresjon og at jeg var nevrotisk), at jeg trengte hjelp av psykolog, og når jeg hadde fått det ville alt bli bra. Jeg har snakket med mennekser senere, og jeg liker ikke av noen av disse tingene. Det eneste "problemet" jeg har, er at jeg er beskjeden, og derfor stille. 
Etter to måneder med det samme om og om igjen viste jeg bare motstand. Jeg ga ikke inn for hans snillhet, noe som fikk han til å klage mer på hvor bedriten jeg var. Til slutt, en dag etter mye krangling, sa han helt uten videre "hadet", og siden da har jeg faktisk aldri hørt fra han. Jeg liker å tenke at jeg kom meg bort fra det lett, selv om det var veldig tungt for meg. Og selv om jeg ikke var lykkelig, ble jeg trist da det var over.
Dette er en kort versjon av min historie.
Nå har jeg en ny kjæreste, som er utrolig kjærlig og snill mot meg. Han kjenner min historie bedre enn noen annen, og han har vist meg hvor feil det forrige forholdet var. Selv liker jeg å si at jeg gikk fra helvette til himmelen. 
Hovedgrunnen til at jeg vil ut med min historie er at jeg vet at den ikke er unik. Der er mange mennesker i min situasjon, og jeg har et håp om at min historie kan vise at det er feil, om man er trist hver dag på grunn av sin kjæreste. Jeg har en teori om at man elsker dem man har det bra sammen med. Jeg trodde jeg hadde det bra sammen med min eks, men har innsett nå, som jeg virkelig har det bra, at jeg ble lurt til å tro at jeg hadde det bra. Lurt både av meg selv og av min eks.

Dagens Sitat

Dagens sitat har jeg funnet på facebook siden til mamma , og jeg synes det passet perfekt som dagens sitat her.

 

Mot er å oppdage at du kanskje ikke vinner , men fortsetter å prøve selv om du vet du kan tape.

 
Les mer i arkivet » Oktober 2011 » September 2011 » August 2011
hits