Jeg tenker nok du skjønner det sjøl - Historien om lille Christoffer

    - Dato:
  • 15.01.2011
  • - Klokken:
  • 16:42
  • - Kategori:
  • Anbefalinger
  • - Hilsener: 4




Til jul så var jeg så heldig at jeg fikk den gaven jeg ønsket meg mest. Nemlig boken om lille Christoffer. 
Lille Christoffer som ble mishandlet til døde ? Mest sannsynlig av sin stefar? Lille Christoffer som kunne vert reddet om noen hadde sagt ifra ? Dere husker han ?
Det gjør iallefall jeg. Og etter å ha lest boken sitter jeg igjen med så mange tanker.
Tanker om hvorfor ingen såg det som skjedde. Hvorfor ingen gjorde noe med det som skjedde. Hvorfor de ikke brydde seg mer med å finne ut hva som skjedde og hvorfor Christoffer gikk fra å vere en åpen livsglad liten gutt , til å bli innestengt og lei av livet ?

Det som sjokkerer meg enda mer er at moren hele tiden sier at hun ikke viste hva som skjedde. Hun såg ikke hva som skjedde. Hørte ikke hva som skjedde. Hvem er det som ikke ser at sin egen sønn blir mishandlet ?
Til og med naboen hadde hørt mange dunk i veggen. Det hadde ikke moren eller stefaren hørt. Under obduksjonen av Christoffer ble det funnet merker i bakhodet. Merker som passet med tapeten på soveromsveggen! Ingen brydde seg med å sikre bevis etter han døde. Derimot fikk moren og stefaren dra hjem og det første de gjorde var å fjerne alt bevis. De påsto hele tiden at den lille gutten skadet seg selv , at han hadde stappet tørkepapir så langt bak i munnen og nasen at han døde. En liten gutt gjør ikke slikt.

Før stefaren til Christoffer kom inn i familien var Christoffer glad. Han blir beskrevet som en solstråle. En gutt som ville vere med på alt som skjedde og ikke gå glipp av noe. Han sprang over tunet og var med besteforeldrene hele dagen. Så kom stefaren. Alt forandret seg. Han fikk ikke lenger leke på stuen. Han fikk ikke lenger springe over tunet til besteforeldrene. Han fikk ikke lenger vere den lille gutten han egentlig var. Han fikk ikke dra på besøk til faren sin. Han fikk ikke lov å gjøre noe som helst.
Så flyttet de. Vekk ifra mormor og morfar. Vekk ifra onkel. Da forandret alt seg.
Han fikk diagnosen ADHD. Han fikk en overdose av ritalin og papirene sier han hadde tatt dem selv. Den lille gutten som var så glad i livet skulle plutselig skade seg selv , falle hele tiden , slå seg hele tiden og attpå til ta en overdose av ritalin ?

Jeg sitter igjen med en følelse av at alt rundt denne lille gutten sviktet.
De som skulle vere hans støttepersoner og aller nermeste sviktet. Helsevesenet sviktet. Politiet sviktet. Alt rundt Christoffer sviktet. Faren fikk ikke en gang høre at gutten var død før hans foreldre fortalte det. Han fikk ikke vite at Christoffer hadde fått ADHD eller alle skadene han "pådro seg selv".

På baksiden av boken står det skrevet :
" Christoffer Kihle Gjerstad ble bare åtte år. Først fire år senere ble stefaren dømt for å ha påført gutten skadene han døde av. Moren er fremdeles under politietterforskning for medvirkning.
Hva får voksne til å mishandle et barn til døde ? Og hva gjør at verken den nærmeste familien , skolen , helsevesenet , politi eller andre offentlige instanser skjønner hva som skjer - før det er for sent ?
<Jeg tenker nok du skjønner det sjøl > , svarte Christoffer alltid når han ble spurt hvor alle skadene kom fra. Det vil du også gjøre når du har lest denne boka. " 


Det tok ikke lange tiden før jeg kjente et sinne boble inn i meg. Den lille gutten kunne jo ha vert reddet. Om bare noen hadde åpnet øynene og sagt ifra.  Det tok ikke lange tiden før jeg skjønte det iallefall.

Det står også skrevet :

" Jeg leter i journaler , politiforklaringer , personlige notater og andre dokumenter. Men på dette tidspunktet , altså ti dager før Christoffer dør, finnes ikke en eneste skriftlig mistanke om at gutten er utsatt for mishanling. Hos noen , som hos mormor og skoleassistenten , er det riktignok en stigende bekymring over at noe ikke stemmer. Men så lenge hver og en gjør sine observasjoner hver for seg , ser ingen mønsteret. " 


Dette er absolutt en bok som er verdt å lese. 
Her får en all informasjon som finnes om hele saken. Man får dannet sitt eget bilde om hva som egentlig skjedde med lille Christoffer. Man får en forståelse av hele bildet rundt gutten , hele bildet som sviktet.
Har dere ikke lest denne boken , så anbefaler jeg den på det sterkeste.
Den er virkelig verdt å lese. Og forfatter Jon Gangdal får frem alle sidene på en veldig god måte.
Selvsagt kunne enkelte ting vert annerledes. Han kunne for eksempel tatt med mindre stoff om hva ADHD egentlig er, og hvordan de setter den diagnosen. Men alle inntrykkene man sitter igjen med etter  å ha lest boken gjør alt verdt det.  
VED Å TRYKKE HER SÅ KOMMER DU INN PÅ EN SIDE HVOR DU FÅR EN ANNEN SYNSVINKEL OG FORKLARING PÅ BOKEN.

 

(Bilder lånt fra Google)

 









4 kommentarer

Katrine Stensland

15.01.2011 kl.18:44

Det er ikke mulig at moren ikke forsto hva som foregikk. Det er min bestemte mening. DET ER IKKE MULIG!!!

Sussi

15.01.2011 kl.18:47

Stakkars liten. Uff! Jeg har litt lyst til å lese boken, men tror ikke jeg klarer det. Kommer nok bare til å gråte. Jeg får så vondt av dette.. :(

Karina

15.01.2011 kl.19:37

Nydelig gutt han var. Nå må jeg nesten gå og få lest den boken selv. Blir rett og slett lei meg på han vegne. At foreldre, kan være så grusomme mot et barn. Jeg fatter ikke hvordan det er mulig. Og folk skulle sendt bekymrings melding til barnevernet med en gang de hadde hatt en liten misstanke, da hadde gutten mest sannsylig vært i live den dagen i dag.

Elise

15.01.2011 kl.20:43

Den har jeg lest! Gråt og gråt.

Followe meg på twitter? :-D twitter.com/eliserove

Skriv noen ord

hits