Mine Usynlige Smerter

Inspirasjonen til dette innlegget er Hilde. Hun sliter med samme sykdom som meg og er ellers en veldig flink blogger. Ta gjerne turen innom bloggen hennes : duracellbaby.blogg.no



Som de fleste av mine lesere kanskje vet s har jeg en sykdom som heter Fibromyalgi. Det innlegget her tenkte jeg bruke til forklare hvordan min hverdag med fibro er. Hvordan det er leve med det. Ikke minst , hva det gjr med deg som 19 r ha en slik sykdom.

Sykdommen Fibromyalgi er ikke farlig. Den er ikke smittsom. Ikke ddlig. Men slitsom. Travel. Noe jeg fint hadde klart meg uten. Noe jeg glatt hadde valgt bort om jeg fikk bestemme selv. En hverdag med smerter er ikke noe jeg unner noen som helst. En hverdag uten smerter er noe jeg skulle nske jeg kunne oppleve.

Det hele begynte da jeg gikk p ungdomsskolen. Akkurat hvilken klasse jeg gikk i husker jeg ikke. Men jeg mener huske at jeg vknet en morgen med smerter i ryggen. Til begynne med trodde jeg de kom av at jeg hadde ligget skjevt om natten. Eller at jeg hadde gjort noe dagen fr som gjorde at jeg fikk vondt. Men det rare var at de aldri forsvant. De var der hele tiden. De ble bare sterkere og sterkere.
Jeg klarte ikke lenger hele skoledagene. Det sitte p stolen i timene gjorde at smertene ble verre. Det ble nesten umulig for meg klare skolen. Som regel klarte jeg halve dagen , da var det nok. Bde fysioterapaut og kiropraktor ble prvd. Ingen av dem hjalp. Begge gjorde det nesten verre enn det var.
Noe sa meg at det var noe som var galt. Jeg kunne bare ikke forst hva.

En stund etter jeg fikk smertene s flyttet jeg til pappa igjen. Ja, jeg bodde hos mamma den tiden da smertene kom. Da jeg flyttet til pappa og fikk ny lege s ble ting forandret. Det ble MR etter MR. De viste ingenting unaturlig. Alt var som det skulle. Allikevel forstod de at det var noe som ikke stemte. Noe som ikke var som det burde. De kunne bare ikke forst hva. Jeg var jo s ung.

Da jeg gikk andre ret p videregende kom jeg endelig til Revmatolog. Der fikk jeg endelig en diagnose. Endelig hadde jeg et ord p smertene. Endelig hadde jeg en forklaring. Endelig kunne jeg begynne forklare hva som var grunnen til at jeg ikke lenger kunne ha gym p skolen. Til at jeg ikke lenger kunne vere s mye ute med venner. Til at jeg hele tiden var s trtt og sliten. Jeg kunne endelig f behandling mot smertene.

Vel, behandling ble det ikke. Det ble bare medisiner. Antidepresiva og andre. Medisiner som gjorde meg trtt fordi de var s sterke. Medisiner som hjalp meg sove om natten. Medisiner som gjorde at jeg n kunne vere uthvilt nr jeg vknet om morningen. Medisiner som gjorde at jeg kunne gjennomfre en hverdag.

Det er ikke bare bare ha smerter hele tiden. Hele dagen. Hele dgnet.
Det er ikke bare bare mtte skjule smerter, for kunne vere en normal ungdom. Leve et normalt tenringsliv. Hele tiden prve late som jeg er frisk , bare for at andre skal tro det ikke er noe galt. Det er travelt. Slitsomt. Nr jeg er blant mennesker gjr jeg mitt beste for skjule smertene. For vere normal. For klare det som blir krevd at jeg skal klare. Jeg gjr mitt beste for vere en normal tenring uten noen sykdom. Nr jeg da er alene knekker jeg sammen i smerter. Da blir smertene utlelige. Da klarer jeg ikke gjre noe. Jeg er utslitt. Det tar alle mine krefter skulle vere oppegende.

Men det som kanskje er det verste. Er ikke vite hvordan fremtiden blir. Hvordan morgendagen blir. Vil jeg noen gang bli bra av smertene? Vil jeg noen gang klare en normal jobb ? Vil jeg noen gang kunne gjre det jeg vil, uten mtte lure p om jeg klarer det ?
Jeg kan ikke lenger planlegge noe. Jeg kan ikke lenger legge planer med vennene mine, om at den dagen skal vi p byn. For jeg kan ikke. Nr den dagen kommer kan jeg ligge med s store smerter at jeg ikke klarer det. Med andre ord. Ting m gjres p de bra dagene. S klart. Jeg prver gjre noe hver dag. Jeg har en leilighet som m ryddes og vaskes. Jeg m prve s godt jeg kan. Men enkelte dager er verre enn andre. Da m jeg ta det med ro.

Som jeg skrev lenger oppe. S var det i ryggen jeg fikk vondt frst. Det var der smertene kom. Det var der det satte seg. Men med tiden s har de forflyttet seg. Ja, jeg har fortsatt vondt i ryggen. Men n er det ogs hoftene, skuldrene,handleddene, anklene, nakken.Svimmelhet. Hva som gjr vondt varierer fra dag til dag. Enkelte dager kan jeg ikke holde fast i noe for jeg har s vondt. Andre dager kan jeg gjre mye. Men det verste er flelsen av ikke strekke til. Ikke kunne gjre alt jeg vil. Ikke kunne gjre alt som burde vert gjort. Ofte lurer jeg p om jeg i det hele tatt kan ta glasset med drikke og bre bort p bordet uten at det glepper ut av handen p meg. For av og til, s mister jeg alt jeg holder i.

Men jeg er glad i trene. Jeg liker trene. Legen sa til meg en gang at trening er den eneste medisinen som kan gjre smertene mindre. For meg stemmer ikke det. Det gjr smertene mindre nr treningen pgr. Etterp er de derimot mye verre. Jeg kan ikke lenger trene s mye jeg vil. Eller det jeg vil. En av drmmene mine er engang kunne spille hndball igjen. Men slik det er n, s kan jeg ikke det. For da vil jeg ha s store smerter etter treningen eller kampen at jeg ikke kan gjre noe annet.

Selv om jeg har de smertene jeg har. Den sykdommen jeg har. De begrensningene jeg har. S nyter jeg livet. Jeg har lrt meg leve med det. Jeg vet hva jeg tler. Jeg vet hva jeg kan gjre uten at smertene blir for gale. Men det er slitsomt. Det er tungt. Jeg skulle nske jeg av og til kunne oppleve hvordan det var g uten smerter. For det kan jeg ikke huske. Det eneste jeg husker. Det eneste jeg vet. Er hvordan hverdagen med smerter er.

Har du noen gang hatt en skikkelig influensa ? Med skikkelig verk i hele kroppen ?
Ja, snn har jeg det stort sett hele tiden!


Filmen nedenfor er en film om Fibromyalgi. Den varer i ca 40min. tror jeg. Men den er absolutt verdt se!
Den forklarer veldig bra hvordan det er leve med sykdommen. Hvordan hverdagen er. Den flger tre personer sin hverdag med fibro. Tre personer p forskjellige stadier i livet. S sett av litt tid til se denne filmen. Etterp vil du garantert f et annet syn p hvordan hverdagen til en fibro pasient er.
Filmen kan du ogs se ved g innp HELSEFILM.NO , og ske p FIBROMYALGI. Du velger da den nederste filmen.


Om du n har sett filmen , og du orker enda litt mer informasjon s kan du g innp siden FIBROMYALGI.NO .
Der str ogs mye om sykdommen , og bra forklart hva som er symptom osv.
Helt til slutt kan du g innom bloggen duracellbaby.blogg.no , og lese hvordan hennes hverdag med fibro er. En annen fibroblogg er kathysliv.blogg.no . Begge to er flinke bloggere ,som ogs lever med sykdommen.

3 kommentarer

Hilde&Tobias

21.08.2010 kl.20:20

Det er slitsomt, travelt og alt det der, men jeg tror vi p en eller annen mte m lre oss leve med smertene. Men det er IKKE lett:( Som du selv sier, det er nesten vrst dette med fle at man ikke strekker til.

Tror vi har det ganske likt, s fler med deg. Og ville egentlig bare gi deg en klem;)) og hpe p en fin morgendag;)

Anne Mette

21.08.2010 kl.20:53

Hilde&Tobias:

Det vi m gjre er lre oss leve med det , men som du sier , det er ikke noe lett. Godt hre at man ikke er alene om smertene.

Takk for klemmen. Gir deg en tilbake, og hper du ogs fr en fin morgendag :)

Oddrun

03.10.2010 kl.20:47

Takk for en veldig bra beskrivelse av Fibromyalgi. Jeg har det selv og kjenner meg dessverre veldig godt igjen!

Skriv noen ord

hits