Hvordan det går ?

Hvordan det går ?
Jo, det går faktisk veldig bra. For første gang på mange år ser jeg lys i tunellen.
Jeg ser håp. Håp om at ting kan ordne seg. At jeg kan gjøre det jeg vil. At drømmen min kan realiseres.

Jeg har gått på de nye medisinene i noen dager nå . Og jeg merket effekt første dagen jeg tok dem!
Smertene er betydelig mye mindre! Jeg kan gjøre så mye mer nå uten å bli sliten med en gang. Jeg kan gjøre flere ting og allikevel ha litt energi igjen. Jeg er ikke like trøtt lenger. Jeg går ikke å gjesper hele dagene. Jeg sovner ikke sittende fordi jeg er tom for energi.

Selvsagt har jeg fortsatt vondt.
Av og til like vondt som før. Men som regel mindre enn det. Det er til å holde ut.
Det her kan jeg leve med.
Jeg har forsonet meg med at jeg kommer til å måtte leve med smertene. Men jeg håper de kan bli mindre slik at de er til å leve med. Og det er det virkelig på go vei til nå.
Nå for tiden er morningene det verste. Når jeg våkner kjennes det ut som jeg ikke har sovet i det hele tatt. Øynene vil bare ikke opp. Kroppen vil sove mer. Det selv om jeg har sovet en hel natt UTEN å våkne! Noe som for meg høres helt utrolig ut! Men det er sant. Jeg har hatt noen netter der jeg har sovet hele natten uten å våkne! Og det er HERLIG!
Det kan virkelig ikke beskrives hvor godt det faktisk er å få sove hele natten. Hvor godt det er å faktisk ha litt energi til overs.

Min kjære kommenterte det isted at han merker godt at medisinen fungerer.
Han sa at jeg ikke er så trøtt lenger. Han har lagt merke til at jeg ikke sitter å gjesper hele tiden slik som tidligere.
Han har lagt merke til at jeg har mer energi til overs. Og jeg er så enig med han.

klart har medisinene sine bakdeler. Noe jeg hadde reknet med.
Kløen som jeg fikk av den forrige medisinen er så godt som borte. Noe jeg synes er veldig bra, for det er et tegn på at jeg tåler medisinen. Men jeg har fått hodepine. En hodepine jeg ikke har kjent på lenge. Det minner meg mye om et skikkelig migreneanfall (noe jeg har hatt mer enn nok av opp gjennom tidene). Men det er ikke noe migrene. Det her er bare vanlig hodepine. Det er nok en bivirkning av medisinene. Noe jeg hadde regnet med.
Men det aller beste med alt som er nå , det er følelsen av å bli tatt på alvor. Det å vite at noen faktisk tror på deg. At noen vil hjelpe deg og ikke mener at du bare er en hypokonder. Det er en fantastisk følelse å vite at noen tror på deg. At noen tror du snakker sant og mener det du sier.

Ikveld skal jeg begynne på den siste medisinen. Og jeg er spent. Veldig spent på hvordan det går. Om den fungerer i det hele tatt. Hvilke bivirkninger jeg får. Osv.
Men jeg gleder meg også. Jeg gleder meg til en bedre hverdag.
Jeg ser frem til jeg skal på kontroll på sykehuset. Jeg ser frem til å få dele erfaringene med medisinene med legen. Jeg ser frem til å høre hva han sier om bivirkningene jeg får.
Jeg skal på kontroll med legen den 27.Januar , noe som ikke er så lenge til.
Jeg skal på kontroll med fysioterapeut den 3.Februar , noe som heller ikke er lenge til.
Jeg skal på møte med NAV den 24.Januar , og i mine øyne er det begynnelsen på et bedre liv og en bedre hverdag.
Jeg skal på kontroll med legen den 1.Februar for å diskutere videre sykmelding.  Nå er jeg jo 100% sykmeldt.

3 kommentarer

Elin

18.01.2011 kl.22:09

Høres virkelig ikke morsomt ut.

Elin

19.01.2011 kl.14:26

Men det er fortsatt noe som er der hele tiden. Noe du må leve med, selv om du blir vant til at det er der. Godt med medisiner som hjelper, da :)

Elin

19.01.2011 kl.21:38

Ja, må jo bare håpe på det. Ønsker deg lykke til!

Skriv noen ord

hits