Leserspørsmål : Karriere , jobb og Fibromyalgi





Denne kommentaren fikk jeg igår. Og siden ønsket var at jeg skulle lage et innlegg om det så skal jeg så klart gjøre det.

Først så må jeg få påpeke at de som har Fibromyalgi opplever det forskjellig. Sykdommen er ikke lik hos noen selv om vi alle har omtrent de samme symptomene. Det jeg nå gjør er å skrive slik jeg har det.

Jeg opplever selv at jeg er hardt rammet av sykdommen. Jeg har ikke jobbet siden sommeren 2010. Planen videre var jo så klart at jeg skulle jobbe som lærling. Men kroppen klarte ikke mer og siden den gangen så har jeg blitt verre og verre. Da begynte kampen. Både for å få den behandlingen jeg trengte og så mye mer. Heldigvis så har jeg nå en fantastisk fastlege som virkelig tar meg på alvor og som gjør det han kan for at jeg skal få den hjelpen jeg trenger. Det at han er villig til å gjøre det som er for at jeg skal få den behandlingen jeg trenger har resultert i at jeg nå har oppfølging hos Smertepoliklinikken ved Ålesund Sykehus , jeg har nettopp fullført et rehabiliteringsopphold på Muritunet i Valldal og jeg har nå begynt med psykolog ved Psykiatrisk Poliklinikk i Ålesund. Jeg har også fått medisin som hjelper meg mye og som gjør at jeg klarer å holde meg oppegående. På de dårligste dagene så er det ikke mye medisinen hjelper , men litt er jo bedre enn ingenting. 

Men medisinen alene er ikke nok til å holde meg oppegående gjennom en dag. Jeg er veldig flink til å presse meg selv , si til meg selv at jeg skal klare det og at jeg må klare det. Det å presse seg selv så mye er ikke bra over lengre tid , og det igjen gjør jo at jeg får de dårlige dagene mye oftere. Men noen dårlige dager innimellom klarer jeg.

For at jeg skal klare å jobbe i fremtiden så må jeg også kunne presse meg. Kroppen fungerer ikke før ca midt på dag så det å skulle jobbe å stå opp tidlig gjør jo at jeg da må presse meg selv mye for å klare det. Men finner jeg en jobb jeg trives med og som jeg klarer så er jeg villig til det meste. Men uansett så kommer jeg nok ikke til å klare å jobbe 100% . Noengang. Det har jeg på en måte gitt opp. Og det er fordi jeg såg hvordan kroppen og sykdommen ble etter at jeg jobbet 100% i fjor sommer.  Men jobbe , ja det kommer jeg til å klare. Det skal jeg klare. Men skal jeg klare det så må jeg nok ha en del hjelp av NAV. Heldigvis så har jeg NAV bak meg nå og det har hjulpet meg mye. Ikke minst økonomi - messig. 

Når det gjelder karriere så er det ikke lett å finne den som passer. Jeg har allerede prøvd en og funnet ut at den ikke fungerte. Og helt siden August 2010 så har jeg tenkt å tenkt å tenkt å tenkt enda litt til på hvilken utdanning som kan passe meg. Og det er ikke lett. Ikke i det hele tatt. Den utdanningen jeg først satset på var innen Helse. Jeg gikk skole og mangler kun lærlingtid og fagbrev på å være Helsefagarbeider. Den gangen satset jeg mer på hva jeg ville og hadde lyst til isteden for hva jeg kunne takle med tanke på sykdommen. Jeg fant ut at jeg ikke kan gjøre det igjen. Så nå har jeg søkt på Medie og Kommunikasjon , jeg har lyst å følge drømmen om å bli fotograf. Jeg tror og håper at det også er en utdanning som jeg kan takle sykdomsmessig. Dersom jeg ikke gjør det så vet jeg ikke hva jeg skal satse på. Men jeg tar dag for dag. Jeg vet jo ennå ikke om jeg kommer innpå skole så jeg bruker ikke tid på å bekymre meg for hva som skjer dersom jeg ikke klarer utdanningen. 

Det som er med sykdommen er jo at jeg aldri vet hvordan morgendagen vil bli. Jeg vet ikke hvordan sykdommen har utviklet seg om 1 måned eller kanskje 3 måneder. Jeg vet ikke om jeg er verre eller om jeg blir bedre. Selvklart håper jeg at jeg skal bli bedre.  


Kjære Ivan. Jeg håper du fikk svar på det du lurte på. Skulle du lure på noe mer så er det bare å spør. Skulle noen lure på noe mer så er det bare å spør. Jeg setter stor pris på alle tilbakemeldinger og kommentarer. 
Jeg må også få si at det var utrolig hyggelig å få vite at jeg er en av dine favorittbloggere. Det setter jeg stor pris på.  


 





oh crap!!

Det måtte bare komme igjen. Jeg hadde virkelig håpt det skulle ta mye lenger tid , men det er nok dessverre ikke jeg som styrer det her. Ja , sykdommen har gått inn i en dårlig periode igjen. Derfor så er senga min gode venn idag. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde så vondt at jeg måtte legge meg i senga igjen. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde så vondt at hverken smertestillende eller varme hjalp. Men slik er det idag. Jeg har tatt smertestillende på smertestillende. Jeg har vagget meg opp i bilen bare for å få varme i ryggen. Ingenting hjelper. Det er så utrolig frustrerende. Det er nesten slik at jeg kjenner tårene presser seg oppover og bare vil ut. Jeg vil skrike alt jeg kan. Bare fordi det er så helvettes vondt! 
Istedenfor å gå så vagger jeg som en jævla pingvin , nettopp fordi det er så vondt å flytte beina. Kvalmen er der , kun fordi smertene er så enorme. Faen altså! Kunne ikke den gode perioden holde seg her litt til ? La meg få ha det bra litt til , la meg få glemme sykdommen litt til ?
Jeg hater de dårlige periodene! De kan bare holde seg langt borte for min del.



 

Forresten.. Husker dere å ta dere en tur innom sponsorene mine ?

Hos den siden her så får dere 10% avslag på alt dere kjøper :)
Den her har så mye fint , spennende og artig. Der er noe for enhver smak!

Ta turen innom da vel :) 

Dette ønsker jeg meg!

    - DATO:
  • 26.jun.2011
  • - KLOKKA:
  • 17:39
  • - KATEGORI:
  • Meg
  • - KOMMENTARER: 0

Dagene nærmer seg. Snart er jeg i 20årene. Snart er jeg ikke 19 lenger. Faktisk så er det omtrent 1 uke igjen. I den forbindelse så har både mamma og pappa spurt meg hva jeg ønsker meg, så da kan jeg like godt legge ut ønskelisten her. 


Håndmikser

Glattetang 


Gavekort 
Det kan være gavekort til fotpleier , frisør , klær , tatto (hinthint) . Her er det bare å bruke fantasien. 



 Penger
Kommer alltid godt med.  


 Hardangerbestikk 
Er noe jeg har hatt lyst å begynne å samle på lenge.


 Blender
 

Ny bil! 

Haha , Neida! Jeg tulla. 

 

Kjøkkenboller



Her har dere iallefall en liten pekepinn på hva jeg ønsker meg og hva jeg trenger. 
Men den beste bursdagsgaven jeg kunne fått er nok å fått lov til å ha hunden min hos meg fast! Jeg savner guttenmin!
 

Det ble ikke slik det skulle

    - DATO:
  • 23.jun.2011
  • - KLOKKA:
  • 22:21
  • - KATEGORI:
  • Hverdagen
  • - KOMMENTARER: 2

Vel , da er det en stund siden jeg kom hjem fra ferie. Men jeg har bare ikke funnet tid eller energi til å blogge noe før nå. Selv om jeg egentlig ikke har tid nå heller. Ferien vår ble langt fra slik den skulle. Vi kom oss aldri til Danmark slik planen var. Men vi kom oss heller til Sverige og det berømte Nordby senteret. Fikk shoppet litt der før vi tok turen til Halden hvor vi overnatten. Utsikten fra hotellrommet var rett opp på Fredriksten Festning. Så vi hadde ingenting å klage på der akkurat. Dagen etterpå kjørte vi hjemover , vi la inn et lite stopp på Hunderfossen og Norsk Vegmuseum før vi tok turen hjemover. Etter å ha kjørt siden klokken 9 på Søndagsmorningen så var det godt å komme hjem klokken 1 Søndagsnatten. 

Turen hjem var lang. Men det er alltid godt å komme hjem igjen etter å ha vært på reisefot i noen dager. Selv om jeg kom hjem til en leilighet som sårt trengte en vask og litt rydding så klarte jeg å legge det bort til Mandags ettermiddag.
Tirsdag var vi en tur til Molde og da nyttet jeg sjangsen til å treffe igjen Perry , som jeg var på gruppe med under rehabiliteringen. Var koselig å sette seg ned på en kafe å bare slappe av å kunne snakke om sykdommen og alt mulig annet.

Idag derimot har jeg vært på sykehuset. Var først til fysioterapeuten og han skjønte ikke hvorfor jeg hadde fått innkalling for det skulle jeg jo ikke få før til høsten. Etter det hadde jeg Kognitiv terapi og siden jeg har det så bra for tiden så ble vi enige om at jeg ikke skal ha noe ny time før August. Koselig. Det som da gjenstår er en tur til legen imorgen og en tur på sykehuset igjen neste uke. Så er det bare å nyte sommeren , vente til 5.Juli siden jeg da blir 20. Også må jeg jo vente til jeg får svar på om jeg kommer inn på skole til høsten. Noe jeg virkelig håper jeg gjør.







Så helt til slutt legger jeg med et bilde jeg tok på vei hjem. Et bilde som viser litt av hvor intens flommen i Gudbrandsdalen var.



 

Neste destinasjon : København

    - DATO:
  • 16.jun.2011
  • - KLOKKA:
  • 11:52
  • - KATEGORI:
  • Hverdagen
  • - KOMMENTARER: 1

Da er jeg vel hjemme igjen. Jeg har fått pakket ut tingene mine (iallefall nesten alt) og jeg har fått pakket ned igjen. I helgen drar nemlig jeg og min kjære til København og vi er klar for tur :) 
Så nå skal jeg endelig få se og oppleve Tivoli. Jeg gleder meg. 

Så da håper jeg bare at alle får en super helg og koser seg mye :)
Så snakkes vi når jeg kommer hjem igjen.

 

Slenger med et bilde fra oppholdet jeg hadde på Muritunet. Fotografen her er Anne. :)



 

En fin avslutning på et fint opphold

    - DATO:
  • 13.jun.2011
  • - KLOKKA:
  • 18:47
  • - KATEGORI:
  • Rehabilitering
  • - KOMMENTARER: 0

Det har blitt Mandag. Noe som igjen vil si at det er nest siste dagen jeg har her på Muritunet. Nest siste dagen sammen med en herlig gjeng! At oppholdet nermer seg slutten er noe jeg merker godt. Nå har jeg ikke en gang orket å pakke ut av bagen bare fordi jeg skal pakke den igjen imorgen. 
På gruppen er vi igjen bare 6 av 11. Halve bordet er jo plutselig tomt. Men nå er det jo også mye artigere å sitte med matbordet siden praten går i et sett. Vi har blitt så gode venner alle sammen. Bare synd at noen ikke er der. 
I og med at det er siste dagen sammen uten noe program på planen så har vi nyttet sjangsen til å finne på noe sammen. Jeg og tre andre var ute å spilte Kubbespillet sammen , og flinke som jeg og Sissel var så vant vi mot Marianne å Perry :) 
Etter det så var vi å spiste middag, noe jeg så klart ikke var begeistret for siden det var fisk. Og MYE ben i. Men jeg fikk i meg litt iallefall. Jeg tenkte også at jeg skulle ta meg en tur på trimrommet og der fikk jeg en halv time på ergometersykkel før Perry kom å hentet meg. Da hadde de lett etter meg over alt, prøvd å ringe meg osv , kun for å spør om jeg ville være med på Jordbærstova å spise jordbærkake. Jeg ble så glad over at de hadde lett etter meg , prøvd å ringe meg bare for å spør om jeg ville bli med så jeg ble så klart med. Koselig var det iallefall uansett :) 
Så nå har jeg fått meg en dusj , skriver et blogginnlegg i full fart for klokken sju så skal vi på Kulå å spele bowling å spise pizza. Skikkelig avslutning på et utrolig fint å koselig opphold. Jeg gleder meg iallefall mye. 
Det å nå 60 poeng på aktivitetsplanen gir jeg bare opp. Jeg kommer virkelig ikke til å klare det i det hele tatt. Så jeg får nøye meg med sølv jeg. Men det er mer enn bra nok for meg uansett :) 


Sånn egentlig så synes jeg det er vanskelig å finne noe å blogge om akkurat nå. For det eneste jeg tenker på er hvor mye jeg kommer til å savne gjengen og hvor godt det skal bli å komme hjem til min kjære. Men idag fikk jeg iallefall en liste med navn ,telefonnummer og epost adresse til hele gjengen. Så de er uansett ikke lenger unna enn en melding eller en mail. Noen har jeg også på facebook. Så vi skal nok klare å holde kontakten håper jeg. Jeg gleder meg iallefall mye til vi skal møtes igjen i høst. Det skal bli koselig tenker jeg. 

Men nå når oppholdet er ferdig og jeg ikke har noe å blogge om hver dag lenger så hadde jeg satt enormt stor pris på om dere lesere kunne fortelle meg hva dere vil lese om. Hva vil dere at jeg skal blogge om ?  


Jeg legger ved et lite bilde som jeg har tatt. Og som jeg har redigert. 
Bildet er tatt med kameraet mitt ; Canon Eos 550D .  





Da venner var alt

    - DATO:
  • 12.jun.2011
  • - KLOKKA:
  • 22:21
  • - KATEGORI:
  • Tanker
  • - KOMMENTARER: 1

Jeg husker en tid da venner var alt. Det eneste man tenkte på var venner og når man skulle møtes , hva man skulle finne på osv. Jeg husker den tiden da det første jeg gjorde etter skolen var å spise middag for så å dra ut med venner , komme hjem for å sove. Slik var det. Hver dag. Hele tiden. Det var slik jeg ville ha det den tiden. Slik jeg likte det. Det var den tiden da tanken på å slå seg til ro var milevis unna. Det var venner som var livet. 

Men at tidene forandrer seg, det kan jeg skrive under på. Jeg fant kjærligheten. Jeg slo meg til ro. Nå er det kjærligheten og familie frem for venner. Så rart. Selvsagt savner jeg alle vennene mine så utrolig mye. Av og til skulle jeg ønske at det fantes spoleknapper i livet , slik at jeg bare kunne spole tilbake til den tiden da venner var alt. Men uansett hvordan tidene forandrer seg så er det alltid noen som blir igjen. Noen som setter større spor enn andre. Jeg har funnet noen av de. Og de er så fantastiske. Det som er mest fantastisk er at uansett hvor langt fra hverandre vi er eller hvor lite vi snakker sammen eller hvor sjeldent vi møtes , så er de like fantastiske , de er like gode venner. Ofte skulle jeg ønske at alle mine aller beste venner bodde rundt meg. Slik at vi kunne møtes ofte. Hver dag. Hele tiden. Slik er det ikke. En av dem har jeg ikke møtt på nesten 2 år. Viss det ikke er mer da. Vi har alt for alt for lite kontakt. Men saken er den at vi fortsatt er gode venner . Hun er fortsatt min besteveninne. Det er henne jeg har mest gode minner med. Det er med henne jeg kan sitte å snakke i flere timer om alt mellom himmel å jord. Bare fordi det er hun som er besteveninnen min.

Selv hvor mange gode venner jeg har / hadde så var det først når jeg flyttet hjemmefra at jeg fant ut hvem som var mine virkelige venner. Det at jeg mistet mange var et stort nederlag. Enda verre var det kanskje at de aller aller fleste kuttet all kontakt med meg da jeg flyttet. Men jeg kom meg over det jeg. Det er nå jeg vet hvem vennene mine egentlig er. Jeg har de som er helt syke i hodet , de som jeg alltid får latterkrampe sammen med også har jeg de som bare er der. De jeg egentlig ikke forteller noe til men som jeg samtidig kan ha det veldig artig med.
Noen av vennskapene har klart seg gjennom det meste. Mye trøbbel. Mye inntriger. Men de er der fortsatt. Det er de jeg har flest minner med , de jeg har hatt flest latterkuler sammen med, de jeg har mest historie sammen med. Det er de som er mine venner. Det er de jeg hele tiden tenker på når jeg savner vennene mine , når jeg savner noen å fortelle hemmeligheter til , noen å ha det artig med , noen å le sammen med. Det er da jeg vet at en melding kan plante et smil på ansiktet til de. Det er da telefoner er artige å ha.

Fysøren som jeg savner bestevennene mine.

Bildene under er av noen av de jeg setter mest pris på. Noen av de jeg savner aller mest.  



Lisbeth. Den beste av de beste. Vi har så utrolig mange gode minner sammen. Og jeg savner deg mer enn jeg kan si med ord! Du er fantastisk ! 


 

Olivia. Vi har hatt så mye artig sammen. Jeg er så glad i deg. 


Eirin. Vi har vært venner så lenge. Så lenge har du vært bestevennen min. Så mye lenger håper jeg det blir. Spesielt nå som du er hjemme fra England. Nå som jeg kan møte deg igjen. Glad i deg!





Flomfast på Otta

    - DATO:
  • 12.jun.2011
  • - KLOKKA:
  • 21:16
  • - KATEGORI:
  • Hverdagen
  • - KOMMENTARER: 1

Torsdag pakket jeg noen ting og dro hjemover rett etter programmet var ferdig. Det var utrolig rart å skulle si ha det til de som avsluttet oppholdet på Fredag. Vi har jo hatt så mange koselige stunder ilag og hele oppholdet ble avsluttet med en utrolig koselig tur sammen på en av seterene som er her. Mange bilder ble tatt. Deriblant mange gruppebilder. Så da har jeg heldigvis noe å se tilbake på. 
Når jeg kom hjem på Torsdag så var det å pakke ut mine ting , pakke våre ting , rydde litt hjemme før vi dro ned til Svigermor med Manny. Siden de skulle passe han når vi var borte. Vi dro også for å rydde litt i verkstedet og for å fiske. Fisken bet som bare det og tilslutt så endte vi opp med 13 makreller pluss noen andre som vi kastet ut igjen. Så nok fisk fikk vi iallefall. Koselig var det også.

Fredagsmorgenen så satte vi oss i bilen for å kjøre mot Trondheim. Min elskede fant ut at vi skulle kjøre over Strynefjellet , så da gjorde vi det. Så klart så havnet vi midt opp i flommen som vi ikke hadde hørt noe om. Det å se det i virkeligheten var helt sykt. Det kan virkelig ikke beskrives. Nok en gang fikk jeg bekreftet hvor mektig naturen er. De små elvene var plutselig innsjøer. Hus , hytter , fjøser og campingvogner var under vann. Rundballer fløt rundt. For ikke å snakke om alle markene som var fulle i vann. Alle elvene som fløt over E6'en. Det var virkelig sykt. Så da måtte vi ta første natten på Otta siden E6'en var stengt nordover. Der fikk vi se parkeringsplasser som var overfylt med vann. Hotellet var stappfult. Vi fikk se alle de evakuerte. Det var virkelig sykt. Jeg har bare ikke ord for å beskrive det.

Lørdag kom vi oss iallefall til Trondheim. Men siden E6'en fortsatt var stengt så måtte vi tilbake til Vågå og over et fjell der. Da kom vi ned på Lesja. Der ble det jo mye styr med å finne en vei som førte opp på hovedveien , noe som ikke var så enkelt siden alle veiene vi fant var stengt på grunn av flommen. Der fikk vi også se landbruksutstyr som stod under vann. Veier som var forsvunnet. Vi kom oss iallefall opp på hovedveien og begynte veien videre nordover. På Dovre såg vi rester av det store raset som hadde gått. Jeg sitter virkelig igjen med så mange inntrykk etter helgen. Jeg finner nesten ikke ord for å kunne beskrive alt jeg har sett.
Men vi kom oss iallefall til Trondheim. Frem til hotellet vi hadde bestilt. Et hotell som forresten var utrolig fint. Og som virkelig anbefales til alle. Rica Hell Hotell. Vi fikk slappet av og koset oss sammen hele kvelden før vi idag var klar til å kjøre hjemover igjen. Neste helg går turen til København.

 

Jeg glemte såklart kameraet mitt i bilen , så da får dere vente med bilder til jeg kommer hjem.  Beklager. 

Trist å skulle si hade.

Programmet er snart ferdig for dagen og her sitter jeg da å tenker over de nesten 4 ukene som har gått. Det er ingen tvil i at jeg har kommet på en herlig gruppe , vi har blitt utrolig sammensveiset og for en god og herlig gjeng. Imorgen er det noen som drar hjem og jeg ser de ikke mer iløpet av dette oppholdet. Så det å skulle si hade til de etter noen så flotte uker er utrolig rart. Nesten så jeg får tårer i øynene bare ved å tenke på det. Så det ble delt ut noen klemmer iste på turen. For det har vi vært idag. På en siste friluftstur sammen , og det var en nydelig tur. Vi tok turen opp på ei sæter hvor vi tente bål og woket frukt. Til drikke fikk vi kakao. Og utsikten som var der var slående vakker. Helt utrolig at Norge kan være så fint. 
Jeg har fått mange fine bilder jeg har tenkt å dele med dere , men siden dette bare er et raskt innlegg før jeg går videre på dans så får dere nok vente med å se noen bilder.

Idag nyttet jeg også sjangsen til å få tatt noen fine bilder av hele gjengen. For da har jeg jo noe å se tilbake på når jeg savner de. Noe jeg helt garantert kommer til å gjøre. De er jo så fantastiske. Jeg hørte noen si idag at det er nå oppholdet skulle begynt for det er jo nå vi begynner å bli skikkelig kjent med hverandre. Og det er sant. Det er nå praten går i et sett. Men jeg er glad for at det er snakk om å ordne til noe til høsten slik at vi kan møtes igjen og være samlet. Snakke om hvordan ting har gått siden oppholdet å slikt. Også er jo jeg så heldig at noen på gruppen bor så nært , slik at vi da kan treffes i Ålesund å gå på kafe eller noe en gang i blant. Det ser jeg virkelig frem til. Allerede..

Men nå må jeg nesten avslutte for idag. Jeg skal nemlig hjem etterpå så jeg må rekke å pakke ferdig alt jeg skal ha med meg hjem i helgen før neste ting på programmet. Vi snakkes igjen på Søndag !

 

Dagens timeplan :

08.30 - 09.00 : Morgenmøte
09.00 - 10.00 : Time med ergoterapeut
10.30 - 13.00 : Friluftstur
14.00 - 15.00 : Dans

Og så er jeg on my way home :) Hjem til min kjære.  

Harde treningsøkter

Dagen idag begynte klokken 9 , noe som da gjorde at jeg nyttet sjangsen og sov til 8. Herlig. Begynnelsen på dagen var utrolig langdryg , men jeg kom meg gjennom det også og siden det har vel dagen gått i ett hele tiden. Så nå har jeg en liten pause før det er på igjen senere. Om 20minutter er det kveldsmat etterfulgt av hotel cæsar. Bare for å få tiden til å gå etter det så tar jeg en tur på trimrommet. Og også så klart for å samle mer poeng. Er jo bare Mandag og Tirsdag igjen nå hvor jeg kan samle poeng. 

Etter alt programmet er ferdig imorgen så drar jeg nemmelig hjem. Hjem til min kjære og vår lille Manny. Jeg gleder meg utrolig mye. Men det jeg gleder meg enda mer til er turen vi skal på i helgen. Fredagsmorgenen så setter vi oss i bilen for å kjøre til Trondheim der skal vi nemlig bruke helgen. Vi skal en tur innom IKEA og en tur over grensen. Jeg gleder meg så utrolig mye !

Dagens Timeplan :

09.00 - 10.00 : Bassengtrening
10.30 - 12.00 : Spinning
13.00 - 14.00 : Bevegelsesgruppe
15.00 - 15.30 : Time med primærkontakt.  

Idag synes jeg bassengtreningen var hard. Selv om den var akkurat samme som ellers så var det noe med den idag som var litt ekstra tungt. Jeg vet ikke hva.
Spinning hoppet jeg lett over og ble istedenfor sittende å snakke med min kjære. Noe som var høyt savnet etter bare en dag borte fra hverandre.

Bevegelsesgruppen var slik jeg husket fra begynnelsen på oppholdet. Veldig behagelig. Det som det går ut på er å få mer bevegelse i ledd , knokkelstruktur , muskler , ja egentlig hele kroppen. Og tro meg,  det fungerer. Den timen blir avsluttet med avspenning , noe som alltid er like avslappende. Iallefall når det er skikkelig avspenning :)

Rett etter bevegelsesgruppen så tok jeg turen på trimrommet bare for å få tiden til å gå til neste ting på planen. Det ble nok en gang en hard treningsøkt , men det gjør så utrolig godt ! Og er det noe det har blitt idag så er det nok trening.

Dagens treningsøkt :

1 time hard trening på trimrommet
1 time i gymsalen hvor vi spilte badminton , volleyball og kanonball
1 gåtur

Det vil da tilsi 5 poeng på aktivitetsplanen. Og mer skal det bli. Nå må jeg bare huske å strekke ut.... 

Les mer i arkivet » Oktober 2011 » September 2011 » August 2011
hits