Jeg skulle så gjerne ønske....

Før jeg begynner vil jeg gjerne si at det innlegget her ikke er skrevet for å få sympati eller medfølelse. Det er ikke for å syte eller klage. Det er for å få ut noen av de tankene jeg har i hodet.



Omtrent hver eneste dag, kanskje flere ganger for dag spør jeg meg selv hvordan det ville vært å våkne en dag uten smerter. Hvordan det ville vært å hatt en hel dag uten smerter. Smerter som hindrer meg i å gjøre akkurat det jeg vil. Smerter som plager kroppen min, og som gjør meg så inderlig sliten.
Det å gå på skole tapper alt av krefter i fra kroppen min, rett og slett fordi det kreves så utrolig mye å sitte på skolen i 6 timer, å skjule at jeg har smerter. Når jeg kommer hjem er jeg så trett at jeg kunne sovnet stående, og det er når jeg setter meg ned i sofaen at jeg virkelig kjenner smertene. Først da kjenner jeg hvor vondt jeg har. Hvor store smertene er akkurat den dagen.

Det å si at smerter er blitt en hverdagskost er kanskje feil ord å bruke. Men jeg kan ikke huske sist jeg hadde en dag uten smerter.
Jeg har hatt smerter i utrolig mange år, og det har slitt veldig på skolegangen min, mitt sosiale liv, egentlig hele livet mitt. Jeg gikk i mange år uten å vite hva som ga meg alle smertene. Jeg prøvde både fysioterapaut, kiropraktor, akupunktur osv. Men alt gjorde smertene mer intense. Etter jeg fikk diagnosen Fibromyalgi og fikk medisiner for det, har det kommet seg. Men jeg har fortsatt ikke en dag uten smerter, og jeg skulle så inderlig ønske jeg kunne få oppleve det en gang..

Legen og lærerene sier at det bare er å trene så blir smertene mindre.
De skulle bare vist!
Hvordan kan de sitte der og tro at det vil hjelpe, når de ikke en gang vet hvordan mine smerter er, hvor mye jeg sliter med, hvor mye det kreves av meg både fysisk og psykisk å vere oppegående, og late som ingenting.
De har ikke peiling!  Så hvordan kan de sitte der å si det de gjør ?
Kanskje de tror det er for mitt eget beste. Men de vet ikke hvordan det er å ha det slik !

Ofte er jeg så sliten av alle smertene at jeg føler jeg står utenfor og ser meg selv leve. Jeg føler at kroppen min lever, men at jeg er en helt annen plass. Det er nesten som at jeg står på en hylle langt oppe på en høy vegg, mens kroppen min lever mitt liv, langt langt der nede på gulvet. Jeg føler at jeg blir oversett fordi jeg har en skjult funksjonshemming. Jeg føler at alle tror jeg lyver når jeg sier jeg ikke kan.

For mange som får en diagnose så hjelper det å prate med andre i samme situasjon. Andre som har vert der de er nå.
Jeg har aldri hatt noen å kunne prate me. Ingen som kan forstå mine smerter, eller hvordan det er å våkne hver dag med intense smerter. Hvordan det føles å kjenne beina svikte under seg på grunn av store smerter.

Mamma har samme sykdom som meg. Men hun har det ikke på samme måte.
Hva hjelper det da?
Hun har samme medisin som meg, så jeg kan spør henne om råd angående det, men det er så individuelt hvordan vi føler det.
Jeg skulle ønske jeg kunne møte noen i samme situasjon som meg. Noen som vet hvordan det er.

Jeg skulle så inderlig ønske jeg kunne leve et normalt tenåringsliv.
Leve et liv der jeg slapp å tenke på hva jeg kan gjøre eller ikke gjøre. Slippe å tenke på hva som kan gi meg smerter. Slippe å sitte inne i helgene, fordi jeg er så sliten at jeg ikke orker å treffe vennene mine.

Jeg skulle så gjerne ønske.



Random bilder fra Google.









2 kommentarer

Lizbeth

29.01.2010 kl.21:05

Ja, det er nok det.. Gleder meg til å bli fris.. :)

Hvor er det du har smerter da? Hvor på kroppen altså.. Høres absolutt ikke godt ut i alle fall =/ Jeg har også smerter, men det er på grunn av brudd - så det er ikke helt det samme nei.. Brudd blir i det minste bedre ganske fort.. :/

Håper du finner noe som hjelper snart, det fortjener du!

Anne Mette

30.01.2010 kl.14:08

Jeg har smerter i ryggen.. Som forplanter seg til beina.. =/

Har medisiner, men vil ikke ta for mye av de for det er så lett å bli avhengig.. =/

Det som hjelper for meg er at det er varmt rundt meg. Så jeg håper virkelig snøen bestemmer seg for å dra snart, slik jeg blir litt bedre..

Jeg håper virkelig du blir frisk snart! :)

Du skal vinne over anoreksien, og du kommer til å klare det :)

Skriv noen ord

hits