Hvordan hadde det vært ?

    - Dato:
  • 06.12.2011
  • - Klokken:
  • 21:22
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener: 1

Min første dag på "jobb" er over og det er først nå jeg har begynt å komme til meg selv igjen. Det har vært en utrolig tøff og hard dag på mange måter og det å komme dit hvor jeg skal jobbe en stund fremover for at nav skal finne ut hvor mye jeg kan jobbe og slikt var tøft. Det første som møtte meg når jeg kom dit var mange psykisk utviklingshemmede personer , og det fikk meg til p føle meg enda stkere og jeg kjente formen dalte. Jeg må bare få sagt at jeg ikke har noe som helst imot personer som er psykisk utviklibgshemmet, derimot så synes jeg de er fantastiske folk med et herlig syn på livet. Poenget her er at jeg aldri kunne sett for meg eller forestilt meg at jeg skal jobbe sammen med dem og få opplæring av dem. Det hjeloer velheller ikke på at jeg må pendle. En vei tilsvarer ca 5mil tror jeg , og det er langt å kjøre når helsa likevel er dårlig.

Det er ofte jeg tenker over hvordan det ville vært å vært frisk. Hadde jeg oppført meg som en vanlig ungdom da? Hva hadde jeg gjort? Hva hadde jeg jobbet med ? Hadde jeg hatt bra økonomi og pebger til å dra hjem til fsmilien oftere? Det tror jeg nok. Faktisk så kan jeg ikke huske hvordan det er å være frisk. Det eneste jeg husker og det eneste jeg vet er hvordan det er å være syk. Og jeg liker det ikke i det hele tatt. Jeg vil kunne være frisk , gjøre det jeg ville gjort. Bare tanken på at jeg kunne hatt full jobb , utdanning å kunne være ute sammen med venner føles som en drøm for meg akkurat nå. Jeg savner det sånn og skulle så inderlig ønske det hadde vært sånn.

Men istedenfor så er jeg under nav , sliter med å få endene til å strekke sammen økonomisk og jeg jobber på Asvo ... Jeg lurer på hvordan fremtiden vil bli jeg..

Hvordan har dere det ?





- jeg blogger igjen fra iphone så jeg beklager at det ikke er bilde i innlegget.

En hilsen :)

Ida Alice

07.12.2011 kl.18:53

Søte deg, det gjer meg vondt å lese at du ikkje føle deg så bra! Men eg skjønnar veldig godt korleis du har det, og at det er ganske "skuffande" å måtte jobbe via nav, ein vil jo selvfølgelig kunne jobbe 100% med noke ein elska å gjer. Eg gjer det eg og, og eg ana heller ikkje korleis framtida blir, jobbmessig. MEN ein ting veit eg heilt klart, og det er at samma ka livet måtte kaste mot deg, så kjem du til å takle det veldig bra! Du er ei sterk jente, med bein i nasa :)

Du har hatt mange store og små prøvelsa opp gjennom åra, men alikavel har du alltid komt oppreist ut av det. Du har ikkje gitt opp, uansett kor mørkt ting har virka! Pga alt dette, så er du blitt den sterke Anne Mette eg kjenne og er så glad i <3

Du har støtta meg gjennom tunge og tøffe perioder, så no er det min tur å støtte deg! <3

Eg veit at du kan klare alt du sette deg inn for, kanskje det ikkje går så fort som du ønsker, men du klare det :)

Vi har begge store byrder vi bære på skuldrane, men vi er og veldig sterke! Og sammen er vi ekstra sterke <3 Vi lener oss til kvarandre, og hjelpe kvarandre ut av den mørke tunnelen som av og til føles uendelig lang!

Sammen kan vi klare det :) Du er ikkje aleine, eg vil alltid vere her for deg og vil alltid prøve å hjelpe deg så godt som råd :)

Kjempe gla i deg Anne Mette ! <3

Skriv noen ord

hits