Jeg savner deg hver eneste dag , solstråle

    - Dato:
  • 28.05.2010
  • - Klokken:
  • 10:06
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener: 1
Savn.
Savn er en fæl følelse. En følelse jeg så gjerne skulle vert uten.

Tomhet.

Tomheten er også er. Det er noe som mangler. Noe som ikke er slik det skal vere.




Ruben.
Den dagen jeg fikk beskjeden om at du var borte , kommer jeg aldri til å glemme.
Det var den dagen da solstrålen forsvant. Den dagen det kom store tunge grå skyer inn over livene til alle sammen som du kjente.
Den dagen forsvant solen. Latter ble byttet ut med gråt. Smil ble byttet ut med tårer.

Savnet etter deg Ruben er enormt. Det er noe som mangler nå som du ikke er her.
Det har gått en stund siden du forsvant fra oss. Fra denne verden. Jeg har ikke vert på graven din enda. Jeg klarer det ikke.
Gruer meg sånn til å besøke deg. Jeg vet det kommer til å bli fælt. Jeg vet tårene kommer til å trille.


Dagen før du døde Ruben så fikk jeg lappen. Jeg gledet meg sånn til skolen på mandag. Gledet meg til å fortelle deg at nå hadde jeg fått lappen. Nå skulle vi ut å råne sammen. Sitte på statoil hver søndag å prate.
Men det gikk ikke slik.
Lørdagen fikk jeg den beskjeden. Den verste beskjeden jeg noen gang har fått. Du hadde forlatt oss, kjære Ruben.
Tre av mine venner var der. Tre stykker som jeg har gått i klasse med i mange år.
Det var deg. Det var Asbjørn. Det var Kent.

Du hadde forlatt oss. Solstrålen.
Asbjørn var nesten uskadd. Han er sterk.
Kent var hardt skadet.
Jeg møtte Kent her en dag. Sa hei til han. Men jeg klarte ikke se på han, jeg måtte gå der ifra.
Jeg begynte å tenke på deg Ruben, med en gang jeg såg han. Han hadde en lapp over det ene øyet. Han kjemper hver dag for å få et normalt liv igjen.




Herregud som jeg savner deg Ruben.
Jeg savner smilet ditt. Latteren din. Tilstedeværelsen din.
Jeg savner at du kommer inn på klasserommet bare for å vere der. Selv om du ikke har de fagene.

Jeg husker så godt da vi såg Romeo og Julie i engelsk.. Du hadde ikke engelsk. Men du kom inn og satt der sammen med oss bare for å se den. Jeg tror ikke Ester ble noe glad for at du satt der. Men det brydde ikke deg. Du satt der sammen med oss. Hver eneste dag så kom du inn på klasserommet vårt. Om det så bare var for å gi oss et smil så kom du inn.

Jeg har ikke tatt bussen enda siden du døde , Ruben.
Tror ikke jeg kommer til å klare det heller. Tanken på å ikke høre stemmen din lenger på bussen gjør at jeg ikke klarer det.

Jeg er glad i deg , Ruben.
Savnet er så stort! 




En hilsen :)

Kathleen

29.05.2010 kl.10:49

Veit korsen du har det...Ekje lett å komme seg over tapet og sorga, man må virkelig bite tenna sammen og være sterk framover... Kvil i fred Ruben, solstrålen vår <3

Skriv noen ord

hits