Some die young - Savner deg

    - Dato:
  • 04.04.2012
  • - Klokken:
  • 13:26
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener: 3

Det hender ofte at jeg tar meg selv i tenke p Ruben. Ruben som dde fra oss s alt for tidlig , s alt for brtt.
Jeg tenker ofte p dagen da det skjedde. Jeg husker jeg fikk lappen dagen fr. Gledet meg til skolen p Mandag. Gledet meg til fortelle til Ruben at jeg hadde ftt lappen. Jeg husker jeg tilbrakte helgen i rsta. Jeg var p en kjretur da pappa ringte meg. Fortalte at det hadde vrt en bilulykke. Det var fire ungdommer i bilen , fire ungdommer fra vakre Vanylven.


Da var det allerede en dd. Jeg fikk vite at det var Adrian. Men det stemte ikke. Det var vr kjre Ruben som dde frst. Han dde momentant. Jeg liker det ikke. Grter lett nr jeg tenker p Ruben. Det er fortsatt tft og vanskelig kjre forbi ulykkesstedet.
De to andre i bilen hadde jeg gtt i klasse med hele barneskolen. Den ene av dem var hardt skadet. Men han overlevde. Adrian dde senere p sykehuset. Jeg gikk p skole med Adrian og Ruben. Mandagen jeg gledet meg til , ble en Mandag jeg gruet meg til. Jeg viste det ville bli hardt og vanskelig komme p skolen igjen. Jeg ville ikke lenger f se Ruben smile. Han ville ikke lenger komme inn i klasserommet , sitte der i timen selv om han ikke hadde det faget. Han ville ikke lenger stikke hodet inn dren bare for si hei.





Det er vanskelig tenke p at det snart er to r siden det skjedde. To r. Tenk det. Det er snart to r siden vr kjre Ruben dde.

Jeg husker fortsatt frste dagen da jeg begynte i klassen til Ruben. Det var i ttende klasse. Der var ikke s mange gutter i den klassen , men der var en. En som var liten. Som skilte seg litt ut. Det var Ruben. Jeg hadde en utrolig fin tid sammen med den klassen. Opplevde s mye artig. S mye koselig. Det var en fantastisk gjeng.

Jeg husker s godt minnestunden. Den var s sterk. Vr kjre Ruben lg der. Vi fikk alle se han. Jeg husker jeg gikk bort over. S fort jeg sg ansiktet s stoppet jeg. Ble stende noen sekunder se fr ynene fylte seg opp med trer. Til slutt klarte jeg ikke se noe. Det eneste jeg kunne gjre var g ut. F litt frisk luft. Jeg prvde g inn igjen. Men jeg klarte ikke. Det var ikke lett kjre bil etterp. Satt i mine egne tanker. Bare tenkte. Tenkte bare p Ruben. Tenkte p ulykken . P minnestunden.

Begravelsen var ikke noe enklere. Det var hardt. Vanskelig. Tft. Jeg husker nr vi kom ut av salen. P ene veggen var der et lerret , med en film laget til minne om Ruben og Adrian. Jeg ble stende se p den. Jeg husker s godt sangen. Tankene som svirret gjennom hodet. Jeg elsker fortsatt sangen. Setter den p av og til bare for tenke p Ruben. Setter den p nr minnene og tankene er som verst.





Siden Ruben dde s har jeg tenkt litt p det. Dden. Hvor fort den kommer. Hvor fort den forandrer livet til en familie. Hvor fort den srer. Hvor fort den river oss bort fra alle vi elsker. Og vi kan ikke gjre noe med det. Det eneste vi kan gjre er sette pris p de vi har rundt oss. Sette pris p familie og venner.


Jeg husker s godt den dagen der. Det var rett fr vi ble konfirmert. Vi hadde fotografering. Jeg var den eneste som hadde med meg solbriller og du ville s gjerne lne de. Selvsagt fikk du lne solbrillene mine kjre Ruben.

3 kommentarer

Anemaren : )

04.04.2012 kl.13:45

HUFF!

S ufattelig trist! Han virket som en kjempe gutt! :-)

mali

04.04.2012 kl.15:39

Uff, s trist.. :-(

idatanker

12.04.2012 kl.12:28

<3

Skriv noen ord

hits