beklager ....

    - Dato:
  • 18.09.2011
  • - Klokken:
  • 20:00
  • - Kategori:
  • Hverdagen
  • - Hilsener: 3

Faen som jeg hater det her...


Beklager , borte p ubestemt tid..

3 kommentarer

Ida Alice

18.09.2011 kl.21:53

You can do it Honney <3

I'm right here by your side <3

Anne Mette

18.09.2011 kl.23:22

Ida Alice:

Du e bare fantastisk Ida ! Tusen Takk !

<3

Eldeen

22.09.2011 kl.09:51

SV: Jeg er litt usikker p om jeg skjnner akkurat hva du mener, men forstr jeg deg rett om jeg tolker det dit hen at du ikke vil at det skal vre sykdommen som identifiserer deg? Selvflgelig gagner det oss ikke tenke at vi har det verst i verden, men det er da unektelig dager hvor i alle fall de fleste jeg har snakket med som har fibromyalgi (eller andre sykdommer som krever mye av en), faktisk synes litt synd i seg selv, og skulle nske at folk rundt forsto bedre og tok litt mer hensyn p de drligste dagene. Allikevel er vi jo mye mer enn bare en diagnose, og jeg vil heller ikke at folk skal g rundt og tenke "stakkars Cecilie som er syk" hele tida. Jeg vil at de ogs skal se den "heldige Cecilie". Jeg vil at de skal se hele meg, og det svinger jo fra stakkars til heldige fra situasjon til situasjon, noen ganger er jeg begge deler p en gang, og slik er det jo ogs med helt friske mennesker.

Jeg tenker litt som s: Hvis ei venninne blir dumpa av typen sin, s synes jeg synd p henne nr hun har kjrlighetssorg. Det er ikke verdens undergang, men det er heller ikke en god opplevelse (uansett hvor mye vondere andre opplevelser kan vre), s det er jo synd p henne for det. Nr jeg ser at det er "stakkars henne" fordi hun har kjrlighetssorg, er det lettere for meg vise forstelse og empati, og gi henne den tiden hun trenger for bearbeide sorgen. Derimot er ikke kjrlighetssorgen hele henne: Hun har kanskje skjnne unger, en allright jobb, et koselig hjem eller andre ting som er fint og verdifullt ha. Kanskje er hun misunnelsesverdig pen og trygg p seg selv. I de situasjonene er det jo "heldige henne". Det vil si at det er synd p henne fordi hun har kjrlighetssorg, men at hun fortsatt er heldig p mange omrder ogs. Derfor gr jeg ikke rundt og bare synes synd p henne hele tida, for jeg ser hele henne. :)

Poenget mitt er vel at hvis noen skal _forst fibromyalgi_ s er de rett og slett ndt til tenke litt "stakkars deg" innimellom. En kan selvflgelig tenke "s heldig Cecilie er, som ikke har kreft", men _det_ handler jo ikke om ha fibromyalgi, det handler jo om ikke ha kreft. Med andre ord: det er et helt annet aspekt i livet mitt, et av de aspektene hvor jeg er "heldige Cecilie". :)

Jeg synes at det er viktig at bde vi selv, og de rundt oss ser HELHETEN av hva vi er, slik at vi ikke blir bare en liten del av oss. Det tror jeg er viktig uansett om en er frisk eller syk. Vi er ikke bare heldige, men vi er ikke bare stakkars heller, og det er det viktig huske p, p tunge dager. ;)

Skriv noen ord

hits