Gjøre det beste

Jeg viste det så inderlig godt. Så alt for godt egentlig. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjorde alt det jeg gjorde når smellen blir så kraftig. Den blir alltid det. Så kraftig at det slår meg rett ut. Så kraftig at jeg sovner av ingenting og må krype når jeg skal en plass.
Akkurat nå er jeg så utrolig lei. Aner liksom ikke hvorfor jeg gidder å fortsette. Hvorfor jeg gidder å kjempe. Kjempe en kamp jeg har tapt før jeg begynner.
Men alle må vel gjennom noe sånt en gang. Håper jeg. Jeg håper virkelig det egentlig.
Men uansett hvor mange som må kjempe en slik kamp så er jeg lei. Lei av å ha mange sengeliggende dager. Dager full i enorme smerter. Av og til vil jeg være en ungdom igjen. Leve et liv uten sykdommen og uten smerter. Dessverre kan jeg ikke det. Det eneste jeg kan er å gjøre det beste ut av det. Selv hvor utrolig vanskelig det er når man ofte er sengeliggende og ofte må krype til do eller til sengen.

Ingen hilsener

Skriv noen ord

hits