Lenge siden ?

    - DATO:
  • 30.aug.2010
  • - KLOKKA:
  • 18:05
  • - KATEGORI:
  • Hverdagen
  • - KOMMENTARER: 3
Oii, har vist blitt noen dager siden sist nå. 
Men bloggen har rett og slett kommet i andre rekke. Har vert så mye annet som har skjedd at jeg faktisk helt har glemt å blogge. Men det har vert godt med noen dager uten. 

Fredag tok jeg turen hjemover. Endelig. 
Det gjorde godt å få komme hjem en tur igjen , selv om jeg savnet min kjære allerede da jeg satte meg i bilen å kjørte vekk fra leiligheten. Men det gjorde godt å komme hjem. Godt å få kose med hunden min igjen. Godt å få en klem med lillebror igjen. Godt å se hele familien igjen. 
Samme kvelden kom mamma, godt å se henne igjen også. Jeg var edru , sjåfør for mamma og bror. Tok oss en tur på puben alle sammen, og det var kjempe kos. Veldig kjekt å treffe folk jeg hadde kontakt med før. Kjekt å treffe nye folk. 
Var sent hjemme igjen , tidlig oppe igjen. Noe som resulterte i at søvn ble mangelvare. Men, på Lørdag var det på samme måte. Vi måtte jo ut når det først var noe som skjedde hjemme. 
Igjen var jeg sjåfør for mamma og bror. Men denne kvelden tok jeg turen for å besøke en god kompis som hadde vors. Edru ? Jess. Sjåfør ? Jess. 
Fikk jeg fred ? Nesh.. 
Jeg kom meg ikke inn på dansen før klokken var hal 1 eller noe på natten. Da var jeg så lei av at telefonen aldri var i ro, heller ikke bilen. Så når noen da kom for å hente tingene sine i bilen, så måtte de bare vente. Vel, der var så fult i folk at jeg satt å pratet med mamma i en hal time før vi dro hjem. Da var jeg så lei at jeg ikke orket mer. 
Men var godt å komme hjem å få legge seg i sengen. Igjen sovnet jeg sent. Igjen måtte jeg tidlig opp. Igjen ble søvn en mangelvare. Noe som resulterte i at det ble omtrent 12 timer søvn natt til idag. 
Jeg tok med meg kamera hjem for jeg var tenkt å ta mange bilder. Ble det tatt bilder ? Ja, 2 stykker. Et av Eddie og et av Olivia da vi var på Statoil å pratet.  Ikke har jeg lagt dem inn på dataen heller, så jeg vet ikke helt hvilket bilde jeg skal legge ut i et innlegg jeg ? 
Innlegg uten bilder er jo så kjedelig så det kommer vel et random et lenger nede. 

Selv om jeg har hatt en artig og koselig helg hjemme. Så var det utrolig godt å komme hjem igjen til min kjære. Det var gøy å legge seg igjen og slippe å ligge alene. 
Akkurat nå er jeg alene i leiligheten siden min kjære er å skrur bil, så jeg får nytte muligheten til å ta litt oppvask og rydde litt her før tv-kvelden begynner. Mandag er min tv dag. 



Hva har du gjort i helgen ? 
Hvilken dag er din tv dag ? 
Hvilket tv-program følger du mest med på ? 


Den fine bygden som jeg egentlig kommer fra. 


Vil du vinne ?

    - DATO:
  • 25.aug.2010
  • - KLOKKA:
  • 23:35
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 2
Vil du vinne en goodiebag med blant annet neglelakker og øyenskygger ? 

Da må du gjøre som meg å gå inn på linken som står under , og gjøre det som står der. 
Vinneren blir trekt den 25.9 , så det er god tid til å melde seg på. 

Frisør idag også

    - DATO:
  • 25.aug.2010
  • - KLOKKA:
  • 20:59
  • - KATEGORI:
  • Meg
  • - KOMMENTARER: 5
Jeg har vert hos frisøren idag også.  Og jeg må si jeg ble veldig fornøyd med resultatet. 
Hun som jeg var hos idag var lærling, og har jobbet som det i 3 uker. Men, man skulle ikke tro det med tanke på hvor flink hun var. 
Hanna , jeg tror du er min nye faste frisør ;) 

Idag så tok jeg å stripet det litt, slik at etterveksten ikke er så dominerende lenger. Den er der , men den er ikke der likevel. Helt perfekt! For da slipper jeg å helbleke året igjen , for å få vekk etterveksten. Jeg kan jo bare stripe det. 
Helt til slutt idag så ble håret glattet ut, isteden for bølget slik det ble igår. Aller sist så ble det puffet litt opp slik det ble litt volum i det. Synes det så veldig bra ut jeg. Nå er jeg spent på hva dere synes ? 



Vert hos frisør idag.

    - DATO:
  • 24.aug.2010
  • - KLOKKA:
  • 20:09
  • - KATEGORI:
  • Meg
  • - KOMMENTARER: 4
Føler jeg har brukt mye penger idag. Føler jeg kommer til å bruke mye penger imorgen. 
Idag gjorde jeg noe jeg burde gjort for lenge siden. Jeg har vert hos legen. 
Det gikk vel ikke helt som jeg håpte , men jeg fikk pratet litt. Det endte med at jeg fikk en rekvisisjon til Fysioterapaut, så får vi se om treningen hjelper mot smertene mine. 
Så neste uke så begynner jeg og min kjære å trene med fysioterapaut. Så får jeg bare krysse fingrene for at det skal hjelpe ,og at jeg blir bedre. 
Det ble også tatt en hel haug med blodprøver hos legen, så jeg må bare vente en uke eller noe sånt på svar. Blir spennende å høre svarene altså. De tok mange prøver. Blant annet stoffskifte, kolesterol, revmatisme osv.. 

Etter legen gikk jeg enda en runde i sentrum. Det gjorde jeg igår også. Hva jeg gjorde kommer jeg vel til å fortelle mer om etter hvert. Nå trenger jeg bare litt tid først. 

Men, noe annet jeg gjorde. 
Jeg var hos frisøren! 
Jeg burde ha gjort det for lenge lenge siden, og det var absolutt på høy tid for nå fikk jeg nesten ikke til å børste håret mitt en gang.  Det floket seg hele tiden. Så det gjorde godt å få klipt det litt. 
Jeg fikk endelig tilbake panneluggen min. Den ble til slutt så lang at jeg ikke kunne ha den slik den skulle, så den ble sidelugg. Men nå har jeg fått klipt pannelugg igjen ,og jeg må si det gjorde godt. 
Imorgen skal jeg tilbake. Da skal en lærling få stripe håret mitt. Jeg grugleder meg litt siden hun nettopp hadde begynt som lærling. Men jeg legger all min lit til henne, og håper det blir bra. 

Når jeg kom inn døren hjemme kom min kjære springende ut i gangen. Nysgjerrig på hvordan jeg så ut på håret. Siden frisøren hadde bølget det så såg det mye verre ut enn på bildet nedenfor. Men det ble straks litt bedre da jeg fikk børstet gjennom , og bølgene ikke ble så dominerende. 
Jeg fikk iallefall volum i håret, noe som er bra til å vere mitt hår. Svigerfar synes iallefall det var morsomt, for han lurte på hva som hadde skjedd med meg. Men, jeg tror nok det blir seende bedre ut når bølgene forsvinner. 

Slik ble jeg seende ut på håret etter dagens økt hos frisør. 



Har du brukt mye penger idag ? 
Hva har du gjort iløpet av dagen ? 

Beautiful Blogger Award - Har jeg nominert deg ?

    - DATO:
  • 22.aug.2010
  • - KLOKKA:
  • 15:54
  • - KATEGORI:
  • Hilsener
  • - KOMMENTARER: 1



Denne award'en fikk jeg av Hilde. Tusen Hjertelig Takk. 

Award'en går ut på å nominere 7 andre bloggere, og i tillegg fortelle 7 fakta om seg selv. 

  • Liker å ha det ryddig rundt meg.
  • Har en tendens til å bite negler når jeg kjeder meg eller er stresset.
  • Er lykkelig og samboer med kjæresten min. 
  • Har fibromyalgi.
  • Kan høre på all mulig slags musikk. 
  • Har ALT for mye klær. 
  • Er blond og har blå øyne.

De jeg nominerer er : 

Mine Usynlige Smerter

Inspirasjonen til dette innlegget er Hilde. Hun sliter med samme sykdom som meg og er ellers en veldig flink blogger. Ta gjerne turen innom bloggen hennes : duracellbaby.blogg.no



Som de fleste av mine lesere kanskje vet så har jeg en sykdom som heter Fibromyalgi. Det innlegget her tenkte jeg å bruke til å forklare hvordan min hverdag med fibro er. Hvordan det er å leve med det. Ikke minst , hva det gjør med deg som 19 år å ha en slik sykdom. 

Sykdommen Fibromyalgi er ikke farlig. Den er ikke smittsom. Ikke dødlig. Men slitsom. Travel. Noe jeg fint hadde klart meg uten. Noe jeg glatt hadde valgt bort om jeg fikk bestemme selv. En hverdag med smerter er ikke noe jeg unner noen som helst. En hverdag uten smerter er noe jeg skulle ønske jeg kunne oppleve. 

Det hele begynte da jeg gikk på ungdomsskolen. Akkurat hvilken klasse jeg gikk i husker jeg ikke. Men jeg mener å huske at jeg våknet en morgen med smerter i ryggen. Til å begynne med trodde jeg de kom av at jeg hadde ligget skjevt om natten. Eller at jeg hadde gjort noe dagen før som gjorde at jeg fikk vondt. Men det rare var at de aldri forsvant. De var der hele tiden. De ble bare sterkere og sterkere. 
Jeg klarte ikke lenger hele skoledagene. Det å sitte på stolen i timene gjorde at smertene ble verre. Det ble nesten umulig for meg å klare skolen. Som regel klarte jeg halve dagen , å da var det nok. Både fysioterapaut og kiropraktor ble prøvd. Ingen av dem hjalp. Begge gjorde det nesten verre enn det var. 
Noe sa meg at det var noe som var galt. Jeg kunne bare ikke forstå hva. 

En stund etter jeg fikk smertene så flyttet jeg til pappa igjen. Ja, jeg bodde hos mamma den tiden da smertene kom. Da jeg flyttet til pappa og fikk ny lege så ble ting forandret. Det ble MR etter MR. De viste ingenting unaturlig. Alt var som det skulle. Allikevel forstod de at det var noe som ikke stemte. Noe som ikke var som det burde. De kunne bare ikke forstå hva. Jeg var jo så ung. 

Da jeg gikk andre året på videregående kom jeg endelig til Revmatolog. Der fikk jeg endelig en diagnose. Endelig hadde jeg et ord på smertene. Endelig hadde jeg en forklaring. Endelig kunne jeg begynne å forklare hva som var grunnen til at jeg ikke lenger kunne ha gym på skolen. Til at jeg ikke lenger kunne vere så mye ute med venner. Til at jeg hele tiden var så trøtt og sliten. Jeg kunne endelig få behandling mot smertene. 

Vel, behandling ble det ikke. Det ble bare medisiner. Antidepresiva og andre. Medisiner som gjorde meg trøtt fordi de var så sterke. Medisiner som hjalp meg å sove om natten. Medisiner som gjorde at jeg nå kunne vere uthvilt når jeg våknet om morningen. Medisiner som gjorde at jeg kunne gjennomføre en hverdag.

Det er ikke bare bare å ha smerter hele tiden. Hele dagen. Hele døgnet. 
Det er ikke bare bare å måtte skjule smerter, for å kunne vere en normal ungdom. Leve et normalt tenåringsliv. Hele tiden prøve å late som jeg er frisk , bare for at andre skal tro det ikke er noe galt. Det er travelt. Slitsomt. Når jeg er blant mennesker gjør jeg mitt beste for å skjule smertene. For å vere normal. For å klare det som blir krevd at jeg skal klare. Jeg gjør mitt beste for å vere en normal tenåring uten noen sykdom. Når jeg da er alene knekker jeg sammen i smerter. Da blir smertene utålelige. Da klarer jeg ikke gjøre noe. Jeg er utslitt. Det tar alle mine krefter å skulle vere oppegående. 

Men det som kanskje er det verste. Er å ikke vite hvordan fremtiden blir. Hvordan morgendagen blir. Vil jeg noen gang bli bra av smertene? Vil jeg noen gang klare en normal jobb ? Vil jeg noen gang kunne gjøre det jeg vil, uten å måtte lure på om jeg klarer det ?  
Jeg kan ikke lenger planlegge noe. Jeg kan ikke lenger legge planer med vennene mine, om at den dagen skal vi på byn. For jeg kan ikke. Når den dagen kommer kan jeg ligge med så store smerter at jeg ikke klarer det. Med andre ord. Ting må gjøres på de bra dagene. Så klart. Jeg prøver å gjøre noe hver dag. Jeg har en leilighet som må ryddes og vaskes. Jeg må prøve så godt jeg kan. Men enkelte dager er verre enn andre. Da må jeg ta det med ro.

Som jeg skrev lenger oppe. Så var det i ryggen jeg fikk vondt først. Det var der smertene kom. Det var der det satte seg. Men med tiden så har de forflyttet seg. Ja, jeg har fortsatt vondt i ryggen. Men nå er det også hoftene, skuldrene,handleddene, anklene, nakken.Svimmelhet. Hva som gjør vondt varierer fra dag til dag. Enkelte dager kan jeg ikke holde fast i noe for jeg har så vondt. Andre dager kan jeg gjøre mye. Men det verste er følelsen av å ikke strekke til. Ikke kunne gjøre alt jeg vil. Ikke kunne gjøre alt som burde vert gjort. Ofte lurer jeg på om jeg i det hele tatt kan ta glasset med drikke og bære bort på bordet uten at det glepper ut av handen på meg. For av og til, så mister jeg alt jeg holder i. 

Men jeg er glad i å trene. Jeg liker å trene. Legen sa til meg en gang at trening er den eneste medisinen som kan gjøre smertene mindre. For meg stemmer ikke det. Det gjør smertene mindre når treningen pågår. Etterpå er de derimot mye verre. Jeg kan ikke lenger trene så mye jeg vil. Eller det jeg vil. En av drømmene mine er å engang kunne spille håndball igjen. Men slik det er nå, så kan jeg ikke det. For da vil jeg ha så store smerter etter treningen eller kampen at jeg ikke kan gjøre noe annet.

Selv om jeg har de smertene jeg har. Den sykdommen jeg har. De begrensningene jeg har. Så nyter jeg livet. Jeg har lært meg å leve med det. Jeg vet hva jeg tåler. Jeg vet hva jeg kan gjøre uten at smertene blir for gale. Men det er slitsomt. Det er tungt. Jeg skulle ønske jeg av og til kunne oppleve hvordan det var å gå uten smerter. For det kan jeg ikke huske. Det eneste jeg husker. Det eneste jeg vet. Er hvordan hverdagen med smerter er. 

Har du noen gang hatt en skikkelig influensa ?  Med skikkelig verk i hele kroppen ? 
Ja, sånn har jeg det stort sett hele tiden!


Filmen nedenfor er en film om Fibromyalgi. Den varer i ca 40min. tror jeg. Men den er absolutt verdt å se! 
Den forklarer veldig bra hvordan det er å leve med sykdommen. Hvordan hverdagen er. Den følger tre personer sin hverdag med fibro. Tre personer på forskjellige stadier i livet. Så sett av litt tid til å se denne filmen. Etterpå vil du garantert få et annet syn på hvordan hverdagen til en fibro pasient er. 
Filmen kan du også se ved å gå innpå HELSEFILM.NO , og søke på FIBROMYALGI. Du velger da den nederste filmen. 


Om du nå har sett filmen , og du orker enda litt mer informasjon så kan du gå innpå siden FIBROMYALGI.NO . 
Der står også mye om sykdommen , og bra forklart hva som er symptom osv. 
Helt til slutt kan du gå innom bloggen duracellbaby.blogg.no , og lese hvordan hennes hverdag med fibro er. En annen fibroblogg er kathysliv.blogg.no .  Begge to er flinke bloggere ,som også lever med sykdommen. 

Å ta et valg som preger livet fremover

    - DATO:
  • 20.aug.2010
  • - KLOKKA:
  • 22:05
  • - KATEGORI:
  • Tanker
  • - KOMMENTARER: 2
Mange ganger iløpet av livet må man ta valg som kanskje vil prege resten av livet. 
Kanskje vil valgene prege livet bare en liten stund.  Å ta slike valg er ikke noe som er gøy. Det er noe jeg unngår å gjøre. Jeg liker livet som det er. Jeg liker å ikke planlegge. Jeg liker å ta ting som de kommer. 
Men av og til. Bare av og til må jeg planlegge. Jeg må vri og vende på hver eneste tanke som er i hodet. Jeg må for en gang skyld tenke på meg selv. Jeg må gjøre det som er best for meg. 
Av og til trenger jeg hjelp. Av og til trenger jeg råd og veiledning. Det er da jeg er glad jeg har vennene mine. Moren min. Familien min. Min kjære. Det er glad jeg har det livet jeg har. At jeg har dem som stiller opp når jeg trenger det. Hva skulle jeg gjort uten alle dem?

Iallefall. 
Å ta slike valg er noe jeg kanskje har gjort for mange ganger. Iallefall synes jeg det selv. Kanskje er det noe som ikke viser på meg. Kanskje er det noe som viser. Det jeg mener å si. Er at jeg ikke liker å ta slike valg. Når jeg må ta et slikt valg snakker jeg mye med mine kjære. Jeg ber om mange råd. Kanskje ber jeg om råd opp igjen og opp igjen. Kanskje vil jeg bare høre at noen er enig i det jeg gjør. At noen støtter valgene jeg tar. Kanskje vil jeg høre at de ikke er enig, men at jeg må gjøre det som er best for meg. Det som er rett for meg. 
Et slikt valg har jeg nå tatt. 
Jeg har satt meg ned. Vridd og vrengt på hver eneste tanke. Tenkt på meg selv. På hva som er best for meg. Hva som er best for min fremtid. Vel, om det er best for min fremtid vet jeg enda ikke. Men det vil jeg finne ut etter hvert. Men , det er noe som er best for meg. Noe som er best for min helse. Og mitt liv fremover. Min hverdag. 

Jeg vil enda ikke si hva valget går ut på. Hva jeg har gjort eller ikke. Jeg trenger tid. Ro. Hvile. 
Vet ikke om jeg kommer til å fortelle det til dere i det hele tatt. Kanskje får dere vite det. Kanskje ikke. 
Men å ha bloggen er bra. Den er god å ha når jeg har mange tanker som surrer. Den er et bra sted å skrive ned det jeg tenker. 
Jeg er glad jeg har fått den støtten jeg har. Jeg er glad jeg har fått de rådene jeg har. 
Uten det hadde jeg ikke klart å ta det valget jeg har gjort. Jeg hadde ikke klart å føle meg sikker på det valget jeg har tatt. 

TusenTakk til alle dere som har vert der for meg. Til alle dere som har støttet meg. Pratet med meg. Sagt det samme flere ganger bare for at det er det jeg trenger. Takk for at dere er som dere er.  


Burde gjort..

    - DATO:
  • 20.aug.2010
  • - KLOKKA:
  • 14:03
  • - KATEGORI:
  • Tanker
  • - KOMMENTARER: 1
Min første fridag i ny jobb. 
Kjenner det gjør godt. 
Ikke at ej egentlig har fri, 
men jeg slapp å stå opp klokken 05.30.
Jeg slipper å komme hjem 24.00 om jeg skal på jobb sent. 
Ja, jeg har fri fra jobb. 
Men ikke fra daglige gjøremål hjemme.

Jeg burde vasket , støvsugd
Vasket klær
Skiftet på sengen
hengt opp klær
Tatt oppvasken. 
så mye jeg burde gjort. 
så mye jeg ikke klarer. 

Jeg må ta det i perioder. 
akkurat nå er sofaen min beste venn. 
Tanker som surrer. 
Hva vil skje ? 
Hva er best ? 
Er glad jeg har dem som støtter
Dem som kommer med råd.
Det hjelper så mye. 
En av dem er min kjære. 
Vet ikke hva jeg skulle gjort uten han.

Jeg er lei.
Lei av å gå på reservebatteri
Lei av å føle meg som en Zoombie.
Lei av å hele tiden vere trøtt.
Lei av å verke så mye at jeg ikke klarer gjøre noe.
Lei av å nesten ikke kunne gå på grunn av smerter.
Når skal ting bli bedre ?
Når skal jeg slippe å verke så mye som jeg gjør ? 

Jeg tror jeg kaster meg på et fly til Egypt sammen med min kjære besteveninne Lisbeth. 
Slik at jeg får møte henne igjen. 





De to første dagene.

    - DATO:
  • 17.aug.2010
  • - KLOKKA:
  • 19:55
  • - KATEGORI:
  • Tanker
  • - KOMMENTARER: 1
Dag 1 og 2 som lærling er over. 
Jeg trives godt. Der er veldig kjekke folk som jobber der ,og det er heller ikke mange brukere. Så det skal nok bli enkelt å lære seg hvem som er hvem og ikke minst lære å kjenne dem.  Jeg ser frem til det. 
Men egentlig så fortstår jeg ikke helt hva jeg gjør på jobb den uken her. For instruktørene er borte. Den ene har ferie, den andre er sykmeldt. Så jeg går sammen med noen som ikke har instruktør kurs , så med andre ord så bare er jeg der. Ikke har jeg opplæring før neste uke eller noe. Men jeg måtte vist begynne den uken her, så jeg får vel bare gjøre det. 
Det hele begynte med en senvakt igår, og en tidligvakt idag. Jeg kjenner kroppen er tom for energi. Jeg er trøtt. Sliten. 
Jeg sovnet ikke før i 2-tiden inatt. Opp klokken 6. Dra hal7. Jobb til 3. Hjemme 5. Lage middag og gjøre andre huslige ting. Så nå har jeg så å si satt meg ned i sofaen ,og kjenner at jeg virkelig kunne trengt noen fyrstikker. 
Noen som har noen fyrstikker å sende til meg slik jeg kan holde oppe øynene noen timer til ? 
Nå får vi snart besøk også , av bestekompisen til typen. Så da må jeg ta meg sammen . Kan ikke sitte som et slakt, eller som en mumie for den del ,for jeg sitter bare å ser ut i luften fordi jeg er trett. Burde vel egentlig brettet sammen noen klær, ryddet litt og gjort andre ting. Men jeg tror jeg forskyver det til jeg får mer energi til å gjøre det. For nå er det tomt. 
Lurer på hvordan dette skal ende. Hele uken skal jeg gå annenhver tidligvakt. Annenhver dag må jeg opp 05.30 , kanskje før også. Også kommer jeg ikke hjem før i 5-6 tiden. Når jeg har senvakt kommer jeg ikke hjem før i 12 tiden. 
Det er travelt å bo et stykke unna jobb. Det er travelt når sjefen ikke hører på det jeg sier, ikke tror på det jeg sier. 
Men å bo et stykke unna jobb , er noe jeg selv har valgt. Jeg har bare meg selv å skylde på.


Jeg har enda ikke fått innpå alle bildene mine siden jeg slettet alt på maskinen. Dermed så må dere nøye dere med et bilde fra arkivet. Bildet er tatt i Spania i April da jeg var på skoletur. 


Imorgen er første dag

    - DATO:
  • 15.aug.2010
  • - KLOKKA:
  • 15:30
  • - KATEGORI:
  • Tanker
  • - KOMMENTARER: 4
Det er siste feriedag.
Imorgen begynner hverdagen. 
Imorgen begynner lærlingtiden.
Jeg er redd.
Nervøs. Skeptisk.
Så mange tanker som flyger rundt. 
Hvordan vil det gå ?
Vil jeg trives ? Vil jeg klare det ? 
Vil sykdommen takle det ? 

Føler meg nesten som en unge som skal avsted på sin første skoledag. 
Det er så mange ting å tenke på. 
Så mange ting å huske. 
Vil jeg huske hvor det var jeg skulle møte opp ? 
Hvor er inngangsdøren ? 
Går bussen forbi der ? Skal jeg kanskje kjøre isteden for ?

Jeg skal på møte først.
Snakke med dem som har med lærlingtiden å gjør.
Jeg er nervøs og redd for det også. 
Hva vil de si ? 
Vil jeg huske det jeg skal si ? Det jeg skal ta opp med dem ? 
Hvordan vil jeg bli møtt ? 
Hvordan vil det ende ? 

mange tanker. 
Så mange spørsmål. 
Jeg får krysse fingrene. Håpe på det beste.
Tro det går bra. 


Les mer i arkivet » Oktober 2011 » September 2011 » August 2011
hits