Gjesteinnlegg nr1.

Da var det en person som hadde en historie hun ville dele med mine lesere. En veldig sterk historie , men med et stor budskap. S jeg anbefaler alle lese den historien her :)

Har du en historie du vil dele ? Da sender du den til privatetanker@hotmail.com . Ogs m du huske si ifra om du nsker vre anonym eller ikke.

Det skjedde noe med teksten etter jeg la inn skillestreken , men jeg hper dere klarer lese historien likevel.

Vi begynte snakke over MSN, og allerede der begikk jeg min frste feil. Som mange jenter p min alder likte jeg feste, og p akkurat denne festen, som jeg fortelte han om, hadde jeg byttet bukse med noen. Vi var enda ikke et par, og ingen s mine "private deler" siden jeg hadde p meg en lang topp, men han reagerte negativt p det likevel.
Noen dager senere ble vi et par. Vi hadde ikke mtt hverandre enda, men han hadde allerede bestilt biletter til komme beske meg. som var om bare noen f dager. Siden jeg ikke hadde mtt han fr bestemte jeg meg for ha med en venn p vrt frste mte. Det trengtes egentlig ikke, siden alt gikk bra, og han var akkurat den personen han hadde utgitt seg for.
Han var hos meg i 4 dager, og de dagene var ganske fine. Vi snakket om alt og ingenting, og jeg fortalte historien om hvorfor jeg og min forrige kjreste gjorde det slutt, noe som da var over ett r siden. Da virket det harmlst, men senere skulle jeg f vite at det ikke var en god ide.
Da han reiste hjem ble jeg med han, og var der i en uke. Denne uken gikk ogs bra, men neste gang jeg mtta han ville alt endre seg. Jeg reiste tilbake til han, og vi dro sammen med familien hans p hytta. Den frste dagen her gikk bra, men etter det begynte han behandle meg som luft. Om han sto i ei drpning og jeg skulle forbi han, ville han ikke g til side, slik at jeg kom meg lettere forbi. Og om jeg skulle kle p meg skoene mine, som sto ved siden av hans sko som han nettopp hadde tatt p, ville han heller ikke flytte seg, slik at det ble lettere for meg.
Etter at dette hadde pgtt i to dager ville jeg prve snakke med han om det. Det eneste som skjedde var at han ropte "vil du vre s snill g" med et s sint uttrykk i ansiktet, at han nesten lignet en demon. Jeg ble s redd at jeg gikk inn og begynte skrive en SMS om det jeg ville si. For denne gangen hjalp det. Det var ogs forste gangen jeg grt p grunn av han.
Neste gang han ble sint var den frste gangen han dela noe. Denne gangen var det bare et sengelaken. Jeg prvde mange ting den gangen,forl f han i bedre humr, men ble avvist. Det var ogs etter dette han begynte snakke om sin eks-kjreste, og hvor mye han bde savnet og elsket henne, og nsket hun ville komme tilbake. Det gjorde meg veldig vondt hre dette, men jeg latet som om jeg ikke brydde meg.
Vi kranglet oftere og oftere. Det var hele tiden om det samme, men til tross for det s begynte alt i det sm, og bygget seg opp. Det var alltid om hvor bedriten jeg var for ha byttet bukse med noen p en fest, hvor mye jeg savnet eksen min (noe jeg ikke gjorde) fordi jeg snakka om han p vrt frste mte og en hel masse smting (for eksempel at jeg en gang glemte bestille en billett til han, at jeg holdte kontakt med min far (min far var alltid vanskelig mot meg), og at jeg kledde meg feil iflge han.
Hver gang vi kranglet om det ba jeg om unnskyldning, men neste dag var det allerede et problem igjen. Men jeg fikk svi for tingene om og om igjen likevel. Enten med at han kjeftet p meg, eller ved han han gjorde noe for sre meg. P min 19 rs bursdag ringte han meg for fortelle at han hadde vrt lett etter eksen sin og at han hatet meg for ha sendt et hjerte til en venninne p facebook. Denne gangen flte jeg at han hadde gtt for langt, og jeg gjorde det slutt med han. Noen minutter senere fikk jeg en SMS hvor han beklagde, og sa jeg var et fint og fantastisk menneske. Jeg tok han tilbake.
Han klagde fortsatt mer p meg. N ogs p utseende mitt, noe som gjorde at jeg begynte slanke meg, p feil mte. Frre mltider om dagen, og de f jeg hadde var utrolig sm. Om jeg hadde muligheten droppet jeg spise noen dager. Jeg gikk ned 10 kilo p en og en halv mned, og min BMI var nede p 16. Dette resulterte i at det noen ganger svartnet for meg nr jeg reiste meg, men jeg brydde meg ikke noe srlig om det. Helt til en morgen da jeg skulle p do. Jeg besvimte to ganger p under 3 minutter, og ble derfor tatt til legen. Rutine nr det er besvimelses-hendelser, tar man en EKG test. (For det som ikke vet hva EKG er, s fester man sm elektroder p kroppen, og det mler hjertryttmen, eller noe snt). Jeg mtte at en slik test, og mtte derfor kle av meg.
Man skulle tro han ville vre ppassende og bekymret for meg da vi kom hjem fra sykehuset. Han kalte meg "nurce stripper", for s ignorere meg resten av dagen. Senere psto han at jeg likte at sykepleieren s meg halvnaken og at jeg var lykkelig over kle av meg. N hadde han en ting til han kunne hakke ned p meg med, og noen dager senere dela han sin TV i raseri, for s forske kaste mobilen sin p meg. Heldig som jeg var, s bommet han.
Jeg var tilbake hjemme der jeg bodde (13 timer med tog borte fra han) men vi kranglet fortsatt hver dag. Han kalte meg ting hele tiden. Drittunge, bedritne hore, stygg, jvel O.S.V. jeg grt hver dag, og ofte flere ganger om dagen. Hvorfor forlot jeg han ikke? Jeg hadde et hp om at ting skulle bli bedre. Det lovet han meg jo. Og om jeg sa at jeg var lei, truet han med ta livet sitt. Jeg spurte mange ganger om hvorfor han ikke forlot meg, nr han synes jeg var s bedriten. "jeg synes det er hselig vre sammen med mange forskjellige. Jeg skulle nske du var min frste, og at jeg var din frste".
Jeg begynte skole, men etter tre dager sluttet jeg, p grunn av han. Det var for vanskelig sitte p skolen og holde trene tilbake. Den siste dagen jeg var p skolen trodde jeg han var d. Vi hadde kranglet dagen fr, hvor han hadde truet med ta livet sitt, for s plutselig slutte svare. Jeg prvde kontakte han dagen etter vi hadde kranglet ogs, men han svarte stadig ikke. Ikke fr p kvelden, hvor vi nok en gang kranglet.
Jeg reiste nok en gang for beske han. Det gikk bra den frste uken, til han plutselig hadde en dag med raseriutbrudd hele dagen. Han dela mange ting rundt seg og helt p slutten av dagen kastet han en stol p meg. Det var heldigvis en veldig myk stol, s jeg fikk ingen skader, men frykten var sterk nok.
Jeg var hos han en mned denne gangen, og mot slutten av oppholdet bestemte vi oss for g ut p byen. Han var ute p dansegulvet, og jeg satt derfor alene helt til en gutt satte seg for snakke med meg. Dette gjorde at han ble s sint at han slo meg tre ganger. Resten av oppholdet sa vi ikke ett ord til hverandre.
Jeg reiste hjem igjen, og nedelig tok jeg til mot og fortalte alt til min mor. Hun motet meg opp til forlate han, noe som tok meg to mneder. Den frste gangen jeg fortalte han at n hadde jeg ftt nok, og at det var slutt, begynte han med fortelle hvor hyt han elsket meg og hvor vakker jeg var. Frst ga jeg inn, og tok han til meg. Men da det bare noen dager senere var tilbake til at jeg var en drittsekk, bestemte jeg meg for g fra han igjen.
Mnstret gjenntok seg mange ganger. Ene dagen truet han med selvmord, og at han nsket knuse trynet mitt. Neste dag elsket han meg og lfter om at ting skulle bli bedre. Han kunne ogs fortelle meg at jeg aldri ville finne noen som var s bra som han. Ikke jeg, siden jeg var slik en bedriten jente. Han psto jeg hadde mange psykiske problemer (angst, depresjon og at jeg var nevrotisk), at jeg trengte hjelp av psykolog, og nr jeg hadde ftt det ville alt bli bra. Jeg har snakket med mennekser senere, og jeg liker ikke av noen av disse tingene. Det eneste "problemet" jeg har, er at jeg er beskjeden, og derfor stille.
Etter to mneder med det samme om og om igjen viste jeg bare motstand. Jeg ga ikke inn for hans snillhet, noe som fikk han til klage mer p hvor bedriten jeg var. Til slutt, en dag etter mye krangling, sa han helt uten videre "hadet", og siden da har jeg faktisk aldri hrt fra han. Jeg liker tenke at jeg kom meg bort fra det lett, selv om det var veldig tungt for meg. Og selv om jeg ikke var lykkelig, ble jeg trist da det var over.
Dette er en kort versjon av min historie.
N har jeg en ny kjreste, som er utrolig kjrlig og snill mot meg. Han kjenner min historie bedre enn noen annen, og han har vist meg hvor feil det forrige forholdet var. Selv liker jeg si at jeg gikk fra helvette til himmelen.
Hovedgrunnen til at jeg vil ut med min historie er at jeg vet at den ikke er unik. Der er mange mennesker i min situasjon, og jeg har et hp om at min historie kan vise at det er feil, om man er trist hver dag p grunn av sin kjreste. Jeg har en teori om at man elsker dem man har det bra sammen med. Jeg trodde jeg hadde det bra sammen med min eks, men har innsett n, som jeg virkelig har det bra, at jeg ble lurt til tro at jeg hadde det bra. Lurt bde av meg selv og av min eks.

ta ting forgitt - Gjesteinnlegg

    - Dato:
  • 29.12.2010
  • - Klokken:
  • 16:11
  • - Kategori:
  • Gjesteinnlegg
  • - Hilsener 0

Her kommer da det frste innlegget som gjesteinnlegg.
En ganske bra historie synes jeg, og det er en historie som absolutt fr deg til tenke.
For beske den flotte jenten som har skrevet dette innlegget s kan du trykke HER for komme innp bloggen.

Har du en historie du vil dele ?
Send den til meg p anne_mette_thunem@hotmail.com
Har du blogg, vil du bli linket til i en uke fremover. nsker du vere anonym er det helt i orden.


Jeg kan begynne med pminne folk hvor lett det er ta ting forgitt. Vi som lever i Norge har veldig vanskelig for se hvor godt vi faktisk har det.Ok, dere tenker sikkert at dette har dere hrt/lest 100 ganger fr, men har dere egentlig noen gang tenkt hva det innebrer ha det godt?Alle i Norge har nok penger til f i seg mat hver dag og alle nordmenn har rikelig tilgang p rent vann, til bde kropp og sjel.Jeg er sikker p at hver og en som leser dette har en tv i hus, en familie holde rundt og en skole g til. En lys framtid! Et liv fullt av muligheter.Jeg har det jeg ogs. Jeg har veldig lett for ta ting forgjeves selv. Jeg har lett for sutre og deppe over ting som egentlig kunne vrt mye verre.Hver mned lengter jeg etter noe nytt, alt fra klr til en ny tv.Faktumet er at jeg ikke trenger dette. Det er absolutt ingen nd for meg skaffe meg en ny tv eller et par nye jeans.Jeg har alt hva jeg trenger, og vel s det. Tenk p den stakkarsen som s gjerne skulle nske han kunne ftt lne den bl nike-capsen min, som jeg ikke en gang gidder bruke.Eller den stakkars jenta som s srt skulle trengt ett glass rent vann fra springen min? Vi har alle s lett for glemme disse folkene.

Alle de som lever i fattigdom og nd. Faktumet er at nordmenn er for opptatt av ha det godt selv, slik at de glemmer alle sjebner i nd. Man innser faktisk ikke hvor vondt enkelte mennesker har det, fr man ser det selv. Med egne yne. Jeg var 14 r gammel nr jeg frste gang fikk se et menneske i nd. Et menneske som virkelig hadde det hardt, og som tok hver dag som en seier over hunger og dd. Det var ikke bare et menneske som led, de var mange. Alt for mange.

Jeg var i Brasil sammen med familien min. Vi bodde i en landsby en time fra storbyen Fortaleza (med over 4 mill innbyggere).Vi hadde leid en leilighet, alt var fantastisk. S idyllisk.Lille julaften tok vi turen inn til Fortaleza for handle noen sm julegaver, og for more oss litt fr julaften.Vi gikk flere timer p et gigantisk kjpesenter, fr vi s bestemte oss for ta turen ned til markedet, p kaien i Fortaleza. Det var flere kilometer langt marked, med masse boder med dilldall og diverse jalla saker. Etter en hel dag p kjpesenter og en halv kveld p market, bestemte vi oss for at kroppen trengte hvile og magen trengte mat. Vi satte oss ned ved en liten uteresturant (mer som en kiosk). Vi bestilte mat og drikke, og slappet skikkelig av. Plutselig kommer det en liten gutt med slitte klr og mkk i fjeset spr pappa om han vil kjpe en caps, som han holder i hnden. Jeg tenkte frst "usch, gateselger", men etterhvert s inns jeg jo at dette var et usselt stakkars gatebarn som triglet om penger, slik at han kunne f mette magen. I det gutten forsvinner ser jeg en annen ung gutt bak oss. Han str ved et tomt resturant-bord og skraper sammen matrester over p en tallerk. Dette var et helt nytt, skremmende syn for oss alle. Nr gutten hadde samlet alle matrestene plystret han og ropte et-eller-annet rart. Vi fant kjapt ut at han plytstret p vennene sine. Det kom 4-5 gutter lpende bortover.Sammen satte de seg alle ved strandkanten og spiste matrestene. Jeg fikk en stor klump i magen av dette synet. Jeg fikk s utrolig vondt av dem.

Tenk at eneste mten de har skaffe seg mat p, er ske etter gamle matrester. Det er det, eller ingenting. De eier ikke penger, alt de har er en kropp. En kropp som trenger mat. Styrke. Fr du kaster skorpene til brdskiva di, eller restene etter spagettien etter i gr, s tenk over at det faktisk finnes et barn der ute som ville satt utrolig stor pris p akkurat den maten du kaster i bosset. Maten du tar for gitt.

Av Alise Totland

Les mer i arkivet September 2012 August 2012 Juli 2012

Om meg

Dette er langt ifra en rosablogg , men en blogg som handler om livet som kronisk syk (Fibromyalgi) . Mail kan sendes til anne_mette_thunem@hotmail.com eller du kan legge igjen en hilsen i kommentarfeltet. Liker du ikke det som str her s m du ikke lese vet du :)


Legg meg til som venn her :)

Design



Sk i bloggen


Kontakt

Din e-post her!
hits