På vei oppover

Siden det er mye som skjer for tiden med tanke på sykdommen, så kommer nå en oppdatering på hva som skjer og har skjedd og ikke minst hva som kommer til å skje.


 

I Desember var jeg på Sykehuset. Jeg hadde endelig fått time til Smertepoliklinikken og såg nå en mulighet til at ting kunne bli bedre. Den dagen skjedde ikke så mye. 
Jeg hadde samtale med en tverrfaglig gruppe som bestod av Lege , sykepleier , ergoterapeut og fysioterapeut. Etter det var det en pause før jeg hadde samtale med sykepleier og ergoterapeut. Så var det enda en pause. Til slutt var møte med fysioterapeut.

Igår var dagen for møte nr 2. Da var det møte med legen.
Det ble diskutert og snakket mye om alt som har med sykdommen å gjøre.
Jeg ble så uendelig mye mer klok den stunden. Jeg fikk vite så uendelig mye mer enn hva jeg har fått vite alle de årene jeg har hatt symptom på sykdommen.
Ikke minst fikk jeg utdelt noen nye medisiner som jeg skal prøve en stund. Jeg håper så inderlig at de hjelper.
Jeg håper så inderlig at de tar bort smerten. At jeg nå kan få en bedre hverdag. En hverdag uten så mye smerter.
Hittil fungerer de. Jeg har tatt 1 av 3 og den fungerer. Så gjenstår det å se hvordan søvnen blir i natt. Får jeg en hel natt søvn ? Eller kommer jeg til å våkne like mange ganger som ellers ? Jeg håper jeg får sove hele natten. Det å våkne uthvilt er en ting jeg ikke kan huske hvordan det var. Jeg håper jeg får oppleve det igjen.

Vel , egentlig er jeg glad det er vinter nå.
Jeg hater å kjøre bil på vinterføre og jeg gjør det ikke uten at det er det aller siste alternativet.
Isteden for å kjøre har jeg heller tatt beina fatt å gått dit jeg skal.  Selv om turen tar 1 time - 1 vei. Selv om jeg blir gjennomvåt på beina. Selv om jeg får gangsperre. Så gjør det likevel godt å gå.
Men nå er jeg glad det er vinter. Nå kan jeg ikke kjøre bil uansett.
Eller , ifølge det som står på et ark jeg fikk av legen, så skal jeg kjøre bil under opptrapping. Med andre ord begynne i små mengder.
Ikke frister det å kjøre bil heller. Kjenner angsten kommer bare med tanken på å skulle kjøre bil. Så jeg holder meg unna rattet og pedalene en stund til tror jeg.

Utenom det så skal jeg delta på et kurs.
Det heter for Mestringskurs og jeg håper jeg skal få noe hjelp der til å takle hverdagen bedre.
Når det kurset blir, det vet jeg ikke enda. Men det får jeg vite når jeg skal på kontroll ang. medisinene.

Idag tok jeg turen til lege.
Endte opp med 100% sykmelding etter anbefaling fra legen på sykehuset.
Var til Fysioterapeuten og trenet etterpå , og fikk diskutert en del med han.
Jeg ble mye klokere der også. Jeg skjønte litt mer om hvorfor smertene er som de er. Hvorfor jeg har mindre følelse i venstre siden. Hvorfor venstre foten min ikke vil fungere.
Hvorfor ? Det har jeg ikke tenkt å dele med dere. Det holder jeg for meg selv.

som så mye er i sving.
Nå som så mye holder på å ordne seg.
Så satser jeg på at ting bare går en vei. Og det er oppover.
Jeg satser på at ting kun kan bli bedre fra nå av. Nå er jeg klar for et nytt liv. Jeg er klar for å få tilbake livet mitt.
Jeg er klar for å styre sykdommen , og ikke la den styre meg.

 






3 kommentarer

Mamma

14.01.2011 kl.15:32

Opp og fram. :-)

Anne Mette

14.01.2011 kl.21:44

Mamma: Ja satsa på det går den veien no.

♥ Sussi

15.01.2011 kl.03:24

Jeg var ikke helt enig med den kommentaren du kommenterte på narkotika innlegget, men over til noe annet. Jeg er også ung fibromyalgi pasient. Det slo ut på meg ordentlig når jeg var 19 og jeg er bare verre og verre. Nå er jeg 25 og smertene har ikke vært vondere, så jeg vet veldig godt hvordan du har det. Jeg går også på smerteklinikk og får forskjellig behandlinger. Jeg og noen andre har en gruppe på facebook som heter Fibromyalgi du kan jo melde deg inn der om du vil. Der deler vi råd og behandlinger og alt mulig egentlig. Får ihvertfall masse støtte der. Skal følge bloggen din jeg. Håper du blir bedre!

Skriv noen ord

hits