My Fibromonster is attacking

Etter 2-3 uker p farten , med lite smerter og lite tid til tenke p meg selv , s viste jeg at jeg kom til f merke det nr jeg frst slappet av. Og jeg hadde rett jeg. Grsdagen gikk bra og jeg hadde , som de siste ukene , lite smerter. Lite merket jeg til sykdommen. Jeg merket bare den "friske meg" . Den sammen "friske" personen jeg har merket de siste ukene. Og det har vrt deilig. Utrolig deilig bare vre meg . Anne Mette. Uten fibromonsteret p slep.

Joda, det har ligget i bakhnd , lurt og lusket rundt der. Men jeg har merket s utrolig lite til det i forhold til hva jeg er vant med n. S den lille oppturen jeg har hatt n , har vrt srt trengende. Srt etterlengtet. Jeg har hatt mine sm oppturer , men det har ikke vrt noenting i forhold til den jeg har hatt de siste ukene. S ,etter den store oppturen jeg har hatt , s mtte virkelig nedturen komme. Jeg hper den er kortvarig , for n har jeg ikke tid til bli drlig.

Vel , dagen idag har vel egentlig vrt grei. Jeg har gtt meg en liten tur p butikken , vrt s vidt sammen med en veninne , snakket i telefon med en annen veninne. Og ellers bare tatt det helt med ro. Slappet helt av og bare vrt meg. Jeg har nytt stillheten som flger med det vre alene i et stort hus.
Men n ikveld s kom smertene. De intense smertene jeg langt ifra har savnet. Utmattelsen kom sammen med smertene. Og jeg har virkelig ikke savnet den heller. Det slite med holde oppe ynene , jeg skulle s inderlig nske jeg slapp det.

Jeg krysser fingrene for at jeg er bedre imorgen. At dette bare er kortvarig. Imorgen drar jeg jo videre igjen. Drar p besk til en kompis imorgen , fr jeg drar videre til pappa p Mandag. Med det livet jeg har n , s har jeg virkelig ikke tid til vre syk. Jeg har ikke tid til ha fibromonsteret hengende over meg. Jeg har ikke tid til at det skal bestemme hverdagen min. N har jeg bare tid til vre meg. Anne Mette. Den tilsynelatende friske Anne Mette. Den sosiale Anne Mette. Den Anne Mette som bruker tiden sammen med vennene sine , som ler , som nyter tiden og nyter livet.
Ja, jeg kan faktisk si det snn. At jeg nyter livet. Selv om jeg har mitt slite med. Mitt kjempe mot. S nyter jeg livet mitt slik det er n. Jeg virkelig elsker vennene mine , og jeg elsker all den tiden jeg fr sammen med vennene mine.

Resten av kvelden skal fibromonsteret f viljen sin. Det skal f herje med kroppen. Gjre som det vil. Jeg har uansett ikke noe annen plan enn vre hjemme , slappe av og ta det helt med ro. Og nr det er det som er planen min , vel , da kan monsteret bare f herje. Jeg klarer uansett ikke stenge det ute nr det er s stort som det er akkurat n. Men jeg fr besk av en av bestekompisene mine ikveld , s da har jeg jo noen som holder meg med selskap og som kan f meg til glemme den herjingen som fibromonsteret driver med.

En tilsynelatende frisk Anne Mette.

Mamma's Fibromonster er et hefte jeg anbefaler dere alle lese.
Det er en historie hvor et barn forteller om hvordan det opplever ha en mor med Fibromyalgi. Det forklarer ting s veldig bra.




2 kommentarer

Coldasstone,blogg.no

07.05.2012 kl.00:14

Utrulig bra skrevet..

Anne Mette

07.05.2012 kl.08:14

Coldasstone,blogg.no:
Tusen takk :)

Skriv noen ord

hits