Oppdatering : Sykdommen

Det er lenge siden jeg har skrevet noe om sykdommen nå. Det er vel lenge siden jeg har skrevet noe skikkelig her i det hele tatt. Men kanskje er det noen av dere som lurer på hvordan det går . Kanskje er det noen som ikke bryr seg i det hele tatt. Men jeg prøver jo med jevne mellomrom å holde dere oppdatert på hva som skjer og hvordan det går med sykdommen. 

Jeg har fortsatt diagnosen Fibromyalgi. Den testingen av ME som jeg håpte det skulle bli noe av en gang i tiden , det har det ikke blitt noe av , og jeg føler meg egentlig tilfreds med det. Jeg har FM og det er det jeg har. Jeg har hatt noen veldig bra måneder nå. Måneder med lite smerter , og mer energi enn det som er vanlig. Det vil jo igjen resultere i at jeg har tatt sjangsen på å utfordre sykdommen litt med å ta så lite medisiner som overhodet mulig. Jeg har lært meg å ikke ta medisin før det virkelig er nødvendig. Medisin har nå blitt aller siste utvei , noe det ikke var tidligere. Tidligere tok jeg det ved første tegn til sterke smerter. Men nå går jeg heller noen timer ekstra for å kjenne etter om det er en smerte som demper seg litt etterhvert , eller om det er en smerte som gjør at jeg må ha medisin for at det skal bli bedre.

Det igjen gjør jo at det kan gå dager , kanskje uker om jeg er heldig, uten at jeg tar medisin. Jeg har så mye bedre livskvalitet når jeg ikke tar medisin. Jeg kjenner at jeg virkelig lever uten å måtte "dope" meg ned for å klare hverdagen. Alt kjennes så mye bedre ut. Jeg takler sorger og depresjon så mye bedre. Depresjonen som stadig bort gjorde at jeg tok tak i kniven for å få ut alt det vonde i meg , den er nesten borte . Selvsagt hender det at jeg kjenner at depresjonen er der. Men jeg har ikke lenger behov for å skade meg. Jeg har ikke lenger behov for å gå på Antideppresive medisiner. For første gang på mange år så føler jeg at jeg nå kan si , at jeg takler hverdagen , UTEN medisiner. Nei , det vil ikke si at jeg er 100% uten medisiner. Jeg har de fortsatt med meg overalt. Jeg har et brett med Lyrica liggende i bilen. Jeg har alt i et skap på kjøkkenet. Aller helst skulle jeg vel kanskje hatt i lommeboken også. Men det steget har jeg ikke tatt enda. Det er nok at det ligger i bilen. Jeg har enda ikke brukt det. Men det er som en trygghet. At jeg vet jeg har det dersom jeg trenger det.

Jeg har nå den siste tiden virkelig lært at Fibromyalgi og Depresjon hører sammen. At fysisk og psykisk hører sammen. At psykisk og fysisk hører sammen. Det er nå jeg har lært det. Det var først når Fibromyalgien ble bedre , at jeg kjente at Depresjonen ble bedre. Og det føles så utrolig godt. Det føles så godt å kunne ha et ekte smil. Et smil som er basert på lykke og glede. Ikke et smil som er basert på falsk lykke og falsk glede fordi andre vil se et smil. Nå er det faktisk ekte , det er nå jeg nyter livet. Det er nå jeg er lykkelig og har det godt. Det til tross for sykdommene. Det til tross for de helvettes smertene som stadig vekk kommer på besøk for å ødelegge for meg.





Smertene får ikke lenger ødelegge meg på samme måte som før. De har lært seg nå at de møter kamp her hos meg. At de ikke er velkommen. Det hender jo selvsagt at jeg ikke orker å krangle med de og bare lar de komme. Det hender at jeg bare lar de herje og styre på slik de vil , for da vet jeg at det tar litt tid til neste gang. Da får jeg heller bare godta at jeg må ta litt medisin for å kunne fungere skikkelig. Akkurat slik har det vært idag (13.9) . Jeg har ikke orket å krangle. Jeg har latt de styre på. Og det har resultert i noen sinnsyke smerter flere steder i kroppen. Det har resultert  i at jeg fort blir sur . At jeg tåler så lite. Jeg synes bare synd i samboeren min som må holde ut med det her . Det er ikke lett for noen å være pårørende til en person med Fibromyalgi. Så derfor , all creds til dere som er det og som takler det på en bra måte.

Jeg har nok en gang byttet fastlege. For andre gang på et år. Jeg fant fort ut at jeg måtte ha fastlege i Kristiansand for å kunne komme til lege i Kristiansand. Det fant jeg ut da jeg strekte en muskel rett over det øverste ribbeinet på høgre side. Sinnsykt vondt. Ikke fikk jeg puste, ikke kunne jeg gå , ikke kunne jeg ligge. Det endte med at jeg til slutt ringte legen. Legesenter etter legesenter sa nei. Så da ringte jeg legevakten. Kom heldigvis inn til en lege og fikk medisin for det.
Men jeg lærte at jeg bare måtte bytte fastlege. Så da byttet jeg da. Men desverre så tar det så vanvittig lang tid før det går i orden , og når man helst skulle hatt legetime ganske fort så er det litt tungt. Men snille som de var på Trekanten Legesenter , så ga de meg en time før fastlegebyttet er i orden.

Så da blir det en tur til legen den 24. September. Jeg vil diskutere litt videre bruk av medisiner og samtidig finne litt ut hva han mener jeg skal gjøre. Nå bruker jeg Lyrica som smertelindring. Men den fungerer ikke mot de sterkeste smertene. Da er det (hittil) kun blandingen mellom Lyrica og Neurontin som fungerer. Men den forrige legen mente jeg bare kunne bruke en av de. Sovemedisin har jeg , men den har jeg ikke brukt på 3 måneder nesten. Noe som føles fantastisk , for da går jeg ikke rundt som en zombie hele dagen.
Jeg har på et forum for FM og ME fått høre litt om hvilke medisiner andre bruker. Så jeg har litt å spørre legen om.

Det ble langt det her , og jeg vet ikke om noen en gang gidder å lese det.
Men nå har dere fått en liten oppdatering på hvordan det går. Ønsker dere flere innlegg om sykdommene eller lurer på noe, så er det bare å si ifra.

 

Ingen hilsener

Skriv noen ord

hits