Anne Mette

Jeg beklager at det ikke ble blogging igår. Men jeg var sammen med Ida nesten hele dagen. Hentet henne fordi hun skulle hjelpe meg å pakke ut litt og få på plass litt ting. Begynner helt klart å komme i mye mer orden nå . Jeg tok meg også en tur for å besøke tante og onkel etter at jeg hadde kjørt Ida hjem. Var lenge siden jeg hadde vært der så det var gøy å komme frem dit og snakke litt med dem. Jeg fikk også fikset dørhåndtaket på bilen , så nå er den enda litt mer i orden. Men nå tenker jeg ikke noe mer på det før etter jeg kommer hjem fra ferie. Er bare en måned nå til jeg setter meg på flyet for å dra ned til kjæresten min. Gleder meg mye til å komme ned dit og få 1,5 mnd sammen med han.

Og bare fordi det er så stygt vær ute idag og internettet er (som vanlig) utrolig dårlig så har jeg sørget for å rydde og vaske huset idag. Dungen med skitneklær minker litt etter litt heldigvis og jeg gleder meg til å ha fått bort hele den. Må jo se bra ut her til tantegullet mitt kommer hjem. Kjenner jeg gleder meg mye nå til han kommer , og selvsagt så gleder jeg meg jo til bror kommer hjem også.

Jeg skulle gjerne vist dere noen bilder , men nettet er så dårlig at det faktisk ikke går an å laste opp bilder...

Jeg er endelig hjemme igjen. Eller det har jeg jo egentlig vært noe timer. Jeg har fått på plass en del ting i huset , men der er fortsatt mye som venter på å bli plassert. Det er gulv som venter på å vaskes , klær som venter på å vaskes. Men jeg har ikke energi til noe mer idag. Jeg har ikke ork til noe mer idag. Men jeg føler jeg har fått gjort mye. Selv om det fortsatt er mye som må gjøres så må nok det bare vente litt.
Flytting tar på det. Men den gangen her gikk det greit. De fleste tingene var fortsatt nedpakket i esker og det som ikke var det var fort gjort å få ned i esker. Det var fort gjort å få det ut i bilene , like fort gjort å få det inn i huset. Men det var jo der det stoppet. Det var da det fristet mer å bare sette seg ned , ikke gjøre noe mer. Men jeg kunne jo ikke la alle tingene stå rett innenfor døren. Så jeg sorterte eskene etter hvor de skulle. Alle klærne ble bært opp på rommet , resten satte jeg inn på storstua.

Og når jeg likevel venter på at Robin skal komme hjem sånn at jeg får snakke med han på skype , så frister det egentlig å begynne å henge opp pg legge klærne på plass i skapet. Da har jeg jo noe å gjøre på . Men der er så tomt for energi. Det er som om jeg har brukt opp energien for flere dager.
Jeg kjenner det at selv om energien er tom , reservelageret brukt opp så har jeg likevel lyst ut en tur. Jeg vil ut , ha det gøy , være sammen med venner, få nye venner. Men så er det jo det at jeg ikke har så alt for mange venner i Vanylven. Christian er på sjøen og kommer ikke hjem før 31.Mai. Ida er ikke helt i form så jeg vil ikke mase på henne. Jeg kjenner det at jeg kanskje har lyst til Fosnavågen. Besøke alle de gode vennene mine der ute.
Men om jeg tipper rett så blir det til at jeg er hjemme. Kanskje jeg tar meg en liten kjøretur eller noe senere.

Er det en ting som irriterer meg litt nå , så er det at data anlegget mitt er ødelagt. Jeg føler jeg ikke får skikkelig lyd når jeg ikke har det. Men det kan jo bare være fordi jeg er så vant med anlegget jeg har i bilen, at jeg føler det blir noe som mangler når jeg ikke har anlegg til musikken. Det er vel bare en vanesak tenker jeg.

Med dårlig nett, så blir det til at det blir et blogginlegg uten bilder. Håper og satser på at det går fint.
Så nå tar jeg meg heller en kjøretur og henter verdens beste Ida og får litt kvalitetstid sammen med henne :)

Det er en god stund siden jeg var her sist. Jeg vil ikke være her lenger. Det er jo derfor jeg flyttet bort her fra. Men nå har jeg ikke noe valg. Jeg skal tilbringe en natt i Sykkylven igjen. Første natten siden jeg flyttet hjem til Vanylven. Men det er egentlig helt greit. Kanskje det er fordi jeg pakker ned alle tinga mine , og tar de med hjem imorgen. Sånn at jeg da er ferdig med Sykkylven for godt. Det skal bli deilig , å bli helt ferdig med den plassen her.
Jeg har ingen planer om å komme hit noe mer. Jeg er ferdig her for godt. Jeg føler på meg at når jeg sitter i bilen imorgen på vei hjem , så kommer jeg bare til å smile. Fordi jeg endelig er ferdig med Sykkylven og fordi jeg da får alle tinga mine hjem til Vanylven.
Da er det jo for meg bare å flytte alle tinga mine rett ned i huset hvor jeg skal bo fremover. Da er det bare å begynne å pakke ut der, lage mitt system på ting og lage det til slik jeg vil. Jeg kjenner jeg gleder meg noe sykt til å få gjort det. Men den gleden er likevel ingenting i forhold til hvor mye jeg gleder meg til å bli ferdig med Sykkylven .

Det minker på dagene også nå. Dagene til jeg setter meg på flyet mot Kristiansand. Det minker på dagene til jeg endelig får være sammen med kjæresten og får en og en halv måned sammen med han. Jeg gleder meg mer og mer for hver dag som går. Og når jeg ikke kan være der sammen med han , så er Skype flittig brukt. Når vi ikke kan sove ved siden av hverandre i samme seng, nei da sover vi med dataen ved siden av oss og cammen på. Når vi ikke kan være på cam med hverandre, nei da ringer vi til hverandre. Vi har funnet vår måte å komme oss gjennom dagene uten hverandre. Vi har funnet vår måte å gjøre savnet litt mindre på. Men selvsagt så er savnet enormt stort og jeg gleder meg som bare det til å endelig kjenne det savnet forsvinne , og bare springe rett inn i armene til gutten min når han henter meg på flyplassen.
Avstandsforhold er aldri enkelt har vi funnet ut. Men er kjærligheten sterk nok så klarer vi oss gjennom det. Og det er akkurat det jeg og Robin gjør. Vi klarer oss og vi kommer oss gjennom dagene.

Bildet er tatt fra den leiligheten jeg bodde i da jeg bodde i Sykkylven.

Jeg vet at jeg ikke er rette personen til å skrive det her. At nikotin er avhengighetsskapende. Jeg vet jo det så alt for godt selv.
Jeg er jo selv en av mange som er avhengige av nikotin. Som må ha det iløpet av dagen.

Med meg så begynte det hele i 13års alderen. Da jeg fikk prøve røyk av stesøskenbarnet mitt. Jeg merket fort den avlsappende effekten røyk hadde og det ble til at jeg bare fortsatte. Men etter en stund så prøvde jeg å slutte. Gikk mer over til festrøyking. Jeg har vært en del av og på. Byttet litt på å røyke fast og røyke på fest.

I julen så hadde jeg det tøft. Ting var vanskelig og jeg måtte ha noe som kunne roe meg ned. Og jeg ville jo ikke lange alle problem , tanker og følelser over på vennene mine for at det skulle få meg til å føle meg bedre. Så derfor tok jeg frem røyken igjen. Og nok en gang så merket jeg den roende og avslappende effekten det hadde på meg. Det var vel da jeg skjønte at det hjalp meg mye i hverdagen. Jeg var igjen avslappet og gikk ikke lenger rundt og konstant tenkte på vonde ting , vonde følelser og vonde minner. Angsten slapp litt mer taket og jeg kunne slappe mye mer av.

Men for ikke så lenge siden så fikk jeg prøve snus. Og det er så mye mer avhengighetsskapende enn røyk. Nå får jeg noia om jeg begynner å gå tom for snus. Har jeg valget mellom snus og røyk , så velger jeg snus. Kanskje er det fordi den smaker mint , fordi den ikke er like sterk som røyken. Men jeg må ha det fordi om. Nikotin er et farlig monster , som gjør det det kan for å få deg avhengig.

Og jeg ?
Jeg har blitt avhengig.

Jeg vet jo så godt alle farene med nikotin. Jeg vet hva snus gjør med kroppen , jeg vet hva røyk gjør med kroppen. Jeg vet at det er som å kaste penger ut vinduet. Men egentlig , så bryr jeg meg ikke så mye om det. Det er noe jeg må ha og det er noe jeg vil ha. Så får det være så mye bortkastet penger som det vil.

Da farmor og farfar fant ut at jeg snuste , så begynte farfar å skulle regne ut hvor mye penger jeg kastet bort. Jeg klarte ikke å bry meg så mye om det. Jeg lar folk si det de vil. Nikotin er noe jeg vil ha og noe jeg må ha.
Men likevel , så kjøper jeg ikke røyk til andre enn meg selv. Jeg oppfordrer aldri folk til å begynne med hverken snus eller røyk. Jeg sier til folk at de ikke må begynne med det. Om noen under 18 spør meg om de kan få røyk , så sier jeg nei uten å tvile. Jeg vet så godt hvordan det er , og jeg vil ikke at andre skal begynne. Det er vel derfor jeg begynte det innlegget her på den måten jeg gjorde. Med å si at jeg ikke er rette personen til å si det jeg sier , siden jeg selv er avhengig av det.

Bildet er ikke det aller beste bildet , men det er likevel det beste bildet jeg har. Det er nemli den snusen der jeg har blitt avhengig av. Det er den snusen der jeg må ha.

At utmattelsen har blitt en stor del av hverdagen merker jeg godt. Det eneste jeg vil er å sove. Om jeg legger meg tidlig om kvelden , så må jeg likevel ha på vekkerklokke for å klare å våkne i normal tid. Noe jeg trodde skulle fungere fint idag. Men neida. Jeg hadde skrudd av vekkerklokken i søvne , fortsatt å sove , og våknet ikke før klokken var 12 idag. Noe som vil si over 12 timer med søvn.
Men derimot så fungerer jeg fint idag i forhold til igår. Gårsdagen var et mareritt og den endte med et migreneanfall fra en annen verden. Men etter å ha tatt både migrene medisin , paracet og smertestillende så ble jeg såpass bra at jeg klarte å sove.

Og allerede før jeg våknet idag så hadde kjæresten sett på meg at jeg hadde vondt. Han såg det at jeg hadde ganske vondt og selv om han håpte det ikke stemte , så hadde han nok rett. Smertene er der idag også de. Noe som er litt både og. Det passet litt greit siden jeg hadde et møte på NAV idag. Men samtidig så passer det aldri med smertene. Jeg klarer meg så fint uten de , men samtidig så kan jeg jo ikke styre når de kommer, når de skal dra og hvor intense de skal være. Nav møtet gikk forreste helt greit det. Det var første møtet etter jeg flyttet hjem og saksbehandleren var grei selv om jeg har hørt mye negativt om henne. Da jeg satt på møtet så kjente jeg utmattelsen ble større og sterkere. Til slutt slet jeg virkelig med å holde oppe øynene. Var helt utslitt. Men til slutt ble møtet ferdig ,jeg kom meg hjem og jeg fikk i meg litt mat. Maten hjalp ikke noe på verken kvalmen eller utmattelsen , men mat er jo noe man må ha likevel.

Etter det har jeg egentlig bare brukt dagen på å betale noen regninger , og hørt musikk. Nå venter jeg vel bare på at kjæresten skal komme hjem så jeg får snakke med han igjen. Planen var vel at jeg skulle prøve å gå en tur idag også siden det var sol når jeg våknet. Men nå er det overskyet og jeg venter vel bare på at regnet skal komme. Håper virkelig det snart blir sol og fint ute igjen såpass at jeg iallefall kan få vasket bilen. Det å ha hvit bil er ikke noe ideelt. Den blir jo så fort skitten.
Tenkte jeg skulle se over fargekartet som bror har også og prøve å finne ut hvilken farge jeg skal lakke bilen. Første planen var faktisk å lage rosa viper striper på den og rosa felger. Men nå vurderer jeg bare å lakke hele bilen. Hvordan det ender opp til slutt vet jeg ikke enda , så dere må nesten bare vente å se.

Fredag tenkte jeg å ta meg en tur til Sykkylven , pakke ned alle tingene mine (igjen) og få de hit. Føler jeg må gjøre det snart såpass at onkel kan få begynne å tømme huset og gjøre det klar for salg. Han skal jo selge huset som han bor i nå , men først og fremst så må jo jeg få henta alle tinga mine. Og siden jeg likevel ikke har noe å gjøre i helgen , så tenkte jeg jo at jeg kan gjøre det da. Tror vel egentlig at det skal være fort gjort å få pakket sammen siden de fleste tinga fortsatt er i flyttekasser. Men jeg kjenner jeg bare gleder meg mer og mer til å få alle tinga ut av flyttekassene.

Hvilken farge tror dere hadde passet til rotta ?

Ute regner eller hagler det. Kroppen er tung , smertene sterke. Det er lenge siden jeg har følt det sånn nå. At kroppen er så tung , at ingenting henger med eller fungerer som det skal. Hver minste ting jeg må gjøre må jeg bruke alle krefter jeg har. Hvert minste skritt jeg tar føles ut som bly. Hver eneste lille ting frembringer en kvalme som gir meg lyst å springe på badet med en gang.
Det er lenge siden jeg har kjent kroppen fungere så dårlig. Lenge siden utmattelsen har vært så stor at jeg bare har lyst å sove. For det er jo det kroppen vil. Sove. Igår kveld la jeg meg til å sove i 7 tiden. Våknet så vidt i 11 tiden. Før jeg sov videre til pappa vekte meg klokken 8 idag. Sovnet på sofaen etter det og sov en times tid.
Jeg hater det når utmattelsen blir så stor. Når det eneste jeg orker og har energi til er å sove. Eller det blir vel feil å si at jeg har energi til å sove , for energi er noe jeg ikke har i det hele tatt. Det finnes ikke. Så jeg tror nok det her kommer til å bli en lang dag. En dag med mye gjesping iallefall.

Jeg klarer ikke en gang å finne den energien jeg trenger for å trykke ned tastene på dataen. Det blir bare skrivefeil hele tiden og det gjør det vanskeligere å skulle skrive et blogg innlegg.
Hunden sitter ved beina mine, klar til å hoppe opp på fanget mitt og få kos. Men jeg har ikke energi eller krefter til å skulle klappe han nå. Jeg har ikke det jeg trenger til å gi han kos og oppmerksomhet. Det er som om jeg har mer enn nok med meg selv nå.

Glasset med drikke i må jeg holde med to hender. Eller så risikerer jeg at det sklir ut av hånden og ned på gulvet. Det å skulle kjøre bil er vanskelig,  for jeg sliter med å få den i rett gir. Det er vel derfor jeg er glad for at det ikke er så lenge siden jeg ryddet rom. For å gjøre det idag er totalt uaktuelt. Har rett og slett nok med meg selv nå.
Jeg prøver så godt jeg kan å unngå å ta smertestillende. Blir bare mer sløv av de siden de fungerer så bra. Så det er vel siste utvei. Så gjenstår det å se hvor lenge jeg klarer det da. Hvor lang tid det går før utmattelsen tar overhånd igjen , gjenstår å se.

Egentlig så håper jeg bare at denne dagen går fort , sånn at jeg snart kan legge meg å sove igjen.

Hove festivalen er en festival jeg alltid har hatt lyst å dra på. En festival jeg alltid har hatt lyst å oppleve. Nå har faktisk blogg.no et samarbeid med Libresse der de deler ut festivalpass til deg og tre venner. Selvsagt meldte jeg meg på i håp om at jeg kanskje vinner og at jeg da kan få oppleve det å dra på Hove. I år er det mange bra band som spiller der og det kommer nok til å bli mye bra liv.
Enda artigere hadde det nok vært om jeg kunne få dra dit sammen med kjæresten og to gode venner.

Trykk HER eller på bildet over for å delta!

At motivasjonen til å blogge er lik null , har dere vel merket alle sammen. Vet rett og slett ikke hva jeg skal skrive om.
Dagen idag har jeg egentlig brukt på å gjøre minst mulig. Har snakket mye med kjæresten på skype , og jeg gleder meg mer og mer til den 14.Juni. Det er nemlig den dagen jeg setter meg på flyet for å dra ned å besøke han. Da får jeg 1,5 måned sammen med kjæresten og jeg gleder meg utrolig mye.

Utenom det så har jeg nå vært å hentet lillebror på fest.. Synes det er ganske greit å hente han for da vet jeg iallefall at han kommer seg trygt hjem. Og siden det var arrangement på puben så tok vi oss like så godt en liten rånerunde og fikk ristet ut litt vett fra hodet. Det føles iallefall sånn etter å ha skrudd opp anlegget. Og siden jeg nå bare venter på at kjæresten skal komme hjem så jeg får snakke litt mer med han før jeg sovner så koser jeg meg med en shaker. Har fått helt hekta på det nå. Det er jo så godt.

Jeg satser på jeg snart får noe mer å blogge om. Så får dere iallefall noe å lese på .
Og siden det innlegget her handler mest om kjæresten og hvor utrolig mye jeg gleder meg til å se han den 14.Juni , så legger jeg ved et bilde av han som jeg har redigert.
Han har forsovidt sagt det er greit at jeg legger ut noen få bilder av han av og til , så da ble det den gangen her. Så blir det nok en liten stund til neste gang dere ser noen bilder av Robin :)
Om noen skulle lure , så har vi nedtellinga. Nå er det bare 39 dager igjen :)

Nå har jeg vært på besøk hos Ida en ukes tid , men bestemte meg for å dra hjem idag.
De siste to dagene har jeg egentlig brukt på å redigere litt bilder. Jeg synes jo det er utrolig artig å kunne redigere bilder , og like artig å kunne prøve seg frem med forskjellige innstillinger.

Gutten min <3 Jeg elsker deg.

Det var tre av bildene jeg har redigert den siste tiden. Blir nok flere fremover tenker jeg.