Jeg dømmer deg ikke

Jeg har tenkt litt idag. På det med sykdommen , utenforstående. Jeg opplever hele tiden at folk dømmer meg når jeg sier at jeg har Fibromyalgi. De tror jeg er lat , bare dikter det opp,  at jeg ikke gidder noe som helst. Det er jo ikke sånn det er i det hele tatt. Og jeg har jo lenge vært helt åpen om at jeg har den sykdommen. Har sagt ifra til folk at jeg har det , så får de lære seg at det ikke alltid er at jeg kan møte opp eller delta. At jeg av og til bare må være hjemme å slappe av , lade krefter. 

Så jeg har tenkt litt på det. Hvor lurt er det egentlig at jeg er åpen om sykdommen. Kanskje skal jeg la vær å si til folk at jeg er syk. Kanskje skal jeg bare være helt still om det. Kanskje skal jeg heller godta at de dømmer meg de dagene jeg ikke orker. De dagene jeg må være hjemme. Det er så vanskelig det her. Å vite hvem jeg skal si det til , hvem jeg ikke skal si det til. Hvem må vite om sykdommen , hvem bør ikke vite det.

Jeg er lei av å bli dømt nå. Jeg er lei av at mennesker dømmer meg , trekker sine konklusjoner om meg før jeg i det hele tatt har sagt noe mer enn at jeg er syk. For noen dager siden så fikk jeg høre "Hvordan skal du kunne ta deg av barn når du er så syk som du er " . Jeg er jo ikke så syk. Nå er jeg jo faktisk frisk i forhold til det jeg har vært. Nå er jeg oppegående 90% av tiden. Jeg klarer igjen å gå turer , jeg klarer igjen å gjøre noe. Endelig har jeg begynt å lete etter jobber igjen og se muligheten til å komme meg ut i jobb. Jeg klarer meg selv nå. Nå er jeg ikke lenger avhengig av andre til å holde hus i orden , få klær vasket. Jeg klarer det selv. Og jeg er for syk til å ta meg av et barn når den tid kommer ?

Nei , Langt ifra !! Jeg vet med meg selv at jeg kan ta meg av et barn. Jeg vet med meg selv at jeg har det som trengst. Derfor orker jeg rett og slett ikke å bruke tid på å ta meg nær av en sånn kommentar. Jeg har egentlig fått nok av det nå. Tenker som så at folk får si hva de vil om meg. Det er kun jeg som vet hva sannheten er , og det er kun jeg som vet hva jeg klarer å ikke. Jeg orker ikke lenger å høre på alt folk sier om meg. Jeg orker ikke å høre alle kommentarene de kommer med når de dømmer meg ut ifra sykdommen. Jeg er ikke bare jenta med Fibromyalgi. Jeg er Anne Mette. Jenta som nå kan være sosial , som nå kan gjøre ting for meg selv, som nå klarer å gå små turer igjen.

Det er også nå jeg har funnet ut at det beste kanskje er om jeg er still om sykdommen. La folk få finne det ut selv. Hittil har jeg tenkt at dersom de vil vite mer ,så får de spør. Jeg skal gledelig svare på alle spørsmål folk har. Men selv om det ikke er mange , så er jeg iallefall glad der er noen som tar seg tid til å spør , lære litt om hvordan jeg har det og hvordan sykdommen påvirker meg. Det at noen i det hele tatt spør , gjør det så mye enklere å takle de som dømmer meg.

Ja, jeg er ung. Jeg fikk diagnosen i ung alder. Men jeg er fortsatt et menneske. Selv om jeg langt ifra kan jobbe 100% og har mine dager hvor jeg kanskje ikke kommer ut av sengen en gang. Selv om jeg sjeldent har energi og krefter til å dra på fest og omtrent aldri drikker alkohol. Så er jeg et menneske. Jeg har kanskje ikke samme skjebnen som de som er friske. Men vet dere ? Jeg gjør det beste ut av den situasjonen jeg er i . Jeg gjør alltid mitt beste. De dagene jeg er bra nok , så tar jeg en gåtur. Kanskje rydder jeg hjemme , vasker klær eller gulv samme dag. Da har jeg nok en veldig bra dag. Jeg har lært meg å ta litt om gangen . Ta ting som de kommer. Det er ikke så mye jeg kan gjøre til å fra uansett.

Nei , jeg forventer ikke at alle skal forstå hvordan jeg har det. Jeg forventer ikke at alle skal sette seg inn i min situasjon. Jeg godtar at vi alle er forskjellige. Jeg godtar at der alltid er noen som ikke vil forstå. Jeg godtar at der kanskje er noen som vil dømme meg for den jeg er. Men vet dere ? Jeg har ikke tenkt å forandre meg fordi noen dømmer meg å sier negative ting om meg. Kanskje har jeg ikke jobb , kanskje tror dere at jeg bare sitter hjemme uten å gjøre noen ting. Det er ikke sånn det er dere. Det er bare på mine aller verste dager at jeg sitter hjemme uten å gjøre noen ting. Men da er det kun fordi jeg ikke klarer og grunnen til at jeg ikke går ut ? Den er enkel. Jeg vil ikke at noen skal se meg når jeg er så dårlig.

Men på de gode dagene mine så gjør jeg så godt jeg kan. Jeg prøver å få tid med venner , jeg prøver å leve et helt normalt liv. Ja, jeg er totalt utmattet og tom for energi når jeg da kommer hjem igjen. Kanskje trenger jeg å sove noen timer. Men da har jeg iallefall vært sosial. Da har jeg iallefall fått gjort noe som betyr mye for meg.

Vil ikke du prøve å forstå hvordan jeg har det. Så er det helt greit. Jeg dømmer deg ikke for det.
Men er du av de som er villig til å sette seg inn i sykdommen min , hvordan jeg har det og lære mer om det ? Spør , jeg svarer med glede. Og du skal vite at jeg setter stor pris på at du faktisk spør. Kanskje gjør du det for å dømme meg etter det , men det kan ikke jeg gjøre noe med. Jeg er forbi det stadiet hvor jeg tar meg nær av det negative folk sier til meg. Men heretter så kommer jeg ikke til å si til folk at jeg er syk. Heretter blir det mindre snakk om at jeg er syk. Nå skal folk virkelig få se hvem jeg er uten sykdommen. 



 




3 kommentarer

Keikoo

24.07.2012 kl.22:51

E så unødvendig å kåmme med sånner kommentara av folk! Men desverre så e værden sånn idag at alle har ei meining om nåkka og det e ikke alle som har respekt før den man e!! Æ synes det e bra at noen tør å vær så ærlig å åpen om en sykdom , før det gir meir innsikt i hva det er og gir meire forståelse for hva den personen man kjenner eller står nær går igjennom! jeg er stolt av deg " søster " <3 og mega glad i deg ;-* stå på ! <3

Anne Mette

24.07.2012 kl.23:05

Keikoo:
Jeg er enig i at det er unødvendig av enkelte personer å si sånne ting. Det er jo kommentarer som sårer og som gjør vondt. Men man må bare lære seg å heve seg over det rett og slett. Og hittil har det vært viktig for meg å være åpen om sykdommen. Fortelle folk hva som feiler meg , hva som gjør at jeg tar de valgene jeg gjør. Men jeg er ikke lenger så sikker på om det er det lureste. Kanskje er det best å bare være still om det. Jeg aner ikke.

Jeg er uendelig glad i deg og vit at jeg setter stor pris på deg og vårt vennskap <3

Heohappy

16.08.2012 kl.22:47

Hei. Legen min har nevnt at det kanskje er fibromyalgi jeg har fått.... Så jeg leser det jeg finner. Håper virkelig ikke at det er det, og ser for meg at det blir mye dømming som du skriver om. Godt likevel å lese om hvordan andre har det og at du er såpass bra at du nå leter etter jobb. Håper det går bra, lykke til!

Skriv noen ord

hits