Tanker om Narkotika og gruppepress

    - Dato:
  • 23.09.2012
  • - Klokken:
  • 02:39
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener: 0

De fleste som kjenner meg vet at jeg er en person som hater narkotika og virkelig er imot det. Heldigvis er det noe alle hittil har respektert og godtatt.
Det er en del år siden jeg tok det valget jeg gjorde angående narkotika. Det å se hvordan det ødelegger liv og familier , det er vondt å se på. Så for noen år siden så tok jeg valget om å melde meg inn i UMN ( ungdom mot narkotika) . Jeg meldte meg ut igjen ved en senere anledning , men angrer litt på det. Men det at jeg ikke lenger er medlem der endrer ikke mitt syn på Narkotika. Jeg hater det virkelig.

Som mange kanskje vet så er det som regel mye aktivitet med narkotika i bygder. Det er mange som prøver det og gjerne så er gruppepresset i vennegjenger ganske stort. Noe som er ganske skummelt å tenke på. At dersom man ikke gjør som de andre i gjengen så er man en pyse og man er ikke bra nok. Sånn var det ikke når jeg vokste opp, men jeg vet at det er sånn nå. Noe jeg heller ikke liker. Liksom, hva er poenget med å presse vennene dine til å ta et valg de kanskje ikke vil ta?

Men poenget mitt var at på bygda så kjenner alle alle. Alle vet hvem alle er. Noe som gjør at rykter sprer seg fort og familien får vite det veldig fort om noe skjer. Det kan jo være greit til tider men ikke alltid. Men at det er sånn på bygda gjør jo at man fort finner ut hvem man kan stole på , hvem som er venner, hvem man må unngå, hvem som bruker narkotika, hvem som bare slåss. Og det er ofte en hard realitet og finne ut alt det der. Kanskje har du noen du trodde var gode venner , men som plutselig viser seg å bruke narkotika. Det er ikke gøy.

Samtidig så føler jeg at jeg har sett lite av narkotika. Jeg har bevist tatt avstand fra de jeg vet bruker det eller har brukt det. Derfor ser jeg lite av det. Jeg har sett de når jeg har vært i store byer, men ikke tenkt så mye over det. Før nå.

Nå når jeg bor i Kristiansand så legger jeg mye mer merke til hvordan ting foregår i store byer. Og det er ikke alt jeg liker. Enkelte ting synes jeg er ganske skummelt å tenke på. Det at man på hvert gatehjørne ser tiggere. Det at man mange steder ser rusmisbrukere som selger magasiner. Ja , de prøver jo å få livet på rett kjøl og det står det respekt av. At de faktisk gjør et forsøk.
Men så er det igjen det at de man møter, de som er på sin egen alder , der har 90% av ungdommer prøvd narkotika en eller flere ganger . Og for meg som tidligere har tatt så avstand fra alt som har med det å gjøre til nå å bli kjent med folk som helt åpent og ærlig forteller meg at ja , de har prøvd det og det så og så mange ganger. Jeg synes det er skummelt å tenke på.

Skummelt å tenke på hvor sinnsykt lett det er å få tak i og hvor sinnsykt mange som faktisk prøver. Det skal jo også sies at dersom noen av de jeg har blitt kjent med nå hadde brukt noen form for narkotika så hadde jeg kuttet all kontakt. Men heldigvis så har de jeg har blitt kjent med bare prøvd noen få ganger før de har kuttet det fullstendig ut.

Jeg skjønner enda ikke hva som får folk til å faktisk begynne med noe sånt. Hva er det som får folk til å konsekvent ødelegge kropp, liv , vennskap og familier for et stoff som koster mye penger? Jeg skjønner det ikke. Det gjør jo ikke noe bra med deg og det koster en god del penger som du kanskje ikke har.

Men jeg går ut ifra det at nå som jeg bor i Kristiansand så får jeg bare lære meg å godta at de fleste jeg møter og blir kjent med har prøvd det. Og at det er så enkelt å få tak i.

For min del derimot så har jeg ALLTID sagt nei til narkotika, og jeg kommer alltid til å si nei til det. Jeg er ikke interessert i å omgås folk som bruker det , jeg er ikke interessert i å prøve det eller se det. Så enkelt å greit er det .

Siden jeg nå blogger fra mobilen så er det litt vanskelig å kunne finne bilder som har noe med narkotika å gjøre. Men jeg kommer til å vise dere et bilde jeg tok når jeg var ute å gikk tur. Bildet er tatt rett ved her jeg bor og lysene man ser er Kristiansand sentrum. Ser kanskje ut som det er langt ifra , men det er det virkelig ikke.

Ingen hilsener

Skriv noen ord

hits