Tillit

    - Dato:
  • 26.01.2010
  • - Klokken:
  • 20:38
  • - Kategori:
  • Blogg
  • - Hilsener: 0
Helt fra vi blir fdt til vi dr s opplever vi tillit.
Den frste tilliten vi har er til foreldrene vre, nr vi er barn er alt rosenrdt og foreldrene vre er alt vi vet og vi vet hvor godt og trygt det er.
Etter hvert som vi blir eldre blir det sosiale nettverket utvidet, verden blir mindre og mindre rosenrd. Vi opplever f gode venner. Venner som vi har stor tillit til og som vi blir sviket av. Sviket av de vi tror er venner er alltid like stort, og gjr alltid like vondt. Men det som er s bra er at vi kommer oss over det, og vi finner nye venner, som blir bedre venner og som vi virkelig kan stole p.

Jeg kan med hnden p hjerte si at jeg faktisk skulle nske jeg kunne vere barn hele livet.
At verden kun var rosenrd, ingen problemer.
Gutter viste vi ikke hva var, eller vi viste at pappa var gutt. Mamma og pappa var de beste vennene vi hadde.
Problemer og dritt snakk fantes ikke. Angst var et utrolig vanskelig ord som vi ikke forstod.

Guud, som jeg skulle nske jeg slapp oppleve det store sviket som man opplever gang p gang p gang.
Det store sviket man aldri lrer av, men man blir grepet av hver gang.

Vel , jeg skal ikke sitte her si at livet bare er dritt, og at tillit er det verste som er. For da lyver jeg.

Verden kan vere helt fantastisk. Verden kan vere rosenrd til en viss grad.
Om man er s heldig ha fantastiske venner som vil gjre alt de kan for at du skal ha det bra, at du aldri skal ha det vondt. Har du det vondt har de en skulder du kan grte p, et ansikt du kan fortelle problemene dine til. Men man skal jo ikke bruke vennene sine til bare prate med de nr ting er dritt. Noe av det viktigste man kanskje gjr er virkelig vere en god venn tilbake. Vere sammen med dem nr livet ogs er fantastisk. Om de da stiller opp for deg nr ting er vanskelig, da er de ekte venner. Om de ikke forteller andre det du forteller dem, s er de ekte venner.

P mine 18 r p rva, s har jeg opplevd kanskje alt for mye. Kanskje har jeg opplevd mer enn hva de p min alder skal. Men det har bare gjort meg mye sterkere.
Av de som er mine venner idag s vet jeg hvem som er mine ekte venner, hvem som er gode venner, hvem jeg ikke kan stole p, hvem jeg kan stole p osv.
Og jeg er utrolig glad jeg har funnet det ut. Men uansett om folk ikke er ekte venner, eller kjempe gode venner, s er jeg faktisk glad i dem.
Jeg stiller opp for dem som er mine venner, jeg vil hjelpe dem. Det verste jeg vet er se folk som har det vondt, folk som sliter. Jeg vil s inderlig hjelpe. Det er ikke alltid jeg vet hvordan jeg skal hjelpe, eller hva jeg skal gjre for hjelpe. Kanskje kan jeg ikke hjelpe i det hele tatt ?
Jeg mener iallefall det er verdt prve. Om det s gjr at jeg brenner meg noe sykt, og risikerer f en hel haug med rykter p meg eller noe snt, s har jeg stilt opp, og jeg har prvd hjelpe.

Det er mange personer jeg har tillit til. Kanskje til og med noen jeg later som jeg har tillit til. Men poenget er. At i et vennskap er tillit et must for at vennskapet skal vere et godt vennskap, et bra vennskap.
Jeg mener at det ikke er noe bra vennskap dersom tilliten ikke er der.

Det blir nesten det samme som med to personer som er kjrester.
Hvordan skal forholdet kunne fungere dersom der ikke er tillit ? Da fungerer det ikke.

Min konklusjon er alts at tillit er en bra ting. Det er en god ting.
Og det er noe som m vere der for at alle forhold skal fungere. Enten det er venneforhold eller kjresteforhold.

Og, jeg er fantastisk glad i mine venner!







Ingen hilsener

Skriv noen ord

hits