flyttet

    - Dato:
  • 28.10.2012
  • - Klokken:
  • 09:51
  • - Kategori:
  • Blogg
  • - Hilsener: 0

Bloggen er flyttet til annemette91.bloggbyen.com 

Håper dere følger meg videre :)  

minner om

    - Dato:
  • 07.10.2012
  • - Klokken:
  • 20:47
  • - Kategori:
  • Blogg
  • - Hilsener: 0


Minner om min nye blogg. 

annemette91.bloggbyen.com .

Mange nye innlegg ute , hvor jeg skriver litt personlig, litt om egne erfaringer og ikke minst så skriver jeg om ting som engasjerer meg. Ta en tur innom da vel :) 

Til mine venner på blogg.no

    - Dato:
  • 30.09.2012
  • - Klokken:
  • 13:17
  • - Kategori:
  • Hverdagen
  • - Hilsener: 2

Jeg har jo som tidligere nevnt byttet plattform til bloggbyen.com . Jeg stortrives. Det er så enkelt der , og ingen nedetider og tull som blogg.no driver med. 
Men det jeg skulle si var jo at selv om jeg nå har byttet plattform , så vil jeg likevel ta turen innom blogg.no for å besøke dere og lese deres blogger. Så håper jeg at dere gjør det samme med meg.

Takk.  

Bytter plattform

    - Dato:
  • 26.09.2012
  • - Klokken:
  • 17:32
  • - Kategori:
  • Blogg
  • - Hilsener: 0

Jeg har lenge tenkt på å bytte bloggplattform siden det har vært mye tull med blogg.no den siste tiden. 
Derfor har jeg nå bestemt meg for å gjøre noe med det og bytte over til bloggbyen.com . Det er en bloggplattform jeg har hørt mye positivt om , så nå gjenstår det å se hva jeg synes og om det lever opp til forventningene jeg har.
Jeg har også tatt kontakt med bloggbyen om å få importert alle innleggene her ifra og over til den nye bloggen slik at dere lesere og nye lesere ikke går glipp av noe men får med dere alt. Noe jeg synes er viktig.

Så håper jeg at så mange som mulig av dere lesere følger meg over på den nye bloggen , som dere finner ved å trykke HER .
Og er du også en blogger ,så hadde det vært gøy om også du tok med deg bloggen og flyttet til bloggbyen.com .

Snakkes !  

En god nyhet

Jeg og kjæresten har lenge snakket om at vi skal prøve å få til en tradisjon hvor vi går tur så ofte som mulig. Så derfor har vi nå begynt å gå tur på kveldene. Jeg synes det er så utrolig mye mer koselig å gå på kveldene enn å gå på dagtid og jeg føler meg mer komfortabel da også. Ikke minst så går jo han alltid ved siden av meg og vi finner alltid noe nytt å snakke om , hele turen. 
Men turen den 20. September ble ikke slik jeg hadde trodd. Vi gikk en lang tur og på vei tilbake så stoppet vi ved den ene broen som vi gikk over. Der sto vi å bare såg på stjernene, vi såg fyrlykten på Flekkerøy , vi såg Superspeed1 komme tilbake til Kristiansand etter nok en tur i Danmark. Og ikke minst så var det så utrolig koselig å bare stå der og se på alt mens han holdt rundt meg.

Plutselig så bestemte kjæresten seg for å gjøre det han hadde tenkt på hele turen. Så han fridde til meg.
Jeg hadde ikke trodd det kom til å skje nå , men jeg skal love dere jeg ble glad. Og hva ble svaret ? Selvsagt sa jeg ja. Og jeg angrer virkelig ikke, for jeg er så utrolig lykkelig for tiden. Jeg har en fantastisk familie , noen herlige venner , en fantastisk kjæreste, som nå er kjæreste, bestevenn, samboer og forlovede. Jeg har en utrolig god og herlig tanteunge som blir 5 år i Januar , og enda en på vei som kommer i Mars.

Alt er liksom så bra nå. Og jeg føler meg heldig som får oppleve det at alt går på skinner og at ting faktisk er veldig bra. Jeg føler jeg har fått tildelt min dose med negativitet , men det er borte nå. Jeg liker livet mitt nå.

 

Jeg elsker deg , Robin !



 

Tanker om Narkotika og gruppepress

    - Dato:
  • 23.09.2012
  • - Klokken:
  • 02:39
  • - Kategori:
  • Tanker
  • - Hilsener: 0

De fleste som kjenner meg vet at jeg er en person som hater narkotika og virkelig er imot det. Heldigvis er det noe alle hittil har respektert og godtatt.
Det er en del år siden jeg tok det valget jeg gjorde angående narkotika. Det å se hvordan det ødelegger liv og familier , det er vondt å se på. Så for noen år siden så tok jeg valget om å melde meg inn i UMN ( ungdom mot narkotika) . Jeg meldte meg ut igjen ved en senere anledning , men angrer litt på det. Men det at jeg ikke lenger er medlem der endrer ikke mitt syn på Narkotika. Jeg hater det virkelig.

Som mange kanskje vet så er det som regel mye aktivitet med narkotika i bygder. Det er mange som prøver det og gjerne så er gruppepresset i vennegjenger ganske stort. Noe som er ganske skummelt å tenke på. At dersom man ikke gjør som de andre i gjengen så er man en pyse og man er ikke bra nok. Sånn var det ikke når jeg vokste opp, men jeg vet at det er sånn nå. Noe jeg heller ikke liker. Liksom, hva er poenget med å presse vennene dine til å ta et valg de kanskje ikke vil ta?

Men poenget mitt var at på bygda så kjenner alle alle. Alle vet hvem alle er. Noe som gjør at rykter sprer seg fort og familien får vite det veldig fort om noe skjer. Det kan jo være greit til tider men ikke alltid. Men at det er sånn på bygda gjør jo at man fort finner ut hvem man kan stole på , hvem som er venner, hvem man må unngå, hvem som bruker narkotika, hvem som bare slåss. Og det er ofte en hard realitet og finne ut alt det der. Kanskje har du noen du trodde var gode venner , men som plutselig viser seg å bruke narkotika. Det er ikke gøy.

Samtidig så føler jeg at jeg har sett lite av narkotika. Jeg har bevist tatt avstand fra de jeg vet bruker det eller har brukt det. Derfor ser jeg lite av det. Jeg har sett de når jeg har vært i store byer, men ikke tenkt så mye over det. Før nå.

Nå når jeg bor i Kristiansand så legger jeg mye mer merke til hvordan ting foregår i store byer. Og det er ikke alt jeg liker. Enkelte ting synes jeg er ganske skummelt å tenke på. Det at man på hvert gatehjørne ser tiggere. Det at man mange steder ser rusmisbrukere som selger magasiner. Ja , de prøver jo å få livet på rett kjøl og det står det respekt av. At de faktisk gjør et forsøk.
Men så er det igjen det at de man møter, de som er på sin egen alder , der har 90% av ungdommer prøvd narkotika en eller flere ganger . Og for meg som tidligere har tatt så avstand fra alt som har med det å gjøre til nå å bli kjent med folk som helt åpent og ærlig forteller meg at ja , de har prøvd det og det så og så mange ganger. Jeg synes det er skummelt å tenke på.

Skummelt å tenke på hvor sinnsykt lett det er å få tak i og hvor sinnsykt mange som faktisk prøver. Det skal jo også sies at dersom noen av de jeg har blitt kjent med nå hadde brukt noen form for narkotika så hadde jeg kuttet all kontakt. Men heldigvis så har de jeg har blitt kjent med bare prøvd noen få ganger før de har kuttet det fullstendig ut.

Jeg skjønner enda ikke hva som får folk til å faktisk begynne med noe sånt. Hva er det som får folk til å konsekvent ødelegge kropp, liv , vennskap og familier for et stoff som koster mye penger? Jeg skjønner det ikke. Det gjør jo ikke noe bra med deg og det koster en god del penger som du kanskje ikke har.

Men jeg går ut ifra det at nå som jeg bor i Kristiansand så får jeg bare lære meg å godta at de fleste jeg møter og blir kjent med har prøvd det. Og at det er så enkelt å få tak i.

For min del derimot så har jeg ALLTID sagt nei til narkotika, og jeg kommer alltid til å si nei til det. Jeg er ikke interessert i å omgås folk som bruker det , jeg er ikke interessert i å prøve det eller se det. Så enkelt å greit er det .

Siden jeg nå blogger fra mobilen så er det litt vanskelig å kunne finne bilder som har noe med narkotika å gjøre. Men jeg kommer til å vise dere et bilde jeg tok når jeg var ute å gikk tur. Bildet er tatt rett ved her jeg bor og lysene man ser er Kristiansand sentrum. Ser kanskje ut som det er langt ifra , men det er det virkelig ikke.

Egentid, hjemlengsel og flytting

    - Dato:
  • 18.09.2012
  • - Klokken:
  • 23:18
  • - Kategori:
  • Hverdagen
  • - Hilsener: 2

Det er ikke så mye som har skjedd her de siste dagene. Kjæresten har vært / er syk så mye av tiden har han brukt i sengen til å slappe av og jeg til å sørge for at han får i seg noe å drikke eller noe å spise av og til. Det hele endte jo med en tur på legevakten igår natt , men han fikk noe tabletter også skulle legen sende en henvisning til sykehuset. Så får vi se hva som skjer videre. Jeg håper iallefall at han kommer seg til fort og blir bra igjen innen vi skal begynne å flytte. For det skjer jo snart. Nå er det faktisk ikke lenge til vi skal flytte , noe som er litt sykt. Vi har allerede mange minner i den leiligheten her , men jeg gleder meg utrolig mye til å få noe litt større . For ikke å snakke om at vi faktisk får to soverom , som gjør det litt enklere når vi får gjester på overnatting. 

Planen i første omgang var jo at vi skulle bruke oktober på å flytte , også være inne der den 1. November. Men så snakket vi med husverten her og han har funnet en som kanskje vil ha leiligheten. Men han trenger den fra 1. Oktober. Noe som da gjør at vi må flytte absolutt alt vi har iløpet av 1 dag. Det kommer til å bli temmelig tøft , men jeg tror nok vi kommer til å klare det dersom vi går innfor det. Han som bor i den leiligheten vi skal ha er ute der den 30.September , og vi må være inne iløpet av den 1.Oktober. Hektisk.
Og det er jo fortsatt litt usikkert hvordan det kommer til å bli , men for sikkerthetsskyld så har vi begynt å pakke ned de småtingene vi ikke trenger så mye. Jeg har gått igjennom klær og sko nå to ganger , og bestemt meg for at det jeg ikke bruker,  det gir jeg bort. Så hjelper jeg noen som trenger det , samtidig som jeg blir kvitt noen ting. Slik jeg ser det så blir det da en vinn-vinn situasjon for alle parter.

Nå når kjæresten er syk og bruker meste parten av dagene i senga , så er det vel heller ikke så mye å gjøre. Men det er rart å plutselig lage middag til bare meg selv , for det å få i han noe mat er veldig lite vellykket. Så da blir det at jeg lager noe enkel mat , og bruker litt tid til å se på serier. Jeg har diverse serier som jeg er totalt hektet på , så det går med litt tid til det. Å da har jeg jo også noe å gjøre når kjæresten hviler seg, så slipper jeg å sitte å kjede meg. Noe som skjer veldig lett siden alle jeg kjenner her nede faktisk bor i Arendal eller Grimstad. Jeg kjenner jo selvsagt noen her i Kristiansand også , men de er jo igjen litt eldre enn meg og har familie å ta seg av. Men jeg gleder meg til neste uke siden jeg da skal en tur på cafe sammen med en veninne her. Er en god stund siden sist jeg møtte noen av de , så det skal bli veldig koselig. Det føles godt å kunne sitte på cafe å snakke med noen som vet hvordan jeg har det når det gjelder Fibromyalgien. Det føles godt å ha noen rundt meg som alltid forstår. Så de turene og møtene jeg kan få sammen med de vennene mine her nede, de er liksom gull verdt. For er det da noe jeg lurer på , så spør jeg de om de har opplevd det , og hvordan de taklet det. Det er fantastisk å være en del av et nettverk der vi alle vet hvordan de andre har det , og der vi alltid gjør alt vi kan for å stille opp og hjelpe. Og i tillegg så har jeg jo de vennene mine som ikke vet hvordan det er , så når jeg er med de så er jeg bare ungdom igjen og nyter tiden som ungdom uten å tenke på noe sykdom.

Så ja , livet på Sørlandet er fortsatt fantastisk. Og jeg storkoser meg som bare det. Det er klart jeg savner familien og vennene hjemme på Sunnmøre , men samtidig så angrer jeg ikke på at jeg tok det valget jeg gjorde. For jeg trives så godt. Og er det noen hjemme jeg føler for å snakke med så har vi facebook og vi har telefon. Så vi får alltid tak i hverandre om det er noe. Det er klart at jeg enkelte dager har veldig hjemlengsel og mer enn noe skulle ønske jeg var hjemme. Noe jeg fikk kjenne på kroppen for en liten stund siden. Men alt har gått bra og er det noe så har vi jo telefon. Og jeg gleder meg mye til jul siden jeg da får se alle sammen igjen. Det skal bli fantastisk å feire julen hjemme sammen med alle de jeg er glad i.

Men nå tror jeg at jeg runder av her. Setter på enten episode av enten Crossing Jordan eller 16&Pregnant og slapper av. Tenkte jeg skulle prøve å ikke være så alt for sent i seng inatt, så da må jeg nesten begynne å gjøre noe.  


Meg , kjæresten og Ida. To av mine aller beste <3




Min hobby

    - Dato:
  • 16.09.2012
  • - Klokken:
  • 19:15
  • - Kategori:
  • Hverdagen
  • - Hilsener: 2

Jeg er av de personene som synes det er viktig å finne noe å bruke fritiden sin på. Enten det er å være med venner hele ettermiddagen , eller om det er å rydde å vaske hele ettermiddagen. Uansett så synes jeg det er viktig å ha noe å gjøre på. Selv har jeg funnet min hobby i Scrapbooking. Jeg har laget forskjellige kort. Noen til folk rundt meg som betyr mye , andre bare for å få frem et budskap jeg synes er viktig. Jeg vet det er mange som driver med det. At nivået for å holde på med det er ganske høyt. Jeg vet jeg har langt igjen før jeg kan konkurrere mot mange av dere som holder på med det. Men nå gjør jeg det jo ikke for konkurransen sin skyld. Jeg gjør det ikke for å vise frem hvem som er best. Jeg gjør det for å ha noe å gjøre på , for å ha noe å gjøre slik at tiden skal gå fortere . Og de kveldene man ikke får sove og ikke er trøtt i det hele tatt. Så er det virkelig en fin hobby å holde på med. Spesielt med stearinlys tent , noe godt å drikke og nydelig , avslappende musikk ved siden av. Da går tiden så fort og man har noe å gjøre på. 

Tidligere har jeg ikke hatt noe behov for å vise frem mitt "arbeid" . Jeg har ikke hatt noen interesse av at noen andre skal se det jeg har laget. Men nå synes jeg selv at jeg begynner å bli ganske flink , og til mer utstyr jeg får tak i , til mer kan jeg jo lage. Derfor har jeg ikveld/ inatt (13.9 - 14.9) tatt valget om å vise dere noen av tingene jeg har laget. Nå må dere ikke være så harde på dømmingen . Husk at jeg fortsatt er amatør og gjør det bare på gøy.


"Gode venner vokser ikke på trær" 



 "Smil og vær glad for hver dag som går så skal du se hvor mange venner du får"




To forskjellige kort. Begge med det samme budskapet. "Vi har alle rett til å skinne i vårt eget liv. "





Helgefølelse og Black Design

    - Dato:
  • 15.09.2012
  • - Klokken:
  • 20:50
  • - Kategori:
  • Hverdagen
  • - Hilsener: 4

Det har allerede blitt Lørdag og helgefølelsen siger sakte men sikkert inn. 
Idag bestemte jeg meg for å pynte meg litt, så da var det på med dongeribukse , en fin topp , noe sminke og høyhælte sko når vi dro til byen. Eller , først var vi på senteret som er rett ved her vi bor , men vi fant ut at vi skulle til byen etter å ha vært der. Glad er jeg iallefall for at vi dro på senteret først , for etter en runde der , med høyhælte sko , så var beina mine ødelagt. Så da var det bare å dra hjem å bytte til litt mer komfortable sko. Så da ble føttene mine plutselig mye mer glad i meg.

Innkjøpene idag var svært få egentlig. Men litt ble det selv om det ikke skulle bli noe. Kjøpte noe fin sand til å ha på lysfatet mitt , slik at vi fikk byttet litt farger der. Nå har jeg kun hatt rosa og svart siden jeg kjøpte lysfatet , så forandring var virkelig på tide. Så denne gangen ble det turkis og oransje. Noe som passet veldig bra sammen fant jeg ut. Og siden alle fatene til røykelsene mine er blitt borte, så tok vi å kjøpte et nytt et idag. Alt kjøpt på Black Design. Åh, jeg virkelig elsker den butikken !

Nå står pizzaen i ovnen , og det lukter fantastisk. Herregud som jeg gleder meg til middag.
I tillegg til den herlige pizzaen i ovnen (Ja, jeg elsker pizzaen som jeg lager. Selv om det er mamma sin oppskrift) , så står det godteri på bordet , stearinlysene er tent og jeg har verdens mest fantastiske kjæreste sammen med meg. Jeg føler meg heldig.

Men nå må jeg nesten hjelpe kjæresten litt med det spillet han holder på med. Han har lastet ned et spil på telefonen som går ut på å finne ut hvillke logoer det er , hva de heter , hva de tilhører. Noe lignende det iallefall. Utrolig gøy selv om man blir hektet på det. Nesten litt irritert fordi det ikke finnes for Iphone. MenMen.

God Helg, så snakkes vi snart igjen :)



Forresten , noen som lengter etter sommeren , varmen og det nydelige været nå eller ? :p 



 

Oppdatering : Sykdommen

Det er lenge siden jeg har skrevet noe om sykdommen nå. Det er vel lenge siden jeg har skrevet noe skikkelig her i det hele tatt. Men kanskje er det noen av dere som lurer på hvordan det går . Kanskje er det noen som ikke bryr seg i det hele tatt. Men jeg prøver jo med jevne mellomrom å holde dere oppdatert på hva som skjer og hvordan det går med sykdommen. 

Jeg har fortsatt diagnosen Fibromyalgi. Den testingen av ME som jeg håpte det skulle bli noe av en gang i tiden , det har det ikke blitt noe av , og jeg føler meg egentlig tilfreds med det. Jeg har FM og det er det jeg har. Jeg har hatt noen veldig bra måneder nå. Måneder med lite smerter , og mer energi enn det som er vanlig. Det vil jo igjen resultere i at jeg har tatt sjangsen på å utfordre sykdommen litt med å ta så lite medisiner som overhodet mulig. Jeg har lært meg å ikke ta medisin før det virkelig er nødvendig. Medisin har nå blitt aller siste utvei , noe det ikke var tidligere. Tidligere tok jeg det ved første tegn til sterke smerter. Men nå går jeg heller noen timer ekstra for å kjenne etter om det er en smerte som demper seg litt etterhvert , eller om det er en smerte som gjør at jeg må ha medisin for at det skal bli bedre.

Det igjen gjør jo at det kan gå dager , kanskje uker om jeg er heldig, uten at jeg tar medisin. Jeg har så mye bedre livskvalitet når jeg ikke tar medisin. Jeg kjenner at jeg virkelig lever uten å måtte "dope" meg ned for å klare hverdagen. Alt kjennes så mye bedre ut. Jeg takler sorger og depresjon så mye bedre. Depresjonen som stadig bort gjorde at jeg tok tak i kniven for å få ut alt det vonde i meg , den er nesten borte . Selvsagt hender det at jeg kjenner at depresjonen er der. Men jeg har ikke lenger behov for å skade meg. Jeg har ikke lenger behov for å gå på Antideppresive medisiner. For første gang på mange år så føler jeg at jeg nå kan si , at jeg takler hverdagen , UTEN medisiner. Nei , det vil ikke si at jeg er 100% uten medisiner. Jeg har de fortsatt med meg overalt. Jeg har et brett med Lyrica liggende i bilen. Jeg har alt i et skap på kjøkkenet. Aller helst skulle jeg vel kanskje hatt i lommeboken også. Men det steget har jeg ikke tatt enda. Det er nok at det ligger i bilen. Jeg har enda ikke brukt det. Men det er som en trygghet. At jeg vet jeg har det dersom jeg trenger det.

Jeg har nå den siste tiden virkelig lært at Fibromyalgi og Depresjon hører sammen. At fysisk og psykisk hører sammen. At psykisk og fysisk hører sammen. Det er nå jeg har lært det. Det var først når Fibromyalgien ble bedre , at jeg kjente at Depresjonen ble bedre. Og det føles så utrolig godt. Det føles så godt å kunne ha et ekte smil. Et smil som er basert på lykke og glede. Ikke et smil som er basert på falsk lykke og falsk glede fordi andre vil se et smil. Nå er det faktisk ekte , det er nå jeg nyter livet. Det er nå jeg er lykkelig og har det godt. Det til tross for sykdommene. Det til tross for de helvettes smertene som stadig vekk kommer på besøk for å ødelegge for meg.





Smertene får ikke lenger ødelegge meg på samme måte som før. De har lært seg nå at de møter kamp her hos meg. At de ikke er velkommen. Det hender jo selvsagt at jeg ikke orker å krangle med de og bare lar de komme. Det hender at jeg bare lar de herje og styre på slik de vil , for da vet jeg at det tar litt tid til neste gang. Da får jeg heller bare godta at jeg må ta litt medisin for å kunne fungere skikkelig. Akkurat slik har det vært idag (13.9) . Jeg har ikke orket å krangle. Jeg har latt de styre på. Og det har resultert i noen sinnsyke smerter flere steder i kroppen. Det har resultert  i at jeg fort blir sur . At jeg tåler så lite. Jeg synes bare synd i samboeren min som må holde ut med det her . Det er ikke lett for noen å være pårørende til en person med Fibromyalgi. Så derfor , all creds til dere som er det og som takler det på en bra måte.

Jeg har nok en gang byttet fastlege. For andre gang på et år. Jeg fant fort ut at jeg måtte ha fastlege i Kristiansand for å kunne komme til lege i Kristiansand. Det fant jeg ut da jeg strekte en muskel rett over det øverste ribbeinet på høgre side. Sinnsykt vondt. Ikke fikk jeg puste, ikke kunne jeg gå , ikke kunne jeg ligge. Det endte med at jeg til slutt ringte legen. Legesenter etter legesenter sa nei. Så da ringte jeg legevakten. Kom heldigvis inn til en lege og fikk medisin for det.
Men jeg lærte at jeg bare måtte bytte fastlege. Så da byttet jeg da. Men desverre så tar det så vanvittig lang tid før det går i orden , og når man helst skulle hatt legetime ganske fort så er det litt tungt. Men snille som de var på Trekanten Legesenter , så ga de meg en time før fastlegebyttet er i orden.

Så da blir det en tur til legen den 24. September. Jeg vil diskutere litt videre bruk av medisiner og samtidig finne litt ut hva han mener jeg skal gjøre. Nå bruker jeg Lyrica som smertelindring. Men den fungerer ikke mot de sterkeste smertene. Da er det (hittil) kun blandingen mellom Lyrica og Neurontin som fungerer. Men den forrige legen mente jeg bare kunne bruke en av de. Sovemedisin har jeg , men den har jeg ikke brukt på 3 måneder nesten. Noe som føles fantastisk , for da går jeg ikke rundt som en zombie hele dagen.
Jeg har på et forum for FM og ME fått høre litt om hvilke medisiner andre bruker. Så jeg har litt å spørre legen om.

Det ble langt det her , og jeg vet ikke om noen en gang gidder å lese det.
Men nå har dere fått en liten oppdatering på hvordan det går. Ønsker dere flere innlegg om sykdommene eller lurer på noe, så er det bare å si ifra.

 

Les mer i arkivet » Oktober 2012 » September 2012 » August 2012

Om meg

Dette er ikke en rosablogg , men det er en blogg som viser hvordan livet faktisk er å leve når du har både angst, depresjon og den kroniske sykdommen Fibromyalgi. Men det handler ikke om bare sykdommene. Det handler om alt livet har å by på. Lurer du på noe er det bare å spør. Savner du noe er det bare å si ifra.


Legg meg til som venn her :)

Design



Let etter tidligere innlegg


Kontakt

anne_mette_thunem@hotmail.com
hits