Anne Mette

Det er ikke bare bare å plutselig skulle prøve å tenke på seg selv. Gjøre det jeg vil. Det som føles rett for meg. Det er ikke lett når jeg har folk rundt meg som sier at du må være her , du må gjøre sånn , eller du kan ikke gjøre sånn. Uansett hvor jeg er og hva jeg gjør så føles det ut som om jeg blir dratt i alle retninger. Dratt mot familie , mot venner , mot kjærligheten. For en gangs skyld så vil jeg gjøre det som er rett for meg ! Det som føles bra for meg. Jeg vil gjøre det jeg kan for at jeg skal finne min plass i verden. Jeg vil for en gangs skyld prøve å finne ut hvem jeg er. Hvem er egentlig Anne Mette?  Er det ho som har Fibromyalgi , angst og depresjon og som aller helst sitter inne alene og ser en film ?  Eller er Anne Mette ho som er glad , sosial , som elsker å være ute med venner og familie ? 

Jeg aner ikke. Jeg aner faktisk ikke hvem jeg er. Jeg aner ikke hvem Anne Mette er. Men for en gang skyld så er det faktisk det jeg prøver å finne ut. Jeg prøver å finne ut hvem jeg er. Og den beste måten for meg å gjøre det på er faktisk å komme meg bort fra Sunnmøre. Begyne på nytt , få en helt ny start. Få en start der ingen kjenner meg og der jeg faktisk kan være meg selv uten å bli dømt hele tiden. Jeg er lei av å få rykter på meg uansett hva jeg gjør. Jeg er lei av at alle tror de vet hva som er best for meg. La meg for faen gjøre det selv ! La MEG finne ut hvem JEG er.

Valget for meg er tatt. Jeg har tatt det for lenge siden.
Jeg lover dere at å ta det valget er jævlig vanskelig. Men jeg har gjort det fordi jeg føler det er rett for meg. Nå håper jeg bare at alle rundt meg kan godta det. Prøve å forstå det.

Det er ikke lett. Å skulle holde seg unna selvskadingen. Ofte har jeg lyst å finne frem kniven igjen. Jeg kan stå med den i hånden. Men med en gang jeg ser ned på armen , ser på den nye tattoveringen med ordene STAY STRONG , så begynner jeg å tenke. Tenke det at selvskading faktisk ikke er løsningen. For en gangs skyld så kan jeg si at selvskading ikke hjelper. Det er ikke lett for en selvskader å skulle komme seg ut av den onde sirkelen. Den sirkelen hvor kniven alltid henter deg inn. Det er ikke lett. Faktisk så er det jævlig vanskelig. Men jeg prøver. Jeg prøver så godt jeg kan . Det var derfor jeg brukte de pengene jeg egentlig ikke hadde  , på en tattovering jeg måtte ha. Den som betyr så ufattelig mye for meg. Det å kunne se de to ordene hver eneste dag. Å vite at det eneste som hjelper er å holde seg sterk. Det er jo det. Det eneste som hjelper er å holde seg sterk , heve seg over ting å lære seg å leve med det vonde som er.

Men som sagt så er jeg lei av å bli dømt. Jeg er lei av at alle skal si hva som er best for meg og hva jeg må gjøre hele tiden. Jeg er lei. Jeg er dritt lei. Nå vil jeg gjøre det JEG vil , det JEG trenger å gjøre. Jeg må finne min stil , jeg må finne meg selv. Det er derfor jeg vil bort. Bort fra det kjente , sette kursen mot det ukjente. Prøve noe helt nytt, gjøre noe bare jeg kan gjøre. Jeg vil bare at alle rundt meg skal la meg være den jeg er , uten å hele tiden måtte dømme meg. Jeg vet jo så godt at alle vil det beste for meg. Men for en gangs skyld så vil jeg selv finne ut hva som er best for meg.

Ja, jeg er en person som sliter med å slå meg til ro på en plass. Men nå er jeg faktisk klar for det. Nå har jeg funnet den plassen hvor jeg vil være. Den plassen jeg vil bo , den plassen som gjør meg lykkelig. Det er jo her jeg vil være. I Kristiansand. Det er her jeg liker meg og det er her jeg trives. Er det ikke det som betyr noe da ? At den plassen hvor man bor er den plassen som bidrar til å gjøre deg lykkelig? For meg , så er det iallefall det som betyr noe.  

Men ikke misforstå meg. Jeg er så uendelig glad i ALLE jeg har rundt meg. Alle som betyr så utrolig mye for meg. Hadde jeg bare hatt nok ord til det så skulle jeg vist dere hver dag hvor mye dere betyr for meg. Jeg setter pris på all hjelp jeg får fra dere , jeg setter pris på at dere alltid er der for meg når jeg trenger dere. Jeg er så takknemlig for at jeg alltid har noen jeg kan gå til når det er noe. Det trenger ikke om  åvære kun når det er noe galt , men uansett hva det er så har jeg fantastiske personer rundt meg. Så glem aldri det , at jeg er så uendelig glad i dere. 
Men nå må jeg gjøre det som er rett for meg. Og jeg håper dere vil godta det.

 Meg og to av mine aller beste. Dere betyr så fantastisk mye og det håper jeg dere vet.