Håpet kan den ikke ta ifra meg

    - Dato:
  • 02.02.2012
  • - Klokken:
  • 21:30
  • - Kategori:
  • Det psykiske
  • - Hilsener: 0

Jeg tror virkelig angsten kjemper en kamp mot søvnløsheten min. Eller så er de alt for gode venner. Jeg haller vel kanskje mest til det siste.
Nok en gang sitter jeg her med angst anfall. Det har egentlig begynt å bli en vane det i det siste. En alt for stor vane. Den siste tiden har angsten kommet alt for ofte , hver enste dag , hver eneste kveld , hver eneste natt når jeg ligger våken. Med andre ord så er angsten overalt hvor jeg er , jeg slipper aldri unna. Får aldri hvile skikkelig. Jeg hater det. Jeg hater det så inn i granskauen.
Jeg skulle virkelig gjort hva som helst for å slippe unna angsten en liten stund. For det å gå med angst hele tiden er ikke noe gøy.
Ja, jeg er jo vant med å ha angst. Men jeg er vant med å ha den i perioder. Enkelte perioder mer enn andre , men fortsatt i perioder. Nå siste tiden har det vært konstant. Det sliter så utrolig mye på meg å være redd hele tiden. Aldri kunne føle meg trygg. Aldri kunne gå noen plass uten å være livredd. Ikke minst , aldri få sove skikkelig .

Jeg ønsker så inderlig at jeg skal kunne få sove skikkelig en hel natt. Få sove ut. Det å sove bare noen få timer hver natt i en lang periode sliter så mye. Men det samme gjør det å være redd hele tiden.
Jeg skulle virkelig gjort alt for å klare å bli kvitt angsten for godt. Men uansett hvor jeg prøver å trosse den , gjøre det som er for å bli bedre av den så blir den bare verre. Eller, den blir ikke bare verre. Den blir mye verre !

Det er som om den har et så hardt grep rundt meg at jeg ikke kommer meg unna uansett hvordan jeg vrir på meg. Uansett hvordan jeg prøver å lure den til å slippe så griper den bare enda hardere. Selvsagt så løsner den litt på grepet innimellom , men det er bare for å kunne få et bedre tak , slik at den kan knipe hardere.

Men selv hvor hardt grepet er nå og hvor hardt det kan bli så har jeg et knøttlite håp om å en dag få slippe unna. Jeg vet bare ikke hvordan enda. Men håpet er der. Det kan den iallefall aldri ta ifra meg.

Ingen hilsener

Skriv noen ord

hits