Et stort nederlag..

    - Dato:
  • 21.06.2010
  • - Klokken:
  • 20:03
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener: 0
For ca 2 r siden s fikk jeg diagnosen Fibromyalgi.
En sykdom som gr p musklene , skjelettet leddene i kroppen. En sykdom som har gitt meg mange netter uten svn. En sykdom som gir meg store smerter hver dag.

Da jeg fikk diagnosen s tok det revmatologen omtrent 10 minutter finne ut hvilken sykdom jeg hadde. Den dagen lettet det mye fra skuldrene mine. Endelig hadde jeg en grunn til alle smertene. Endelig slapp jeg forklare smertene med at jeg hadde skadet meg. Endelig kunne jeg si hva som var grunnen.
Men jeg fikk ikke vite s mye mer. Jeg fikk utdelt noen medisiner jeg skulle prve. Utenom det fikk jeg beskjed om trene.

For de fleste som har smerter s er det bare ta smertestillende s gr det over. Men p meg og min sykdom s hjelper ikke smertestillende. Den medisinen jeg n gr p for ta vekk smertene spass at jeg fr sove, den er s sterk at legene nesten unngr gi den til s unge pasienter som meg. Rett og slett for at man kan bli avhengig av dem dersom man bruker de over tid. Jeg har enda ikke blitt avhengig. Men den hjelper meg ikke s mye heller. Den hjelper meg med smertene. Jeg fr sove om natten. Men neste morgen vkner jeg med store smerter igjen , og slik er det hele dagen, hele tiden. Jeg er lei. Jeg er lei av hele tiden mtte ha vondt.

Jeg har hele tiden ftt hre at trening er det eneste som hjelper. At det eneste jeg kan gjre for f bort smertene er trene. Men hvor stor er lysten til trene nr man hele tiden har s store smerter at man knapt kan bevege seg ? Hvor stor er lysten til trene nr du vet at smertene blir enda verre av det. Lysten er minimal. Derfor blir det heller ikke trent s mye. Men jeg har hele tiden trodd at det er det eneste som hjelper. At jeg bare m ta medisiner , trene , og lre meg leve med det.

Idag kjpte jeg hjemmet for ha noe lese p. Der sto det om ei dame som har samme sykdommen som meg. Hun har ftt hjelp. Hun kan n leve det livet hun hadde fr hun ble syk. Der sto forklart hva som hjalp henne til bli bra. Der stod ogs flere linker. Blant annet internettsiden til det forbundet som har med sykdommen gjre. (fibromyalgi.no)
Jeg viste ikke en gang at det var noe som hette Norges Fibromyalgi Forbund. Jeg viste ikke en gang at det var noe annet som hjalp enn medisiner og trening.

Jeg husker s godt hvor lettet jeg ble da jeg fikk diagnosen. Etter mange r med et smertehelvette uten vite hva som var rsaken var n forbi. Jeg hadde endelig en diagnose. Endelig en forklaring. At jeg mtte lre meg leve med sykdommen sg jeg ikke p som en alt for stor forandring. Jeg mtte jo bare klare det. Men n nr jeg oppdaget den siden isted. Da ble det en stor nedtur.
Isteden for bli verre og verre av sykdommen. S kunne jeg vist om andre behandlingsmetoder , jeg kunne vist hva jeg har rett p og ikke , jeg kunne hatt mye mindre smerter n enn de jeg m leve med hver dag!

Nederlaget var stort.
N m jeg bare la ting synke litt inn , fr jeg finner ut hva jeg kan gjre. For nr jeg vet at det er s mange ting jeg kan gjre for f en bedre hverdag, s vil jeg gjre det jeg kan for f det til. Jeg vil ikke risikere bli ufretrygdet som 20 ring eller noe slikt. Jeg vil kunne jobbe s lenge jeg kan til tross for den sykdommen jeg har. Og jeg akter gjre det jeg kan for f det til. Hva jeg skal gjre aner jeg ikke enda. Jeg vet ikke en gang hvilken ende jeg skal begynne. Hvor skal jeg begynne ? Hva skal jeg begynne med ?
Heldigvis har jeg min kjre ved siden av meg. Og jeg vet at han sttter meg uansett.

Ingen hilsener

Skriv noen ord

hits