Å leve med noen som har Fibromyalgi

Det å leve med en fibromyalgi pasient er nok langt ifra enkelt. Jeg vet at humøret kan forandre seg helt plutselig. Jeg kan være glad det ene øyeblikket og det neste så er jeg langt ifra glad. Men dere må vete at jeg ikke gjør det bevist. Jeg vil ikke at det skal være sånn jeg.
En annen ting er at jeg kanskje ofte forventer at andre skal vite hvordan jeg har det uten å måtte spør. Jeg tror de vet at idag har jeg vondt der og idag er smertene så intense.
Men det er jo langt ifra slik og det vet jeg. Jeg vet at dere må spør hvor jeg har vondt og hvor intenst det er før dere kan vite hvordan jeg har det.
For dere kan jo ikke se når jeg har en dårlig dag. Eller når jeg har en bra dag. Det er jo bare jeg som kan merke det.

Fibromyalgi er en sykdom det er vanskelig å forstå seg på. Vanskelig å kjenne til den , vite hvordan den er. Den er jo langt ifra det samme to dager på rad. En dag kan jeg ha vondt i hoftene , mens jeg neste dag kan ha vondt i skuldrene.
Det å få en kronisk sykdom innebærer at en må gjennom en lang sorgprosess. Jeg har langt ifra komt igjennom min og sliter fortsatt mye med å forstå hvorfor akkurat jeg fikk denne sykdommen. Hvorfor akkurat fibromonsteret måtte angripe min kropp.
Og slik er det også for de pårørende. De må gjennom sin egen sorgprosess de også.



Inspirasjonen til dette innlegget fant jeg på bloggen til Camilla Jonetta som dere kan se ved å trykke på navnet hennes.

 

 

Det verste med å ha Fibromyalgi er nok at ingen kan se det på deg uten å vite på forhånd at du har sykdommen.




7 kommentarer

Victoria <3

20.02.2012 kl.14:25

Uff da - håper at det blir et år med mange gode dager da!

xxlinntheresexx

20.02.2012 kl.16:32

Huff..

Jeg synes du fikk forklart veldig mye i dette innlegget :)

Flink du er, er bra å fortelle slik at de fleste kan prøve å forstå :)

TinaAdele

20.02.2012 kl.19:15

Sv: Morsomt at du skrev det, for jeg har faktisk nettopp skrevet ferdig ett innlegg om det ;) Blir postet om noen få strakser!

Therese

21.02.2012 kl.08:27

Modig og fint skrevet :)

John

22.02.2012 kl.12:41

Å leve me en fibro-pasient e noke ej he gjort i ett å et halvt år. Det e som du sei...det KAN ver ei utfordring! Men ej e en slik person som allti ser ting på en positiv måte å det he ej også gjort me dej Anne Mette....Det he ikkje vore en dag som ej he sett på som negativ i henhold til sjukdommen din. Ej he heller prøvd å forstå den. Slik som du da he prøvd å gjort me min sjukdom. Ej he spurt kvar en dag om det går bra å om du he ondt noken plass. Ej he lært mej det at å spør om du he ondt va/e berre å gi opp for du he ondt heile tida. Du ser på kvar dag som ei ny utfordring å det respektere ej fullt ut. Du gir aldri opp...du får ikkje lov å gi opp for ej nekte dej å det veit du. Greit....he vore en del ganga ej også har vore dævvslitn, men det va en ting ej aldri blei sliten av! Å det va å ver gla i dej! Såg på det som ei ære å få lov til å hjelpe dej, bo sammen me dej sjøl om du hadde/he en sjukdom som prege live ditt en del. Ej syns rett å slett det he vore rett kos å få ha deg her.

Siren

22.04.2012 kl.00:48

Jeg skal ikke si at jeg vet hva du mener, for alle er forskjellig, men jeg har også smerter som ingen kan se. Dessverre vet hverken jeg eller legene hva det er heller. Det er fint å lese og se at jeg ikke er den eneste. Fin blogg!

Anne Mette

22.04.2012 kl.14:39

Siren:
Ja, vi er alle forskjellige , men tanken på at en ikke er alene, at der alltid er noen som har det på samme måte , gjør jo at det blir litt enklere.. Trenger du noen å snakke med så kan du kontakte meg :)

Skriv noen ord

hits