Tema : Mine, Dine og Våre barn.

    - Dato:
  • 29.03.2010
  • - Klokken:
  • 13:57
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener: 2
Mine, Dine og Våre barn er noe som er helt normalt i dagens samfunn.
Altså, at noen skiller seg, for så å finne en ny partner som har barn fra tidligere, og kanskje får de barn sammen.
Her hos meg her det bare mine og dine. Og greit er det synes jeg.

Men, hva er garantien for at barna skal komme overens når man finner seg en ny partner ? Jeg tror den er veldig liten. For det er slett ikke sikkert at man går overens.
Her i huset har vi hatt flaks. Vi kommer godt overens alle sammen. Jeg tror ikke det hadde vert noe gøy dersom vi ikke gjorde det.

Men hva om barna ikke kommer overens , også får de et barn til ? Vil det redde forholdet mellom barna, eller vil det gjøre det verre enn det er ?
Hva om barna ikke liker den nye partneren ?
Det er så mange spørsmål og tanker om dette temaet. Så mange ting jeg lurer på.

Hvordan hadde det vert om mamma og pappa fortsatt var sammen ? Ville jeg ha kjent de jeg kjente da ? Ville jeg hatt de erfaringene jeg har da ?

Jeg tror ikke det. Selv om det fortsatt hender at jeg ønsker de var sammen enda, så er jeg glad for at de er lykkelige. For at de har funnet noen de elsker, og som de vil leve livet sammen med. Og heldigvis så kommer jeg overens med både stefaren og stemoren min. Jeg kan prate med dem om alt som er.
Stefaren min prater jeg mye med bil om, stemoren min prater jeg med vanlige jenteproblem om. Jeg er glad jeg har det slik som jeg har det. At jeg kommer overens med dem. Jeg vil ikke en gang tenke på hvordan det hadde vert å ikke komt overens med stemoren min som bor i samme hus som meg.
Desverre så har jeg ikke altid vert like god venn med stefaren min. Jeg hadde store problemer med å godta han, og vi var ikke venner i det hele tatt. Jeg er glad det er forandret, og at vi nå er gode venner.

Det at foreldre skiller seg / går fra hverandre er trist for alle barn, uansett alder. Det tar tid å komme over. Det tar tid  å godta. Men med årene så går det seg til. Man blir vant med det og det blir bedre. Men man vil alltid savne at foreldrene er sammen. Iallefall er det slik for meg.
Jeg husker fortsatt første gangen jeg møtte stemoren min. Jeg husker hvor sur jeg ble fordi hun satt der i armkroken til pappa, og hadde MIN hund på fanget. Jeg husker jeg ble kjempesur, men jeg bet det i meg. Jeg skulle ikke vise det at jeg var sur. Istedenfor latet jeg som ingenting, jeg latet som alt var bra. Hadde jeg ikke gjort det tror ikke jeg at jeg hadde kunnet godta henne så raskt som jeg gjorde.

Jeg er glad i min familie. Både min ekte familie og min stefamilie. Jeg ville aldri vert uten dem.




Hva mener du om mine , dine og våre barn ?
Har du skilte foreldre ?
Hva synes du om det å skille seg ?
Har du stefamilie ?
Hvis ja, kommer du overens med din stefamilie ?


Det er ikke altid så dramatisk som bildene under viser. Bildene er forresten hentet fra Google.





2 kommentarer

Lizbeth Osnes

29.03.2010 kl.15:30

Sv: Åååhhhh, ja, det er så sinnsykt godt! :D

Lizbeth Osnes

30.03.2010 kl.14:38

Pappaen min er ikke faren til mine tre eldre brødre, men mamma er moren deres :) Nå er vel det litt annerledes, etter som jeg bodde sammen med begge mine virkelige foreldre, men likevel. Brødrene mine ser jo på pappa som en far for dem også - og de har mye bedre kontakt med ham enn sin biologiske far, selv om det er ham de kaller "pappa".

Jeg tror de har det veldig godt jeg :) Nå som jeg er voksen (haha, nesten i alle fall!) hadde jeg nok ikke knyttet meg til en evt. ny partner om foreldrene mine skilte lag, men om jeg hadde vært lita hadde det sikkert vært mye enklere tror jeg.. :)

Skriv noen ord

hits