Det psykiske

    - Dato:
  • 08.03.2012
  • - Klokken:
  • 11:30
  • - Kategori:
  • Det psykiske
  • - Hilsener: 1

Det er en stund siden jeg har skrevet noe om hvordan jeg egentlig har det. Snn helt innerst inne. En stund siden jeg har forklart dere hvordan psyken min er. Depresjonen . Angsten.
Etter jeg flyttet ut fra exen s hadde jeg det utrolig vanskelig. Nettopp fordi det var vanskelig for meg skulle vre alene. Jeg var ikke lenger vant til vre alene. Hadde alltid John sammen med meg.
N var det noe nytt som var foran meg. En ny bakke jeg mtte overvinne. En ny kamp jeg mtte kjempe. Jeg hadde det s tft. Depresjonen var s sterk at jeg var p nippet til legge meg inn p psykiatrisk avdeling. Nettopp fordi jeg ikke taklet hverdagen. Jeg hadde ikke kreftene jeg trengte for kjempe for meg selv.

Med psykologen s ble det isteden snakk om anti depresiva medikament , fordi det kunne hjelpe meg til takle hverdagen bedre. Det kunne legge depresjonen litt i bakhnd. Og det var noe jeg virkelig trengte. Jeg trengte noe som kunne hjelpe meg med det jeg ikke klarte selv. Jeg har n ftt medisin , og jeg tror virkelig at det vil hjelpe. Hjelpe meg med det jeg ikke klarer selv. Det vennene mine ikke klarer hjelpe meg med. Jeg har ikke brukt medisinen lenge nok enda til at den begynner fungere skikkelig.

Angsten var jo ogs et stort problem. I en periode hadde jeg angst for absolutt alt. Nesten. Jeg turte nesten ikke g ut blant folk , fordi jeg fikk angst. Jeg turte nesten ikke ta ferge , fordi jeg var redd den skulle g p land. Jeg turte nesten ikke ta buss , fordi jeg var redd den skulle krsje. Jeg turte ikke legge meg om kvelden , fordi jeg viste jeg var alene. Jeg turte nesten ikke vre alene , fordi jeg var redd jeg skulle f et angstanfall.

Men istedenfor vre hjemme psyke ned meg selv , s tok jeg turen beskte venner og familie. Var ikke hjemme p 2 uker ca. Og det gjorde underverker. Jeg elsker vre sosial. Har alltid likt det.
S nr jeg da kom hjem til meg selv igjen , s var det ikke lenger noe problem vre alene. Det var ikke lenger noe problem legge seg om kvelden. Det var ikke lenger noe problem ta ferge.

N er det ikke lenger slik det var fr. N nyter jeg vre alene. Jeg har ingen problemer med det. Jeg er ikke lenger redd for at det alltid skal skje noe. Jeg gr ikke lenger psyker ned meg selv. Jeg er ikke lenger deprimert p den mten jeg var tidligere. Jeg har ikke lenger angst p den mten jeg hadde tidligere. Jeg har det bra n. N takler jeg de sm oppoverbakkene jeg mter p. De virker ikke lenger uovervinnelige slik de var fr.

En hilsen :)

Depressed Writing

08.03.2012 kl.11:48

Jeg er glad for at de bratte motbakkene ikke lenger ser umulige ut! Er her om det er noe :)

Skriv noen ord

hits