Oppdatering : Sykdommen

Det er lenge siden jeg har skrevet noe om sykdommen n. Det er vel lenge siden jeg har skrevet noe skikkelig her i det hele tatt. Men kanskje er det noen av dere som lurer p hvordan det gr . Kanskje er det noen som ikke bryr seg i det hele tatt. Men jeg prver jo med jevne mellomrom holde dere oppdatert p hva som skjer og hvordan det gr med sykdommen.

Jeg har fortsatt diagnosen Fibromyalgi. Den testingen av ME som jeg hpte det skulle bli noe av en gang i tiden , det har det ikke blitt noe av , og jeg fler meg egentlig tilfreds med det. Jeg har FM og det er det jeg har. Jeg har hatt noen veldig bra mneder n. Mneder med lite smerter , og mer energi enn det som er vanlig. Det vil jo igjen resultere i at jeg har tatt sjangsen p utfordre sykdommen litt med ta s lite medisiner som overhodet mulig. Jeg har lrt meg ikke ta medisin fr det virkelig er ndvendig. Medisin har n blitt aller siste utvei , noe det ikke var tidligere. Tidligere tok jeg det ved frste tegn til sterke smerter. Men n gr jeg heller noen timer ekstra for kjenne etter om det er en smerte som demper seg litt etterhvert , eller om det er en smerte som gjr at jeg m ha medisin for at det skal bli bedre.

Det igjen gjr jo at det kan g dager , kanskje uker om jeg er heldig, uten at jeg tar medisin. Jeg har s mye bedre livskvalitet nr jeg ikke tar medisin. Jeg kjenner at jeg virkelig lever uten mtte "dope" meg ned for klare hverdagen. Alt kjennes s mye bedre ut. Jeg takler sorger og depresjon s mye bedre. Depresjonen som stadig bort gjorde at jeg tok tak i kniven for f ut alt det vonde i meg , den er nesten borte . Selvsagt hender det at jeg kjenner at depresjonen er der. Men jeg har ikke lenger behov for skade meg. Jeg har ikke lenger behov for g p Antideppresive medisiner. For frste gang p mange r s fler jeg at jeg n kan si , at jeg takler hverdagen , UTEN medisiner. Nei , det vil ikke si at jeg er 100% uten medisiner. Jeg har de fortsatt med meg overalt. Jeg har et brett med Lyrica liggende i bilen. Jeg har alt i et skap p kjkkenet. Aller helst skulle jeg vel kanskje hatt i lommeboken ogs. Men det steget har jeg ikke tatt enda. Det er nok at det ligger i bilen. Jeg har enda ikke brukt det. Men det er som en trygghet. At jeg vet jeg har det dersom jeg trenger det.

Jeg har n den siste tiden virkelig lrt at Fibromyalgi og Depresjon hrer sammen. At fysisk og psykisk hrer sammen. At psykisk og fysisk hrer sammen. Det er n jeg har lrt det. Det var frst nr Fibromyalgien ble bedre , at jeg kjente at Depresjonen ble bedre. Og det fles s utrolig godt. Det fles s godt kunne ha et ekte smil. Et smil som er basert p lykke og glede. Ikke et smil som er basert p falsk lykke og falsk glede fordi andre vil se et smil. N er det faktisk ekte , det er n jeg nyter livet. Det er n jeg er lykkelig og har det godt. Det til tross for sykdommene. Det til tross for de helvettes smertene som stadig vekk kommer p besk for delegge for meg.





Smertene fr ikke lenger delegge meg p samme mte som fr. De har lrt seg n at de mter kamp her hos meg. At de ikke er velkommen. Det hender jo selvsagt at jeg ikke orker krangle med de og bare lar de komme. Det hender at jeg bare lar de herje og styre p slik de vil , for da vet jeg at det tar litt tid til neste gang. Da fr jeg heller bare godta at jeg m ta litt medisin for kunne fungere skikkelig. Akkurat slik har det vrt idag (13.9) . Jeg har ikke orket krangle. Jeg har latt de styre p. Og det har resultert i noen sinnsyke smerter flere steder i kroppen. Det har resultert i at jeg fort blir sur . At jeg tler s lite. Jeg synes bare synd i samboeren min som m holde ut med det her . Det er ikke lett for noen vre prrende til en person med Fibromyalgi. S derfor , all creds til dere som er det og som takler det p en bra mte.

Jeg har nok en gang byttet fastlege. For andre gang p et r. Jeg fant fort ut at jeg mtte ha fastlege i Kristiansand for kunne komme til lege i Kristiansand. Det fant jeg ut da jeg strekte en muskel rett over det verste ribbeinet p hgre side. Sinnsykt vondt. Ikke fikk jeg puste, ikke kunne jeg g , ikke kunne jeg ligge. Det endte med at jeg til slutt ringte legen. Legesenter etter legesenter sa nei. S da ringte jeg legevakten. Kom heldigvis inn til en lege og fikk medisin for det.
Men jeg lrte at jeg bare mtte bytte fastlege. S da byttet jeg da. Men desverre s tar det s vanvittig lang tid fr det gr i orden , og nr man helst skulle hatt legetime ganske fort s er det litt tungt. Men snille som de var p Trekanten Legesenter , s ga de meg en time fr fastlegebyttet er i orden.

S da blir det en tur til legen den 24. September. Jeg vil diskutere litt videre bruk av medisiner og samtidig finne litt ut hva han mener jeg skal gjre. N bruker jeg Lyrica som smertelindring. Men den fungerer ikke mot de sterkeste smertene. Da er det (hittil) kun blandingen mellom Lyrica og Neurontin som fungerer. Men den forrige legen mente jeg bare kunne bruke en av de. Sovemedisin har jeg , men den har jeg ikke brukt p 3 mneder nesten. Noe som fles fantastisk , for da gr jeg ikke rundt som en zombie hele dagen.
Jeg har p et forum for FM og ME ftt hre litt om hvilke medisiner andre bruker. S jeg har litt sprre legen om.

Det ble langt det her , og jeg vet ikke om noen en gang gidder lese det.
Men n har dere ftt en liten oppdatering p hvordan det gr. nsker dere flere innlegg om sykdommene eller lurer p noe, s er det bare si ifra.



Ingen hilsener

Skriv noen ord

hits