Det er 2 r siden n...

    - DATO:
  • 31.jan.2010
  • - KLOKKA:
  • 18:14
  • - KATEGORI:
  • Hverdagen
  • - KOMMENTARER: 2
Tenk at det n er 2 r siden.
2 r siden jeg satt p skolen og ikke viste hvor jeg skulle gjre av meg. Jeg var s spent, s nervs, samtidig s utrolig redd for at ting ikke skulle g bra.
Men klokken 12.06 fikk jeg en melding hvor det sto : "Du he blitt tante te na Tobias. " Ogs noe til som jeg ikke nsker skrive.
Jeg var blitt tante. For aller frste gang. Trene tittet frem i yenkroken min da jeg leste meldingen, og jeg mtte bare lese den om igjen og om igjen. Jeg var s glad.
Endelig var du kommet. Selv om du kom 3 mneder for tidlig, og var veldig liten. Tenk, du var bare 690 gram.
Ingen viste hvordan det ville g. Var du frisk ? Ville du overleve ? Hvordan kom fremtiden din til bli ? osv.. Det var sprsml jeg stilte meg selv om igjen hele tiden.
Det frste jeg ville gjre var sette meg p bussen dra beske deg. Jeg viste at sjangsen for f se deg var veldig liten, men jeg glemmer ikke frste gang jeg s deg. Du var s liten. S forsvarsls. S fredfull. Jeg var s glad. Viste ikke hvor jeg skulle gjre av meg, eller hva jeg skulle gjre.

Du var lenge p sykehuset. Og jeg glemmer ikke frste gang jeg fikk holde deg. Du var fortsatt s liten. Men du har og vil alltid vere gullet mitt.

Idag er du 2 r gullet.

Du er blitt stor, og du springer rundt hele tiden og prater i et sett. Du har ikke s mange ordene enda, men det kommer seg.
Jeg synes du er helt perfekt.

N har jeg nettopp vert i selskap hos deg, og jeg kunne ikke gjre annet enn smile nr jeg s hvor glad du ble for alle gavene du fikk.

Jeg gleder meg til mange flere r sammen med deg. Til f se deg vokse opp og bli strre :)

Tante elsker deg vennen! <3
Gratulerer s mye med dagen.




Frste gang jeg fikk holde deg.


Skal - Skal ikke ??

    - DATO:
  • 30.jan.2010
  • - KLOKKA:
  • 15:23
  • - KATEGORI:
  • Sprsml & Svar
  • - KOMMENTARER: 1
Det er ikke lenge siden jeg klipte meg.
Men n har jeg lyst gjre det igjen.

Jeg er nemlig s lei av frisyren min. Jeg har lyst gjre noe nytt med den.
S jeg har begynt lufte tanken p klippe pannelugg igjen. Men jeg er s usikker.

Derfor spr jeg dere lesere.
Skal jeg , eller skal jeg ikke klippe pannelugg ?



Slik er hret mitt n.


Med pannelugg..Bildet er gammelt , og jeg er hun som har blondest hr.




Hva synes dere jeg skal gjre ?

Fest - Ryddingen dagen derp.

    - DATO:
  • 30.jan.2010
  • - KLOKKA:
  • 14:30
  • - KATEGORI:
  • Tanker
  • - KOMMENTARER: 0
Det ha fest hjemme er jo utrolig gy. Iallefall nr man ikke er gammel nok til slippe inn noen plass.
Jeg vet s inderlig godt hvordan det er ha venner som slipper inn, men man slipper ikke inn selv.
Derfor skal jeg og noen venner ha fest ikveld. Planen var jo ha det hos meg, siden jeg har plass. Men siden vi fikk lne huset hvor broren til den ene personen bor, s fr vi strre plass.
Jeg gleder meg veldig til ikveld, det legger jeg ikke skjul p.

Men det ha fest er ikke bare gy.
Fr festen begynner s m man rydde slik at det er ryddig nok til at folk kan komme. S har man fest, drikker, og bare nyter livet. Og s vkner man dagen etter p og ser mange flasker og rot overalt!
Det er da man tenker med seg selv : "Hvorfor sa jeg ja til det her?". For det verste med ha fest, er faktisk ryddingen! Spesielt ryddingen etterp.

Blir man full og ikke husker s mye fra kvelden fr, s har man jo noe gjre mens man rydder opp alle tomflaskene. Man kan lure p hva man gjorde kvelden fr. Prve mimre og huske noe av det som skjedde. Kanskje kommer man p noe, kanskje ikke. Kommer man ikke p noe er det vel bare ringe de andre som var p fest og hre.

Men ryddingen.
Tmme askebeger fulle i sneiper og aske.
Tmme ut halvtomme lflasker, eller lflasker med bunn slam igjen.
Tmme ut rester i seg selv.

Er man ekstra heldig har noen slt ogs, s da m man vaske alle gulvene, bordene og egentlig det som er vaske, siden man ikke vet hvor det er slt hen.

Ah, nr jeg sitter og tenker over det n. S er jeg nesten glad festen ikke blir hos meg.
For det verste jeg gjr etter en fest, er rydde!
Men jeg synes synd p Olivia som m rydde etter festen, til og med fr broren og barna hans kommer hjem.

Men her om dagen s skrev Lizbeth om et tips nr det gjaldt husarbeid.
Begynn med det du liker minst, for da har du mest overskudd til gjre det. S, jeg tenker at det samme gjelder rydde etter en fest. Begynn med det verste, og ta det enkleste til slutt..
Vel, kanskje lettere sagt enn gjort, nr man vkner bakfull etter en heftig kveld p byn.
Hehe, jeg kan vel ikke kalle det en heftig kveld p byn her jeg bor . Det blir vel mer en artig kveld p puben eller noe.

For p hele kommunen, s har vi 2 puber. Men den ene er ikke noe gy dra p, s vi drar p den beste, og det er der det er mest folk, det er der alle samlest, og det er den som er nermest der jeg bor.
Jeg har ikke vert der p en stund n, s jeg synes det er p tide dra dit igjen.




Liker du gjre husarbeid ?
Hva er det verste du vet med ha fest ?
Hva er det gyeste du vet med ha fest ?


Random bilder fra google.









Jeg skulle s gjerne nske....

Fr jeg begynner vil jeg gjerne si at det innlegget her ikke er skrevet for f sympati eller medflelse. Det er ikke for syte eller klage. Det er for f ut noen av de tankene jeg har i hodet.



Omtrent hver eneste dag, kanskje flere ganger for dag spr jeg meg selv hvordan det ville vrt vkne en dag uten smerter. Hvordan det ville vrt hatt en hel dag uten smerter. Smerter som hindrer meg i gjre akkurat det jeg vil. Smerter som plager kroppen min, og som gjr meg s inderlig sliten.
Det g p skole tapper alt av krefter i fra kroppen min, rett og slett fordi det kreves s utrolig mye sitte p skolen i 6 timer, skjule at jeg har smerter. Nr jeg kommer hjem er jeg s trett at jeg kunne sovnet stende, og det er nr jeg setter meg ned i sofaen at jeg virkelig kjenner smertene. Frst da kjenner jeg hvor vondt jeg har. Hvor store smertene er akkurat den dagen.

Det si at smerter er blitt en hverdagskost er kanskje feil ord bruke. Men jeg kan ikke huske sist jeg hadde en dag uten smerter.
Jeg har hatt smerter i utrolig mange r, og det har slitt veldig p skolegangen min, mitt sosiale liv, egentlig hele livet mitt. Jeg gikk i mange r uten vite hva som ga meg alle smertene. Jeg prvde bde fysioterapaut, kiropraktor, akupunktur osv. Men alt gjorde smertene mer intense. Etter jeg fikk diagnosen Fibromyalgi og fikk medisiner for det, har det kommet seg. Men jeg har fortsatt ikke en dag uten smerter, og jeg skulle s inderlig nske jeg kunne f oppleve det en gang..

Legen og lrerene sier at det bare er trene s blir smertene mindre.
De skulle bare vist!
Hvordan kan de sitte der og tro at det vil hjelpe, nr de ikke en gang vet hvordan mine smerter er, hvor mye jeg sliter med, hvor mye det kreves av meg bde fysisk og psykisk vere oppegende, og late som ingenting.
De har ikke peiling! S hvordan kan de sitte der si det de gjr ?
Kanskje de tror det er for mitt eget beste. Men de vet ikke hvordan det er ha det slik !

Ofte er jeg s sliten av alle smertene at jeg fler jeg str utenfor og ser meg selv leve. Jeg fler at kroppen min lever, men at jeg er en helt annen plass. Det er nesten som at jeg str p en hylle langt oppe p en hy vegg, mens kroppen min lever mitt liv, langt langt der nede p gulvet. Jeg fler at jeg blir oversett fordi jeg har en skjult funksjonshemming. Jeg fler at alle tror jeg lyver nr jeg sier jeg ikke kan.

For mange som fr en diagnose s hjelper det prate med andre i samme situasjon. Andre som har vert der de er n.
Jeg har aldri hatt noen kunne prate me. Ingen som kan forst mine smerter, eller hvordan det er vkne hver dag med intense smerter. Hvordan det fles kjenne beina svikte under seg p grunn av store smerter.

Mamma har samme sykdom som meg. Men hun har det ikke p samme mte.
Hva hjelper det da?
Hun har samme medisin som meg, s jeg kan spr henne om rd angende det, men det er s individuelt hvordan vi fler det.
Jeg skulle nske jeg kunne mte noen i samme situasjon som meg. Noen som vet hvordan det er.

Jeg skulle s inderlig nske jeg kunne leve et normalt tenringsliv.
Leve et liv der jeg slapp tenke p hva jeg kan gjre eller ikke gjre. Slippe tenke p hva som kan gi meg smerter. Slippe sitte inne i helgene, fordi jeg er s sliten at jeg ikke orker treffe vennene mine.

Jeg skulle s gjerne nske.



Random bilder fra Google.









Hybelkaniner - HVORFOR ?

    - DATO:
  • 29.jan.2010
  • - KLOKKA:
  • 17:20
  • - KATEGORI:
  • Tanker
  • - KOMMENTARER: 3
P skolen idag satt vi las om det skrive kreative tekster. Vel, det er ikke akkurat det jeg skal skrive om n. Derimot tenkte jeg skrive om det som norsk boken brukte som eksempel. Nemlig HYBELKANINER!

Alle vet vi vel hva hybelkaniner er, og hvilke irriterende sm kryp de er.
Vel, kanskje ikke rett kalle de kryp, men siden de heter hybelKANINER, s sier jeg det fordi om :)

Hybelkaninene vet det lure seg inn overalt, akkurat nr det ikke passer, og s formerer de seg til mange flere hybelkaniner..
Jeg hater virkelig hybelkaninene. Skjnner liksom ikke helt hvorfor de fins.
Men, hver gang de dukker opp, s vet jeg at det er en ting gjre. Det er vaske.

Men hybelkaninene er ikke s lette fange.
Det er nesten som en katt som jakter p en mus. Han nermer seg forsiktig, og er der nesten, men S stikker musen av og gjemmer seg.
De er nesten umulige fange. Iallefall nr man kommer med en stvsuger. Vel, noen er litt tamme, s de er lette ta, men de strste og mest utamme er sykt vanskelige.
De smyger seg unna og gjemmer seg med en gang du sier ordet vaske eller stvsuge, ogs dukker de opp igjen rett etter du er ferdig. For da vet de at du ikke gidder begynne en gang til.

Men ikke nok med at hybelkaninene er slu og eksperter p snike seg unna nr du skal fange dem. De er ogs forferdelige, og utrolig ekle se p! Det er nesten s jeg blir redd nr jeg ser dem. Jeg blir iallefall kvalm.
Hvorfor finnes de egentlig ?

De eksemplene i Norsk boken min var i samband med en forfatter.
Alts, det var forfatteren som brukte hybelkaniner som eksempel nr hun skulle forklare hvordan det var nr hun ikke klarte skrive noe.

Vel , jeg forstr det godt. Slik er det med meg ogs.
Jeg vet s inderlig godt hva jeg skal skrive, men nr jeg skal begynne s forsvinner det. S m jeg finne noe gjre p slik at ideene kommer tilbake, og forhpentligvis, s forsvinner de ikke den gangen.



Hva synes du om hybelkaniner ?
Nr / hvis du skal skrive noe, hva gjr du for at ideene ikke skal forsvinne fr du fr skrevet de ned ?










Dagens Tips.

    - DATO:
  • 28.jan.2010
  • - KLOKKA:
  • 19:00
  • - KATEGORI:
  • Meg
  • - KOMMENTARER: 2
N sitter jeg og skal lese til en prve jeg skal ha imorgen. I samfunnsfag.
Jeg er ikke noe stor fan av samfunnsfag, men jeg m gjennom det, s da m jeg bare lese ogs.

Nr jeg skal gjre lekser eller jobbe med skolearbeid generelt, s hater jeg ha hret fallende ned i ansiktet.
S idag, nr jeg da skulle sette opp hret ,s var der null hrstrikk tilgjengelig. Derimot var det mange klemmer tilgjengelig.

Slik ser det alts ut n.


Det jeg gjorde for f det slik var :

*Samlet hret slik det var som en ls hestehale.
*Deretter tok jeg klemmer rundt "hestehalen", slik det holdt seg fast.


Og vips, s var det slik :)

Enkelt som bare det , og hret er ikke lenger i veien nr man skal lese til prve eller gjre skolearbeid :)

Mobbing - bevist eller ubevist ?

    - DATO:
  • 28.jan.2010
  • - KLOKKA:
  • 17:34
  • - KATEGORI:
  • Tanker
  • - KOMMENTARER: 4
Mobbing er en fl ting som desverre alt for mange personer opplever.

Det finnes mange typer mobbing. Kanskje noen mobber uten ver psykisk klar over at de gjr det, kanskje noen bare mener de erter en person litt osv. Det finnes psykisk mobbing, fysisk mobbing, osv.. Det finnes s mange mter at jeg ikke kan nevne alle tror jeg.

Jeg skriver det innlegget her fordi jeg har s alt for mange tanker om mobbing. Ja, jeg har selv opplevd det, og jeg synes fortsatt det er flt mte p de som mobbet meg p barneskolen. Men hele tingen har gjort meg mye sterkere, og jeg vil s gjerne hjelpe andre som blir mobbet eller har blitt mobbet. Men det jeg skal skrive n er ikke hvordan jeg nsker hjelpe andre, men det er bare for f ut noen tanker angende mobbing.

De som blir mobbet har ofte sykt drlig selvbilde, eller fr det av mobbingen. Egentlig er de kjempe flinke og smarte mennesker, men selvbildet blir s delagt at man tror man ikke er verdt noe. At man er dum og bare er i veien.
Det er et slikt syn mobbing kan fre til.

Men de som mobber derimot. Jeg mener helt oppriktig at det er de som har det verst.
Siden de har s store problemer med seg selv eller i hjemmet at de m delegge livet til andre mennesker. Suksessfulle mennesker. Smarte mennesker.
Det mobbe andre fr dem til fle seg s mye bedre. Kanskje er det som en rus for dem se at andre lider av ordene ,slagene eller sparkene som kommer mot dem ?

Mobbing er noe som alltid har vert, og som alltid vil vere.
Alle skolene og arbeidsplassene i Norge skal jo liksom gjre alt for hindre mobbing. Men uansett hvor mye man gjr, og hvor stor oversikt man har, s vil det ALLTID finnes mobbing. Og jeg mener at mobbing kanskje er noe av det verste som finnes. Hvordan gr det an vere s stygg mot sine medmennesker ?
Er det bare fordi man er sjalu p de fordi de har et bra og suksessfult liv ? Eller er det fordi en har s lite gjre at en m mobbe andre for ha det gy ?
Jeg skjnner det ikke. Men det kommer jeg vel kanskje ikke til gjre heller.

Den verste sorten av mobbing, mener jeg, er kanskje den over internett.
Det mobbe andre over internett har blitt en dagligdags ting. Er det fordi man legger ut s mye om seg selv og livet sitt p internett at andre bare m slenge med leppene ?
Nettby, er kanskje den verste nettportalen nr det gjelder mobbing. Nr til og med Politiet gr ut og advarer om mobbing p det nettstedet, s m det vel si seg selv at det er gale. Der legger man ut bilder av seg selv i nesten alle situasjoner. Har du ikke et perfekt utseende, er det garantert mange som slenger med leppene og gjr alt for gjre livet surt for deg.
Jeg synes det er flt se p! Det er flt lese! Og det gjr fysisk vondt se / hre at noen kan vere s slem mot andre mennesker. Hvordan er samvittigheten til de som mobber ? Hvor er samvittigheten ?

Det bli mobbet kan fre til s mye rart.
Man fler seg liten og ubrukelig. Tenker kanskje at man ikke er verdt noen ting, og at det enste verden vil er bli kvitt deg. Kanskje starter man med selvskading, narkotika eller andre ting fordi man da fler at man skyver problemene bort.

Det er s alt for mange tanker som surrer rundt i hodet mitt nr det gjelder mobbing.
S alt for mange tanker jeg kanskje aldri vil f svar p. S alt for mange tanker. Jeg finner ikke ord for beskrive det egentlig.
N har jeg ftt ned noen av tankene mine, s det hjelper litt.
Det hjelper alltid litt lette p tankene. Bare f skrive dem ned.



Hva synes du om mobbing p internett ?
Hva synes du om mobbing generelt ?
Hva gjr du for lette p tankene dine ?
Hva gjr du dersom du ser noen som blir mobbet / noen som mobber ?


Alle bildene er hentet fra Google.









Hvorfor har vi egentlig dialekt ?

    - DATO:
  • 27.jan.2010
  • - KLOKKA:
  • 18:49
  • - KATEGORI:
  • Tanker
  • - KOMMENTARER: 5
Dialekt.
Hva er egentlig dialekt ? Hvorfor har vi dialekt ?

Det finnes s utrolig mange sprsml, og s utrolig mange svar.

Etter ha fundert p dette en stund, har jeg kommet frem til noe.
Dialekt er noe vi har for at andre skal kunne vite hvor vi kommer fra. Dialekt er noe som hjelper oss til bli nettopp den personen vi er. Det er liksom en del av personligheten vres.

Noen dialekter er enkle forst, mens andre er sinnsykt vanskelige. Men uansett hvor vanskelig en dialekt er, s gr det faktisk an forst det, for alle dialekter har noen ord felles.

Jeg vet av erfaring at folk fra srlandet, (Les : Sr for Otta) har store problemer med forst min dialekt. Ja, jeg vet at ikke alt ned i der er srlandet, jeg vet det inderlig godt. Men jeg orker liksom ikke begynne ramse opp alle kommunene og fylkene.
Det er ogs utrolig lett ta en annen dialekt , og bruke den selv om du ikke er ifra den plassen.
Det vet jeg ogs av erfaring, for jeg har sykt lett for ta andre dialekter.

Jeg har liksom min dialekt, som enkelte velger kalle for mre dialekten. Jeg har ogs litt dialekt i fra Vgsy, som enkelte kanskje velger kalle Nordfjorddialekten.
Nr jeg snakker med alle vennene mine i lesund, eller jeg drar til den plasssen, s snakker jeg plutselig lesundsdialekten.
Det er helt merkelig, og jeg er fult klar over det selv. Men jeg klarer liksom ikke la vere.

Grunnen til at jeg har litt " Nordfjorddialekt" er rett og slett fordi Mamma bor i Mly, og jeg har selv bodd der i noen r. Derfor den dialekten. :)

Men som jeg skrev lenger oppe. Dialekt er noe som beskriver deg som person. Det er liksom noe som flger deg uansett hvordan og hvor mye du forandrer deg. Det er noe som flger deg fra du blir fdt til du dr.
Og det er noe vi alle har.
Hvordan hadde vi vert om vi ikke hadde dialekt ? Hvordan ville det har vert om alle pratet likt ?

Helt til slutt tenkte jeg ta med noen uttrykk som vi har her jeg bor.

Ka du tyte ette ?
Ej hekje, men ho hi ho he ho.
rre heite de.
Hekje peiling.

Som dere kanskje ser, s er min dialekt slik :
Istedet for si jeg ,s sier vi ej.
Istedet for har, s sier vi he.
Istedet for Har ikke , s sier vi hekje.

osv.

Jeg m bare f med det at jeg er utrolig stolt av min dialekt !



Hvilken dialekt har du ?
Snakker du flere forskjellige dialekter ?
Hvilken dialekt liker du best ?





Tillit

    - DATO:
  • 26.jan.2010
  • - KLOKKA:
  • 20:38
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 0
Helt fra vi blir fdt til vi dr s opplever vi tillit.
Den frste tilliten vi har er til foreldrene vre, nr vi er barn er alt rosenrdt og foreldrene vre er alt vi vet og vi vet hvor godt og trygt det er.
Etter hvert som vi blir eldre blir det sosiale nettverket utvidet, verden blir mindre og mindre rosenrd. Vi opplever f gode venner. Venner som vi har stor tillit til og som vi blir sviket av. Sviket av de vi tror er venner er alltid like stort, og gjr alltid like vondt. Men det som er s bra er at vi kommer oss over det, og vi finner nye venner, som blir bedre venner og som vi virkelig kan stole p.

Jeg kan med hnden p hjerte si at jeg faktisk skulle nske jeg kunne vere barn hele livet.
At verden kun var rosenrd, ingen problemer.
Gutter viste vi ikke hva var, eller vi viste at pappa var gutt. Mamma og pappa var de beste vennene vi hadde.
Problemer og dritt snakk fantes ikke. Angst var et utrolig vanskelig ord som vi ikke forstod.

Guud, som jeg skulle nske jeg slapp oppleve det store sviket som man opplever gang p gang p gang.
Det store sviket man aldri lrer av, men man blir grepet av hver gang.

Vel , jeg skal ikke sitte her si at livet bare er dritt, og at tillit er det verste som er. For da lyver jeg.

Verden kan vere helt fantastisk. Verden kan vere rosenrd til en viss grad.
Om man er s heldig ha fantastiske venner som vil gjre alt de kan for at du skal ha det bra, at du aldri skal ha det vondt. Har du det vondt har de en skulder du kan grte p, et ansikt du kan fortelle problemene dine til. Men man skal jo ikke bruke vennene sine til bare prate med de nr ting er dritt. Noe av det viktigste man kanskje gjr er virkelig vere en god venn tilbake. Vere sammen med dem nr livet ogs er fantastisk. Om de da stiller opp for deg nr ting er vanskelig, da er de ekte venner. Om de ikke forteller andre det du forteller dem, s er de ekte venner.

P mine 18 r p rva, s har jeg opplevd kanskje alt for mye. Kanskje har jeg opplevd mer enn hva de p min alder skal. Men det har bare gjort meg mye sterkere.
Av de som er mine venner idag s vet jeg hvem som er mine ekte venner, hvem som er gode venner, hvem jeg ikke kan stole p, hvem jeg kan stole p osv.
Og jeg er utrolig glad jeg har funnet det ut. Men uansett om folk ikke er ekte venner, eller kjempe gode venner, s er jeg faktisk glad i dem.
Jeg stiller opp for dem som er mine venner, jeg vil hjelpe dem. Det verste jeg vet er se folk som har det vondt, folk som sliter. Jeg vil s inderlig hjelpe. Det er ikke alltid jeg vet hvordan jeg skal hjelpe, eller hva jeg skal gjre for hjelpe. Kanskje kan jeg ikke hjelpe i det hele tatt ?
Jeg mener iallefall det er verdt prve. Om det s gjr at jeg brenner meg noe sykt, og risikerer f en hel haug med rykter p meg eller noe snt, s har jeg stilt opp, og jeg har prvd hjelpe.

Det er mange personer jeg har tillit til. Kanskje til og med noen jeg later som jeg har tillit til. Men poenget er. At i et vennskap er tillit et must for at vennskapet skal vere et godt vennskap, et bra vennskap.
Jeg mener at det ikke er noe bra vennskap dersom tilliten ikke er der.

Det blir nesten det samme som med to personer som er kjrester.
Hvordan skal forholdet kunne fungere dersom der ikke er tillit ? Da fungerer det ikke.

Min konklusjon er alts at tillit er en bra ting. Det er en god ting.
Og det er noe som m vere der for at alle forhold skal fungere. Enten det er venneforhold eller kjresteforhold.

Og, jeg er fantastisk glad i mine venner!







bloggurat.

    - DATO:
  • 26.jan.2010
  • - KLOKKA:
  • 17:02
  • - KATEGORI:
  • Blogg
  • - KOMMENTARER: 0
P den forrige bloggen min s var jeg presentert p bloggurat.
Og jeg tenkte gjre det samme med denne bloggen.

Er ikke du registrert der men nsker bli det ?

Registrer deg ved flge linken under.

Jeg har forresten <a href="http://bloggurat.net/minblogg/registrere/c2860e02909e6e88531dfea5c7201850c1c6d307">presentert bloggen min</a> p Bloggurat.
Les mer i arkivet Oktober 2011 September 2011 August 2011
hits