Narkotika - Tør å si din mening.

    - Dato:
  • 26.02.2010
  • - Klokken:
  • 18:37
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener: 0
Noe av det som jeg virkelig er imot og virkelig hater er Narkotika. Ja, jeg kan nesten si at jeg hater det, for jeg synes det er helt forferdelig.
Jeg har alltid vert sikker på at jeg er imot narkotika, og at dette er noe jeg ALDRI noensinne kommer til å prøve. Selv da jeg var i min verste fjortistid og hang sammen med folk som brukte narkotika,, så var jeg av dem som holdt avstand da de var ruset.
Jeg kjenner mange, og har noen gode venner som den dag i dag bruker narkotika. Men de vet og er fult klar over at dette er noe jeg er helt imot, og dersom de bruker det når jeg er i nærheten eller er ruset når jeg kommer, så drar jeg.

Bladet Topp er et blad jeg ofte har lest. Og jeg husker at i et av dem var en annonse for noe som het UMN - Ungdom Mot Narkotika. En organisasjon.
Jeg var ikke sen om å melde meg inn, og selv om det er noen år siden nå så er jeg fortsatt medlem der. Og det er noe jeg ikke angrer på. Det er verdt de 50 kronene i året.

Narkotika er noe som ødelegger livet til dem som bruker det. Det er farlig, og ja, avhengighetsskapende. Altså, greit nok at røyk også er avhengighetsskapende, men ikke på samme måte som narkotika. Begynner man med narkotika må man etterhvert over på sterkere ting for å kunne opprettholde den rusen de fikk til å begynne med. Det ødelegger det sosiale livet, familiebånd, ja, gud vite hva det ødelegger. Iallefall indre organer. Og indre organer er ikke noe man kan reparere, det er derimot sosiale og familiære bånd. Men narkotika ødelegger å inderlig mye. Og man ser det ikke selv.
Nei, jeg har aldri brukt narkotika, og jeg kommer aldri til å gjøre det. Men jeg vet hva narkotika gjør.

Mange av dem som er imot narkotika regner også tobakk og alkohol som narkotika. Ja, det er rusmidler alt sammen. Men jeg er ikke av dem som regner alkohol og tobakk som narkotika. Når jeg tenker narkomane så tenker jeg dem som er totalt på kjøret. Jeg ser for meg dem som har mistet alt av venner og familie, dem som må leve på gaten fordi de ikke har penger, dem som er totalt blakk , men allikevel må skaffe penger til narkotika, dem som jaa.. Men så klart så vet jeg at det finnes flere grader av narkomane. De jeg tenker når jeg hører narkomane er så klart det aller verste. Fordi det er dette som blir vist gjennom media.  Men så er det dem som gjør det bare for å få en rus, for å føle seg bra og vellykket. Det finnes dem som bare prøver for å finne ut hvordan det er, og dem som skjuler for alt i verden at de ruser seg. Men til syvende å sist, så tenker jeg at man ender opp som dem på gaten dersom man fortsetter. Eller, kanskje man ikke rekker det, kanskje tar man en overdose før man kommer så langt.
Uansett hva, så vet jeg at jeg ikke ønsker noen så vondt med seg selv. Selv mine verste fiender ønsker jeg ikke å bli narkomane.

Jeg har selv sett hva narkotika gjør med folk, jeg har selv vert vitne til det. Synet av hva narkotika kan gjøre med noen er noe jeg aldri kommer til å glemme. Det er som brent fast i minnet mitt, og der sitter det fast.
Jeg husker så inderlig godt i min verste fjortistid. For første gang på noen år hadde jeg skikkelige venner, selv om det var dem som brukte narkotika, røykte, drakk seg fulle hver helg osv, så var det mine venner, og jeg var faktisk populær. Jeg ga blanke i at de var som de var, og at de faktisk ikke var bra folk å vere sammen med. Jeg husker enda at noen av dem i gjengen kom på skolen med ansiktene fulle av sår. De sa de hadde vert på fylla. Ja, det hadde de, men de hadde også ruset seg. De hadde gjemt seg inne på et kjøpesenter og vert der til det var stengt. Når de fant ut at det var stengt så brøt de seg ut av en butikk bare for å komme seg ut. Det er bare noe av det som skjedde den tiden. Jeg er glad jeg idag ikke har noe kontakt med noen av dem, og jeg aner heller ikke hvordan de har det idag, hva de gjør eller hvor de bor. Jeg har heller ikke interesse av det.

Jeg hadde også en bestekompis en gang. Vi var bestevenner så og si siden vi møttes første gangen, og han hadde det heller ikke noe lett. Han slet veldig psykisk, og brukte mange medisiner. Men det brydde ikke meg i det hele tatt. Etter han flyttet kom han helt på kjøret. Det var da narkotika for alvor kom inn i bildet. Jeg mistet gradvis kontakten med han, men gjennom en felles veninne fikk jeg høre hvordan han hadde det. Vi pratet jo sammen av og til ,men han var ikke seg selv lenger. Sist gang jeg skulle møte han fikk jeg endelig sagt det jeg hadde hatt så inderlig lyst til å si lenge. Jeg sa at jeg ikke ville møte han dersom han var ruset. Svaret jeg fikk tilbake den gangen var "Hva faen?", og siden har jeg ikke hørt noe fra han. Jeg sier til meg selv at jeg gjorde det eneste rette den gangen, selv om jeg fortsatt skulle ønske jeg ikke hadde gjort det. Og det sier seg selv at han virkelig er på kjøret dersom det eneste han sier er hva faen og deretter kutter alt. Kanskje var det fordi han enda ikke hadde insett at han var på kjøret. Men uansett hva. Han har en flott kjæreste, jobb, leilighet. Han har alt. Hadde han ikke begynt med narkotika hadde han fortsatt vert den snille, morsomme  og koselige personen jeg kunne prate og tulle med i timesvis.

Ja , Narkotika er forferdelig. For meg er det ikke noe tvil i det. Og jeg vet at det er mange der ute som også er imot det , men som ikke tør å vise det. Men å vise at man er imot narkotika kan hjelpe til at flere tør å si det. At flere tør å si imot og faktisk si nei takk til narkotika. At man får frem hvor farlig det er og hvilke skader det kan gjøre på en person. Jeg har opplevd både positive og negative tilbakemeldinger om at jeg er så åpen på at jeg er imot Narkotika. F.eks da jeg gikk på Almenn så skulle vi ha interesse foredrag. For meg var det ikke tvil. Jeg valgte å fortelle om Ungdom mot narkotika, å hvor viktig det var for meg. Rett før jeg skulle frem så var det en av guttene i klassen som skulle fortelle. Det han fortalte om var faktisk narkotika. Jeg klarte så vidt å høre på, men jeg bet meg gjennom det. For jeg respekterer at ikke alle har de samme meningene som meg om det. At ikke alle velger å stå frem at de er imot, at ikke alle er imot det. Ja, folk har forskjellige meninger, og noe av det viktigste er faktisk å respektere det.
Jeg respekterer at noen av mine venner bruker narkotika, dersom de ikke bruker det når jeg er i nærheten, og dersom de respekterer mine meninger om det.
Man kan ikke tvinge noen til å ikke bruke narkotika, eller til å vere imot narkotika. Man kan fortelle sine meninger om det og respektere at ikke alle har de samme meningene som deg. Kan man gjøre det, så mener jeg at man faktisk har kommet langt.

Vil du lese mer om organisasjonen Ungdom Mot Narkotika så kan du gjøre det ved å gå innpå hjemmesidene deres.


Bildene er hentet fra Google.








Jeg tok printscreen av hjemmesiden til Ungdom Mot Narkotika.




For å komme inn på hjemmesiden til Ungdom Mot Narkotika så kan du enten trykke på linken lenger oppe, eller på bildet ovenfor.




SPØRSMÅL :


Hva synes du om Narkotika ?
Kjenner /Kjente du noen som bruker/brukte det ?
Hva tenker du om organisasjonen Ungdom Mot Narkotika ?


Ingen hilsener

Skriv noen ord

hits